Bokmålsordboka
beskjed
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en beskjed | beskjeden | beskjeder | beskjedene |
Uttale
beskjeˊOpphav
av lavtysk bescheit, av bescheden ‘skjelne’,Betydning og bruk
Eksempel
- få beskjed om noe;
- gi beskjed om noe;
- ta imot (en) beskjed til noen;
- legge igjen (en) beskjed til noen;
- vente på nærmere beskjed;
- nå vil jeg ha beskjed!
Eksempel
- spør henne, for hun vet beskjed
Faste uttrykk
- gi grei beskjedsi sin mening rett ut