Avansert søk

125 treff

Bokmålsordboka 61 oppslagsord

betong

substantiv hankjønn

Uttale

betånˊg

Opphav

gjennom fransk; fra latin bitumen ‘jordbek, asfalt’

Betydning og bruk

byggemateriale av sement, sand, vann og pukkstein eller singel
Eksempel
  • en bygning i glass og betong

Faste uttrykk

  • armert betong
    betong med innstøpte stålstenger

 4

adjektiv

Opphav

norrønt rár

Betydning og bruk

  1. som ikke er (tilstrekkelig) kokt eller stekt
    Eksempel
    • rå fisk;
    • brødet var rått inni
  2. våt (tvers gjennom);
    Eksempel
    • rå tåke;
    • veden er rå
  3. som ikke er bearbeidet eller foredlet;
    Eksempel
    • rå huder;
    • bygget hadde vegger og tak i rå betong
  4. Eksempel
    • være plump og rå;
    • en rå latter;
    • en rå vits
    • brukt som adverb:
      • le rått
  5. Eksempel
    • være rå og hjerteløs;
    • et rått ran;
    • de brukte rå makt for å få gjennom viljen sin
    • brukt som adverb:
      • flere førere kjører rått i trafikken
  6. Eksempel
    • en rå pris
  7. Eksempel
    • en målvakt med en rå reaksjonsevne;
    • sistehoppet hans var helt rått
    • brukt som adverb:
      • ha det rått morsomt

Faste uttrykk

  • rått parti
    konkurranse der den ene parten er uten sjanse til å vinne
  • sluke rått
    godta noe kritikkløst
    • de sluker rått alt hun sier

slemme

verb

Opphav

av tysk schlämmen, opprinnelig ‘rense for slam’

Betydning og bruk

  1. skille grovere og finere deler i stoff, pulver og lignende ved å blande det i væske slik at de grove delene bunnfeller seg først
  2. dynke eller smøre en blanding av sement og vann eller tynn mørtel på mur eller betong;

tobb, tobbe 1

substantiv hankjønn

Opphav

fra engelsk tub ‘bøtte, kar’

Betydning og bruk

kasse eller beholder til å laste og losse malm, kull, betong og lignende med

sement

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin ‘tilhogd stein’, av caedere ‘hogge’

Betydning og bruk

  1. pulver som blir framstilt ved brenning og finmaling av kalkstein og leire og brukes som bindemiddel i betong og mørtel
  2. noe som er støpt med sement (1);
    Eksempel
    • hun falt rett ned på sementen

stein 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt steinn; jamfør stein (2

Betydning og bruk

  1. fast og hardt mineralsk materiale som fins i store og små stykker i jordskorpa;
    til forskjell fra jord (3), sand (1) og grus
    Eksempel
    • grave seg ned til stein;
    • bryte stein
  2. blokk eller klump av stein (1, 1)
    Eksempel
    • kaste stein;
    • få stein i skoen;
    • hoppe fra stein til stein over elva;
    • steinene raste ned fjellsiden
  3. stykke som er tilhogd av stein (1, 1) eller laget av betong, tegl eller lignende og brukt til et bestemt formål
    Eksempel
    • reise en stein på graven;
    • legge ny stein på taket

Faste uttrykk

  • bygge/legge stein på stein
    arbeide tålmodig for å nå et mål
    • jentene bygger stein på stein for å nå målet;
    • derfra har vi lagt stein for stein
  • en skal ikke kaste stein når en sitter i glasshus
    en bør ikke kritisere andre for noe en selv kan kritiseres for
  • erte på seg en stein
    terge så selv den roligste mister tålmodigheten
  • falle en stein fra noens hjerte
    bli fri fra en tung byrde (2)
    • med den forklaringen falt en stein fra hjertet mitt
  • få en stein til å gråte
    få selv den mest ufølsomme til å føle medynk
  • ha et hjerte av stein
    være svært hardhjertet
  • hard som stein
    svært hard
  • hogd/skrevet i stein
    umulig å endre
    • planen er ikke hogd i stein;
    • boken gir ingen svar skrevet i stein
  • ikke være stein tilbake på stein
    være fullstendig ødelagt
  • kaste den første steinen
    være den første til å fordømme eller kritisere
  • kaste stein i glasshus
    kritisere noen for noe en selv har gjort feil
    • det er altfor lett å kaste stein i glasshus
  • legge stein til byrden
    øke vanskene for andre
    • hun vil ikke legge stein til byrden for dem som har det tøft
  • snu hver stein
    undersøke nøye;
    belyse hver detalj
  • sove som en stein
    sove tungt
  • steiner for brød
    noe verdiløst i stedet for noe nyttig

veidekke, vegdekke

substantiv intetkjønn

Opphav

av dekke (1

Betydning og bruk

øverste del av en veikonstruksjon
Eksempel
  • veidekke av grus;
  • fast veidekkedekke av asfalt, oljegrus eller betong

støpe, støype

verb

Opphav

norrønt steypa, kausativ til stupe

Betydning og bruk

  1. la flytende masse størkne i en form
    Eksempel
    • støpe knapper, kuler, lys;
    • støpe vegger, kjellergolv (av betong)
    • i overført betydning:
      • dressen sitter som støpt;
      • stoffet må støpes om i en dramatisk form;
      • støpe alle i samme formensrette
  2. sette inn på riktig plass
    Eksempel
    • materialet er støpt innsatt på plass, for eksempel i et arkiv

sand

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt sandr

Betydning og bruk

  1. små, harde korn av forvitrede bergarter
    Eksempel
    • fin sand;
    • betong lages av sand og sement

Faste uttrykk

  • bygge sitt hus på sand
    etablere noe på sviktende grunnlag
  • løpe ut i sanden
    ikke føre til noe
  • sand i maskineriet
    noe som får for eksempel et arbeid eller en prosess til å gå tungt og trått
  • selge sand i Sahara
    selge vanskelig omsettelige varer
  • stikke hodet i sanden
    ikke ville se ubehagelige sannheter i øynene
  • strø sand på
    passivt godkjenne det som andre har bestemt

pusse 1

verb

Opphav

av tysk putzen

Betydning og bruk

  1. gjøre ren (og blank);
    rense
    Eksempel
    • pusse vinduer;
    • hun pusser tennene;
    • vi har pusset sølvtøyet;
    • han måtte pusse nesen
  2. stryke puss (1, 3) på mur eller betong

Faste uttrykk

  • pusse opp
    sette i stand
    • det gamle huset ble pusset opp
  • pusse på
    rette eller pynte på
    • språket kunne vært pusset på

Nynorskordboka 64 oppslagsord

betong

substantiv hankjønn

Uttale

betånˊg

Opphav

gjennom fransk; frå latin bitumen ‘jordbek’

Tyding og bruk

byggjemateriale av sement, vatn, sand og pukkstein eller singel
Døme
  • huset er bygd i betong

Faste uttrykk

  • armert betong
    betong med innstøypte stålstenger

skal

substantiv inkjekjønn

Opphav

samanheng med skjel

Tyding og bruk

  1. hornaktig hylster kring kroppen hos virvellause dyr eller egg
    Døme
    • store, svarte skjel med tjukt skal;
    • dei fann skal frå små sjødyr
  2. ytste laget på frukt, frø eller grønsak
    Døme
    • agner og skal;
    • ha rive skal av ein appelsin i røra
  3. Døme
    • eit skal av betong
  4. flak av noko hardt
    Døme
    • slå eit skal av tanna
  5. i overført tyding: stengsel som vernar mot omverda
    Døme
    • han gjekk inn i skalet sitt
  6. i overført tyding: noko tomt og innhaldslaust
    Døme
    • utan kultur er byen eit tomt skal
  7. i fysikk: elektronskal

betongbygg

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

slipe

slipa

verb

Opphav

truleg frå lågtysk; jamfør norrønt slípari ‘slipar’

Tyding og bruk

  1. kvesse reiskap med egg (1, 1))
    Døme
    • ho sliper ljåen med brynet;
    • saksa treng å bli slipt snart
  2. glatte;
    pusse
    Døme
    • slipe diamantar;
    • vi må slipe sparkelen
    • brukt som adjektiv:
      • golvet er slipt betong
  3. male trevyrke til tremasse
  4. i overført tyding: finpusse (2)
    Døme
    • ho bør slipe songrøysta si litt

Faste uttrykk

  • slipe av/bort
    • pusse vekk
      • serienummeret på sykkelen var slipt bort
    • fjerne (noko som er uynskt)
      • dei har begge slipt av dei skarpaste kantane etter mange års ekteskap
  • slipe knivane
    gjere seg klar til kamp
    • partia sliper knivane før valkampen

slemme 1

slemma

verb

Opphav

av tysk schlämmen opphavleg ‘reinse for slam’

Tyding og bruk

  1. skilje grovare og finare delar i stoff, pulver og liknande ved å blande det i væske slik at dei grove delane botnfeller seg først
  2. dynke eller smørje ei blanding av sement og vatn eller tynn mørtel på mur eller betong;

tobb

substantiv hankjønn

Opphav

frå engelsk tub ‘kar’

Tyding og bruk

kasse eller behaldar til å laste og losse malm, kol, betong og liknande med

kasse

substantiv hokjønn eller hankjønn

Opphav

gjennom tysk, frå italiensk; av latin capsa, samanheng med capere ‘ta, romme’

Tyding og bruk

  1. (oftast firkanta) behaldar av tre, metall, plast eller liknande av varierande storleik;
    stor øskje
    Døme
    • ei kasse øl;
    • dei pakka bøkene i kasser
  2. noko som minner om forma av ei kasse
    Døme
    • bilen er ei gammal kasse;
    • bydelen er berre store kasser av betong
  3. noko som omgjev eller beskytter noko
  4. rom eller stad for inn- og utbetalingar i butikk, bank, kontor eller liknande
    Døme
    • sitje i kassa
  5. forråd av pengar;
    kassaapparat, pengeskrin
    Døme
    • ho tel opp kassa;
    • dei stal av kassa
  6. middel eller fond for medlemene i ein institusjon eller til samfunnsføremål

Faste uttrykk

  • ebbe i kassa
    lite pengar;
    pengemangel
    • det er ebbe i kassa, så det var ikkje pengar til røyk
  • per/pr. kasse
    • som har pengar
    • som føler seg i form;
      som er i orden
      • ho kjenner seg ikkje per kasse i dag;
      • uttalen er ikkje heil per kasse;
      • ho er alltid per kasse når det gjeld mote
  • spytte i kassa
    gje økonomisk støtte;
    spytte i børsa
    • fleire investorar spytta i kassa for å sikre det lokale museet

sement

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin ‘grovt tilhoggen stein’, av caedere ‘hogge’

Tyding og bruk

  1. pulver som blir framstilt ved brenning og finmaling av kalkstein og leire og blir brukt som bindemiddel i betong og mørtel
  2. noko som er støypt med sement (1);
    Døme
    • ho fall rett ned på sementen

pusse 1

pussa

verb

Opphav

av tysk putzen

Tyding og bruk

  1. gjere rein (og blank);
    reinse
    Døme
    • pusse tennene;
    • han pussar glaset;
    • dei har pussa sølvtøyet;
    • eg må pusse nasen
  2. føre puss (1, 3) på mur, betong eller liknande

Faste uttrykk

  • pusse opp
    setje i stand
    • det gamle huset vart pussa opp
  • pusse på
    rette eller pynte på
    • musikken er pussa på

vegdekke

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

øvste dekkjande lag på ein veg
Døme
  • vegdekke av grus;
  • fast vegdekkedekke av asfalt, oljegrus el. betong på ein veg