Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
698 treff

Bokmålsordboka 349 oppslagsord

betydelig

adjektiv

Uttale

betyˊdeli

Opphav

av bety

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • en betydelig forfatter
  2. Eksempel
    • en betydelig sum penger;
    • en betydelig fordel
    • brukt som adverb:
      • det hjalp betydelig på humøret;
      • en betydelig større sum
Artikkelside

kong Salomo og Jørgen hattemaker

Betydning og bruk

en betydelig og en ubetydelig person;
Eksempel
  • også bak fengselsmurene er det forskjell på kong Salomo og Jørgen hattemaker;
  • det var en budrunde mellom kong Salomo og Jørgen hattemaker
Artikkelside

det er forskjell på kong Salomo og Jørgen hattemaker

Betydning og bruk

det er forskjell på en betydelig og en ubetydelig person;
Artikkelside

fosse fram

Betydning og bruk

gjøre eller få betydelig framgang;
Se: fosse
Eksempel
  • partiet fosser fram
Artikkelside

betraktelig

adjektiv

Uttale

betrakˊteli

Opphav

fra tysk ‘stor nok til å komme i betraktning’

Betydning og bruk

temmelig stor;
betydelig
Eksempel
  • det er snakk om betraktelige summer
  • brukt som adverb:
    • hun er betraktelig bedre
Artikkelside

vesentlig

adjektiv

Opphav

fra lavtysk eller tysk

Betydning og bruk

  1. som har stor betydning;
    viktig
    Eksempel
    • skille mellom vesentlige og uvesentlige ting;
    • en vesentlig innvending;
    • et spørsmål av vesentlig betydning
  2. svært stor;
    størsteparten
    Eksempel
    • en vesentlig del av inntektene
  3. brukt som adverb: for det meste;
    Eksempel
    • de frammøtte var vesentlig turister
  4. brukt som gradsadverb: i høy grad;
    Eksempel
    • inntektene blir vesentlig større i år

Faste uttrykk

  • i alt vesentlig/i det vesentlige
    i hovedsak;
    stort sett
Artikkelside

stor

adjektiv

Opphav

norrønt stórr

Betydning og bruk

  1. motsatt liten;
    svær, av betydelig omfang
    Eksempel
    • en stor flokk, familie;
    • gjøre store øyne – av forundring, redsel og lignende;
    • et stort hjerte – godt, varmt;
    • et stort smil – bredt;
    • de største landene i verden;
    • i de større kommunene – temmelig store;
    • en stor by;
    • være stor for alderen;
    • vokse seg stor og sterk;
    • store hus
    • som substantiv:
  2. Eksempel
    • gjøre noen en stor tjeneste;
    • subst: kjøpe inn i stort;
    • i stor målestokk;
    • en større lekkasje – temmelig stor;
    • stor forskjell;
    • en stor del av innbyggerne;
    • tjene store penger;
    • Norge har vært en stor eksportør av tørrfisk;
    • en stor bedrift
    • viktig, vesentlig
      • bruke store ord – sterke;
      • (ikke) ha store tanker om noe(n) – høye;
      • med største fornøyelse;
      • en stor glede, sorg;
      • arbeide for større rettferdighet;
      • i store trekk;
      • trekke opp de store linjene;
      • en stor dag;
      • det store spørsmål er...;
      • tidens store politiske spørsmål
    • som adverb:
      • dominere stort;
      • glede seg stort over, til noe
    • ved angivelse av beløp, mål, vekt:
      • hvor stor ble fangsten?
      • huset er 104 m2 stort;
      • et beløp, stort kr 45 000,-
    • med nektelse:
      • han kan ikke være stort over 20 år;
      • ikke se stort annet enn svarte skogen;
      • ikke spise stort;
      • det var ikke (noe) større med snø
  3. i musikk:
  4. som har høy (sosial) stilling
    Eksempel
    • han er blitt en stor mann
    • berømt, dyktig
      • en av våre største skuespillere;
      • det blir nok noe stort av henne;
      • en stor vitenskapsmann, forfatter, idrettsmann
  5. Eksempel
    • holde en stor middag, et stort selskap;
    • (ikke) være stort vant
    • ikke smålig
      • være stor nok til å innrømme en feil;
      • se stort på det
    • ordentlig, riktig
      • du er en stor tosk, en stor unge
    • full, hel (1
      • i det store og hele;
      • det store tomrom;
      • den store kjærligheten
    • god
      • du store Gud, kineser, min

Faste uttrykk

  • store og små
    voksne og barn
  • store oktav
    oktav (2) under lille oktav og to oktaver under enstrøken oktav
  • være stor i kjeften
    bruke sterke ord;
    være skrytete
  • være stor på det
    være kry eller overlegen
Artikkelside

høy 2, høg

adjektiv

Opphav

mellomnorsk høg, påvirkning fra østnordisk; jamfør norrønt hár

Betydning og bruk

  1. som når et langt stykke oppover (i vertikal retning);
    som har stor høyde (2, 1)
    Eksempel
    • et høyt gjerde;
    • høye bølger;
    • han er høyere enn henne;
    • verdens høyeste fjell;
    • treet er 10 m høyt
    • brukt som adverb
      • hoppe høyt av glede
  2. som er langt oppe, i stor vertikal avstand oppover (sett eller regnet fra et visst nivå)
    Eksempel
    • et høyt punkt
    • brukt som adverb
      • sola står høyt på himmelen;
      • høyt oppe på veggen;
      • høyt henger de og sure er de, sa reven om rognebærene
  3. som ligger langt oppe på en tenkt eller eksisterende skala;
    tallmessig stor eller betydelig
    Eksempel
    • høy temperatur;
    • høy kvalitet;
    • høye utgifter;
    • nå en høy alder;
    • ha høyt blodtrykk;
    • et høyt nummer
    • brukt som adverb
      • være høyt begavet
  4. om lyd: som ligger langt oppe på toneskalaen;
    Eksempel
    • en høy tone
  5. om lyd: sterk, kraftig
    Eksempel
    • høy musikk;
    • snakke med høy stemme
    • brukt som adverb
      • lese høyt;
      • rope høyt om hjelp
  6. med rang eller posisjon over andre
    Eksempel
    • ha høy rang;
    • ha et høyt verv i organisasjonen;
    • ha høye tanker om seg selv
  7. ruset av narkotisk stoff, særlig hallusinogener
    Eksempel
    • bli høy på amfetamin

Faste uttrykk

  • gå noen/noe en høy gang
    kunne måle seg med eller overgå noe eller noen
    • hun går sine forgjengere en høy gang;
    • en vin som går mange dyre Bordeaux-viner en høy gang
  • ha høye tanker om noe/noen
    tro godt om og ha store forventninger til noe eller noen
    • manageren har høye tanker om spilleren;
    • jeg hadde høye tanker om meg selv
  • høy og lav
    folk fra forskjellige sosiale lag
    • hun er populær blant høy og lav
  • høy og mørk
    • høyvokst og mørkhåret
      • en høy og mørk kjekkas
    • selvsikker og pågående
      • hun er høy og mørk på likestillingens vegne
  • høy på pæra
    overlegen
  • høye skuldre
    det å være anspent og stresset
    • de har høye skuldre før opprykkskampen;
    • hun går med høye skuldre og er bekymret
  • høyere makter
    guddommelige makter
    • tro på høyere makter
  • høyere utdanning
    utdanning ut over videregående skole
  • høyt og lavt
    overalt
    • lete høyt og lavt etter noe;
    • de er på farten høyt og lavt i byen og omlandet
  • høyt oppe og langt nede
    med vekslende sinnsstemning
  • høyt på strå
    med høy sosial stilling
  • høyt spill
    spill med stor innsats;
    dristig spill
  • høyt under taket
    • med stor avstand fra gulv til tak
      • det er høyt under taket i atelieret
    • preget av toleranse
      • det skal være høyt under taket i dette partiet
  • i høy grad
    på alle måter
    • krisen påvirker i høy grad markedet
  • ikke være høy i hatten
    føle seg redd eller underlegen
    • han er ikke like høy i hatten nå!
    • hun følte seg ikke særlig høy i hatten da hun så folkemengden
  • på høy tid
    i siste liten;
    på tide
  • sette noe/noen høyt
    sette pris på noe eller noen;
    verdsette
    • vi setter idealene våre høyt;
    • han setter vennen høyt
  • sette seg på sin høye hest
    opptre hovent, overlegent
Artikkelside

hattemaker

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør -maker (1

Betydning og bruk

person som lager hatter;
jamfør modist

Faste uttrykk

  • det er forskjell på kong Salomo og Jørgen hattemaker
    det er forskjell på en betydelig og en ubetydelig person
  • kong Salomo og Jørgen hattemaker
    en betydelig og en ubetydelig person;
    jamfør det er forskjell på kong Salomo og Jørgen hattemaker
    • også bak fengselsmurene er det forskjell på kong Salomo og Jørgen hattemaker;
    • det var en budrunde mellom kong Salomo og Jørgen hattemaker
Artikkelside

fosse

verb

Betydning og bruk

Eksempel
  • vannet fosser

Faste uttrykk

  • fosse fram
    gjøre eller få betydelig framgang
    • partiet fosser fram
Artikkelside

Nynorskordboka 349 oppslagsord

viktig

adjektiv

Opphav

frå lågtysk; same opphav som vektig

Tyding og bruk

  1. som har mykje å seie;
    Døme
    • ei viktig avgjerd, melding;
    • alt er ikkje like viktig;
    • rett stell er viktig
Artikkelside

skup, scoop

substantiv inkjekjønn

Uttale

skuˊp

Opphav

av engelsk scoop

Tyding og bruk

  1. det at ei avis eller ein journalist kjem først med eit (viktig) nyhende
    Døme
    • saka om den korrupte politikaren var eit skup;
    • biletet paparazzoen tok, var eit skikkeleg skup
  2. det at ein får tak i, finn eller kjøper noko særs verdifullt, sjeldan eller liknande;
    Døme
    • det var eit skup å få tak i den kjende musikaren til jazzfestivalen;
    • eg gjorde eit skup på loppemarknaden
Artikkelside

trekk 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

av trekkje

Tyding og bruk

  1. det å trekkje eller føre noko i ei eller anna retning
    Døme
    • trekket i motoren
  2. det at dyr, fuglar eller insekt flyttar seg til nye eller andre stader i flokk;
    jamfør trekkfugl
    Døme
    • eit trekk av gås
  3. noko som dreg eller haler noko framover
    Døme
    • trekket var ute av drift
  4. val eller handling til eiga føremon;
    Døme
    • vente på neste trekk frå motparten;
    • finne eit lurt trekk;
    • gjere eit vinnande trekk på sjakkbrettet
  5. noko som kjenneteiknar noko;
    Døme
    • eit karakteristisk trekk ved nokon;
    • eit ansikt med reine trekk;
    • eit viktig trekk ved utviklinga;
    • spreidde trekk frå kulturlivet
  6. måte å leggje fram noko på
    Døme
    • skildre noko i grove trekk;
    • eg kan berre historia i korte trekk
  7. det å trekkje frå eller setje ned;
    Døme
    • få trekk i løna;
    • skihopparen fekk trekk for stygt nedslag
  8. stoff som dekkjer og vernar;
    Døme
    • setje nytt trekk på sofaen;
    • miste trekket på paraplyen
Artikkelside

treffpunkt

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. punkt der noko råkar
    Døme
    • finne treffpunktet til prosjektilet
  2. stad eller høve for treff (3);
    Døme
    • eit viktig treffpunkt for folkemusikarar
Artikkelside

nokon

determinativ kvantor

Opphav

norrønt nǫkkurr, samandrege av urnordisk ne-wait-ek-hwarjar ‘ikkje veit eg kven’

Tyding og bruk

  1. ein eller annan, eit eller anna;
    ein viss, einkvan;
    somme, visse
    Døme
    • er det nokon kiosk i nærleiken?
    • treng du noka ny skjorte?
    • finst det noko svar?
    • har du vore der nokon gong?
    • du må ikkje gå nokon stad!
    • eg har ikkje høyrt nokon ting;
    • har du nokon som helst grunn til å klage?
    • dei kjøpte nokre pærer
    • brukt som substantiv:
      • det er noko i vegen med bilen;
      • det hende meg noko underleg i går;
      • nokre var samde, andre protesterte;
      • det er nokon som spør etter deg
  2. kven som helst (annan);
    kvar ein;
    alle
    Døme
    • ho syng så godt som nokon;
    • ho arbeidde hardare enn nokon mann
  3. om mengd, omfang, tal, grad eller liknande: ein del, litt;
    atskilleg, monaleg
    Døme
    • i nokon grad;
    • er 50 år nokon alder?
    • ha noko pengar;
    • ein noko eldre bil;
    • det er ikkje noko att av kaka;
    • kva er dette for noko?
    • noko rart noko;
    • det er da enda noko;
    • det hjelpte nok noko;
    • ho er ikkje noko tess;
    • stakken er noko for sid;
    • har du sett noko til han?
  4. brukt i utrop med ‘for’
    Døme
    • for noko tull!
    • for nokre bilar dei har!

Faste uttrykk

  • det er noko med alt
    ingen ting er utan lyte
  • ikkje bli noko av
    ikkje hende;
    ikkje bli gjennomført
    • festen vart ikkje noko av
  • ikkje nokon
    ingen
  • noko av ein
    langt på veg ein;
    ein nokså stor
    • han var noko av ein luring;
    • det er noko av eit mirakel at desse landa aldri har vore i krig med kvarandre
  • noko til
    litt av ein;
    ein retteleg
    • vere noko til kar
  • nokon ein
    ein eller annan
  • nokon gong
    • ein eller annan gong;
      nokosinne
      • har du vore der nokon gong?
    • brukt i uttrykk for jamføring og forsterking
      • beste resultat nokon gong;
      • har du nokon gong sett maken?
  • nokon kvar
    alle, dei fleste
    • slikt kunne hende nokon kvar
  • nokre hundre
    i eit tal som er meir enn to hundre
    • dette hende for nokre hundre år sidan
  • nokre tusen
    i eit tal som er meir enn to tusen
    • dette gjeld kanskje nokre tusen menneske
  • vere noko
    ha ein viktig eller sentral sosial posisjon
    • alle som er noko i musikkbransjen, kom på hagefesten
  • vere noko i noko
    vere til dels rett
    • er det noko i det dei seier?
Artikkelside

salspitsj, salspitch

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

forsøk på å selje noko med ein pitsj
Døme
  • ein god salspitsj er viktig
Artikkelside

standardutgåve

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. utgåve av eit (viktig) litterært verk med ei innleiing, kommentarar til teksten og opplysningar av ymse slag
  2. vare eller teneste utan ekstrautstyr;
Artikkelside

stamveg

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

hovudåre (2) for vegtrafikk;
viktig hovudveg
Artikkelside

stamrute

substantiv hokjønn

Opphav

av stam- og rute (2

Tyding og bruk

større hovudrute for ferdsel med buss, tog, båt, fly og annan trafikk som går i rute (2, 1)
Døme
  • bussruta er ei viktig stamrute mellom aust og vest
Artikkelside

stabilisator

substantiv hankjønn

Uttale

stabilisaˊtor eller  i fleirtal: stabilisaˊtorar eller stabilisatoˊrar

Opphav

av stabilisere

Tyding og bruk

  1. apparat eller innretning som held ein rørleg gjenstand meir stabil eller i ro
    Døme
    • fly og båtar har stabilisatorar;
    • kameraet har innebygd stabilisator
  2. tilsetjingsstoff som skal hindre uynskte kjemiske eller fysiske endringar
  3. noko eller nokon som gjer noko meir stabilt eller roleg
    Døme
    • landet spela ei viktig rolle som stabilisator i regionen
Artikkelside
Side 1 av 35