Avansert søk

24 treff

Bokmålsordboka 20 oppslagsord

beskjeden

adjektiv

Opphav

fra lavtysk opprinnelig ‘som kan skjelne’

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • hun var stille og beskjeden;
    • være beskjeden i sine krav;
    • et beskjedent ønske;
    • et beskjedent krav
    • brukt som adverb:
      • de levde svært beskjedent
  2. Eksempel
    • en beskjeden framgang;
    • en beskjeden inntekt;
    • et beskjedent utbytte;
    • et beskjedent overskudd

beskjed

substantiv hankjønn

Uttale

beskjeˊ

Opphav

av lavtysk bescheit, av bescheden ‘skjelne’,

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • beskjed om noe;
    • gi beskjed om noe;
    • ta imot (en) beskjed til noen;
    • legge igjen (en) beskjed til noen;
    • vente på nærmere beskjed;
    • nå vil jeg ha beskjed!
  2. Eksempel
    • spør henne, for hun vet beskjed

Faste uttrykk

  • gi grei beskjed
    si sin mening rett ut

selvutslettende, sjølutslettende

adjektiv

Betydning og bruk

som er svært beskjeden;
som holder seg helt i bakgrunnen;
som tar så mye hensyn til andre at en selv blir nærmest usynlig

bramfri

adjektiv

Opphav

av bram

Betydning og bruk

  1. ikke preget av forlegenhet eller tilbakeholdenhet;
    uten omsvøp;
    jamfør bramfull
    Eksempel
    • klar og bramfri tale
    • brukt som adverb:
      • uttale seg bramfritt
  2. fri for skryt;
    Eksempel
    • en stillferdig og bramfri mann

stille 2

adjektiv

Opphav

trolig fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. som er i ro
    Eksempel
    • stille vann har dypest grunnen som sier lite, kan ofte være tenksom og skarpsindig;
    • nå står det helt stille for megjeg greier ikke å tenke klart;
    • fjorden lå blikk stille;
    • sitte stiv og stille
  2. uten bråk (2, uro
    Eksempel
    • tie stilleslutte å snakke;
    • han er så stille og beskjeden;
    • et stille og fredelig sted;
    • det var helt stille i huset;
    • snøen falt tett og stille;
    • stille i dørenese dør;
    • stille i trappa;
    • leve stille og rolig;
    • politiet har hatt en stille helg

Faste uttrykk

  • den stille uke
    uka fra palmesøndag til påskeaften (da musikk og andre tegn på glede var borte fra gudstjenesten i eldre tid)
  • i det stille
    i all hemmelighet
  • stille interessent
    person som skyter inn penger i en virksomhet uten å ta aktivt del i driften;
    sleeping partner
  • stille mobilisering
    mobilisering uten offentlig kunngjøring

små

adjektiv

Opphav

norrønt smár; flertall av liten

Betydning og bruk

  1. med liten størrelse eller lite omfang
    Eksempel
    • rive noe i små biter;
    • små avlinger;
    • små kommuner;
    • små barn lekte i sandkassa;
    • små marginer;
    • ha små tanker om noen
  2. smålig, gjerrig
    Eksempel
    • store menn kan være små i mange ting
  3. dårlig, skral
    Eksempel
    • leve i små kår;
    • små utsikter til bedring;
    • det er smått med bær i år;
    • se smått ut
  4. brukt som substantiv: barn
    Eksempel
    • kona skal ha små;
    • store og små er velkommen
  5. brukt som substantiv: folk med beskjeden sosial posisjon
    Eksempel
    • de små i samfunnet
  6. brukt som adverb: i liten grad
    Eksempel
    • det gikk smått framover

Faste uttrykk

  • de små timer
    timene etter midnatt
  • i det små
    i liten målestokk
  • i smått
    i små porsjoner eller mengder
    • kjøpe i smått;
    • selge mel i smått
  • i stort og smått
    i alt
    • være mektig nok til å gripe inn i stort og smått
  • med stort og smått
    alt i alt, med barn og voksne
    • han har hatt besøk av elleve personer, med stort og smått
  • smått om senn
    litt etter litt
    • smått om senn følte jeg meg bedre
  • så smått
    til en viss grad
    • det regnet så smått;
    • jeg begynte så smått å bli redd

skape

verb

Opphav

norrønt skapa

Betydning og bruk

  1. gi en bestemt form;
    Eksempel
    • være pent skapt
  2. la oppstå, la bli til
    Eksempel
    • i begynnelsen skapte Gud himmelen og jorda;
    • det er ikke mening skapt i slikt
  3. brukt som adjektiv: som er blitt til, som fins;
    tenkelig
    Eksempel
    • hver skapte dag
  4. få i stand;
    frambringe
    Eksempel
    • skape noe nytt;
    • de skapte seg en framtid i USA;
    • det er bra at noen skaper blest om problemet
    • brukt som adjektiv:
      • skapende virksomhet;
      • ha skapende evner;
      • en skapende kunstner
  5. være årsak til;
    Eksempel
    • skape forventninger;
    • beskjeden skapte uro og forvirring

Faste uttrykk

  • ikke det skapte grann
    absolutt ingenting
  • skape om
    omdanne, omforme;
    endre;
    forvandle
  • skape seg
    • gjøre seg annerledes enn en virkelig er;
      oppføre seg unaturlig;
      gjøre seg til
      • ikke skap deg!
    • gjøre seg umulig;
      slå seg vrang
      • treåringen hylte og skapte seg
  • skape seg til
    gjøre seg annerledes enn en virkelig er;
    gjøre seg til;
    skape seg (1)
    • de forsto at han skapte seg til
  • skape seg vrang
    gjøre seg stri og vrang (5)
  • være som skapt for/til
    passe svært godt til
    • de er som skapt for hverandre;
    • hun er som skapt til oppgaven

enkel

adjektiv

Opphav

fra lavtysk ‘eneste’; beslektet med en (2

Betydning og bruk

  1. som består av én enhet;
    Eksempel
    • enkel tråd;
    • enkle dører
  2. sammensatt av få deler;
    lite innfløkt;
    uten noe ekstra
    Eksempel
    • et enkelt apparat;
    • en enkel melodi;
    • enkel kost;
    • en enkel, men elegant kjole;
    • gjøre det enkelt
    • brukt som adverb:
      • rommet er enkelt møblert
  3. Eksempel
    • leve et enkelt liv;
    • enkle mennesker;
    • med enkle midler;
    • ha enkle vaner
  4. lett å forstå, gjøre eller bruke;
    Eksempel
    • en enkel oppgave;
    • maskinen er enkel å betjene;
    • det er enkelt når en kan det;
    • gi en enkel forklaring
    • brukt som substantiv:
      • å flytte derfra ville være det enkleste

Faste uttrykk

upretensiøs

adjektiv

Betydning og bruk

som ikke er pretensiøs;
beskjeden
Eksempel
  • programmet for konserten var enkelt og upretensiøst

ubeskjeden

adjektiv

Betydning og bruk

som ikke er beskjeden (1);
for kravfull, for freidig

Nynorskordboka 4 oppslagsord

beskjeden

adjektiv

Uttale

beskjeˊden

Opphav

gjennom bokmål; frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. Døme
    • eit beskjedent barn
  2. Døme
    • eit beskjedent utbyte

beskjed

substantiv hankjønn eller hokjønn

Uttale

beskjeˊ

Opphav

gjennom bokmål; av lågtysk bescheit, av bescheden ‘skimte’

Tyding og bruk

  1. Døme
    • gå med beskjed;
    • sende beskjed;
    • få beskjed om å møte med ein gong
  2. Døme
    • vite beskjed om noko
  3. god skikk, orden;
    Døme
    • gjere, seie noko med beskjed

Faste uttrykk

sjølvutslettande

adjektiv

Tyding og bruk

som er svært beskjeden;
som held seg heilt i bakgrunnen;
som tek så mykje omsyn til andre at ein sjølv blir nærmast usynleg

små

adjektiv

Opphav

norrønt smár; fleirtal av liten

Tyding og bruk

  1. med liten storleik eller lite omfang
    Døme
    • rive noko i små bitar;
    • små avlingar;
    • små kommunar;
    • små barn leikte i sandkassa;
    • små marginar;
    • ha små tankar om nokon
  2. småleg, gjerrig
    Døme
    • store menn kan vere små i mange ting
  3. dårleg, skral
    Døme
    • leve i små kår;
    • små voner til betring;
    • det er smått med bær i år;
    • sjå smått ut
  4. brukt som substantiv: barn
    Døme
    • kona skal ha små;
    • store og små er velkomne
  5. brukt som substantv: folk med beskjeden sosial posisjon
    Døme
    • dei små i samfunnet
  6. brukt som adverb: i liten mon
    Døme
    • det gjekk smått framover

Faste uttrykk

  • dei små timane
    timane etter midnatt
    • byen stilna av mot dei små timane
  • i det små
    i liten målestokk
    • drive i det små
  • i smått
    i små porsjonar eller mengder
    • kjøpe i smått;
    • selje ut i smått
  • i stort og smått
    i alt
    • eit samarbeid i stort og smått
  • med stort og smått
    alt i alt, med barn og vaksne
    • vi var tolv med stort og smått
  • smått om senn
    litt etter litt
    • smått om senn skjer det ei endring
  • så smått
    i liten mon
    • det regna så smått;
    • byrje så smått å bli redd