Bokmålsordboka
underretning
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en underretning | underretningen | underretninger | underretningene |
| hunkjønn | ei/en underretning | underretninga | ||
Betydning og bruk
det å underrette;
opplysning, melding
Eksempel
- få underretning om noe