Avansert søk

105 treff

Bokmålsordboka 59 oppslagsord

påkalle

verb

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • påkalle Herren;
    • det hjelper ikke å påkalle djevelen
  2. be om
    Eksempel
    • påkalle hjelp;
    • påkalle oppmerksomhet

oppstramming

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

det å gjøre noe strammere, strengere eller mer konsist;
jamfør innstramming
Eksempel
  • be om en oppstramming av regelverket;
  • sangtekstene hadde trengt en oppstramming

oppmerksomhet

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. interesse, konsentrasjon
    Eksempel
    • rette oppmerksomheten mot noe;
    • feste oppmerksomheten ved noe;
    • be om oppmerksomheten;
    • de er ute etter å tiltrekke seg oppmerksomhet
  2. Eksempel
    • all oppmerksomhet frabes;
    • takk for oppmerksomheten ved NNs bortgang

oppgjør

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. det å gjøre opp (regnskap eller lignende);
    utbetaling av lønn eller godtgjøring
    Eksempel
    • be om oppgjør
  2. avsluttet regnskap
    Eksempel
    • oppgjør for siste års drift
  3. det å gjøre opp en strid;
    konfrontasjon mellom to parter på grunn av en konflikt
    Eksempel
    • oppgjøret med landssvikerne;
    • holde oppgjør med noen;
    • de hadde et oppgjør
  4. det å forhandle om lønn
    Eksempel
    • årets oppgjør i offentlig sektor

ord

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt orð; beslektet med latin verbum

Betydning og bruk

  1. enhet av språklyder eller bokstaver som er bærer av en betydning i en ytring
    Eksempel
    • setningen ‘jeg har sett den filmen’ består av fem ord;
    • ‘framskritt’ er et sammensatt ord;
    • det engelske ordet ‘boy’;
    • hun lette etter det rette ordet;
    • en mann av få ord
  2. Eksempel
    • sette ord til en melodi
  3. Eksempel
    • det er et gammelt ord som sier at magen blir mett før øynene
  4. Eksempel
    • det var et sant ord;
    • det skrevne ordet;
    • Guds ord;
    • et ord i rett tid;
    • jeg gjør hans ord til mine
  5. tale, innlegg (i debatt, diskusjon)
    Eksempel
    • be om ordet;
    • ha ordet;
    • ta ordet
  6. Eksempel
    • ha godt ord på seg;
    • han har ord på seg for å være bråsint
  7. Eksempel
    • gi sitt ord på noe;
    • det har du mitt ord;
    • tro han på hans ord;
    • det har du mitt ord for;
    • gå fra sitt ord;
    • stå ved sitt ord

Faste uttrykk

  • bevingede ord
    (etter tysk boktittel ‘Geflügelte Worte’) uttrykk som gjerne siteres, og som oftest kan føres tilbake til en kilde
  • det siste ordet
    ytringen som blir avgjørende i en sak;
    konklusjonen
    • dommeren har det siste ordet;
    • hun lot motparten få det siste ordet;
    • det siste ordet i denne saken er ennå ikke sagt
  • for et godt ord
    uten større grunn;
    lett
    • han lyver for et godt ord
  • før en vet ordet av det
    før en får tenkt seg om
    • vi visste ikke ordet av det før ulykken skjedde
  • føre ordet
    være den som taler og bestemmer
  • gå troll i ord
    bli til virkelighet
    • han tipper 2–1 og tror det går troll i ord
  • ha et ord med i laget
    være med og bestemme
  • ha sine ord i behold
    ha dekning for det en har sagt
  • ikke få ord for seg
    ikke få uttrykt det en vil
  • komme til orde
    få anledning til å si noe
  • legge inn et godt ord for
    stå inne for;
    gå god for
  • legge ordene i munnen på noen
    påvirke noen til å svare slik en ønsker
  • med andre ord
    sagt på en annen måte;
    det vil si;
    forkortet m.a.o.
  • med rene ord
    med likeframme uttrykk;
    rett ut
    • få tør si det med rene ord
  • ord for ord
    nøyaktig, ordrett
    • hun gjentok ord for ord det han sa
  • ordet er fritt
    hvem som helst kan uttale seg
  • pauli ord
    (med latinsk genitivsform av Paulus) strenge, formande ord;
    irettesettelse
    • russen fikk et pauli ord fra politiet;
    • han fikk anledning til å si noen pauli ord til statsministeren
  • rene ord for pengene
    klar tale;
    sannheten
  • som ordet går
    etter det folk sier
  • ta på ordet
    ta bokstavelig det noen sier;
    benytte seg av det noen (tankeløst) tilbyr
  • veie ordene sine
    tenke seg godt om før en sier noe
  • veie sine ord på gullvekt
    være svært varsom med hva en sier

unnskylde

verb

Opphav

fra lavtysk; samme opprinnelse som tysk entschuldigen, egentlig ‘frita for skyld’

Betydning og bruk

  1. beklage, be om unnskyldning for
    Eksempel
    • unnskylde sin glemsomhet;
    • hun unnskyldte seg fordi hun kom så sent
  2. som høflig innledning til et spørsmål eller lignende:
    Eksempel
    • unnskyld, kunne De si meg veien til byen?
  3. forklare eller angi årsak (til noe negativt)
    Eksempel
    • uheldig oppvekstmiljø kan unnskylde mye

øyeblikkelig

adjektiv

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • yte øyeblikkelig hjelp;
    • be om øyeblikkelig stans i bombingen;
    • fratre stillingen med øyeblikkelig virkning
  2. brukt som adverb: med en gang;
    straks
    Eksempel
    • kom hit øyeblikkelig!

nåde 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt náð ‘fred, vern, nåde’

Betydning og bruk

  1. i religiøst språk: Guds godhet og barmhjertighet
    Eksempel
    • Vårherre, se i nåde til oss!
    • synd og nåde
  2. Eksempel
    • be om nåde;
    • dommeren viste ingen nåde og trakk opp det røde kortet
  3. i jus: senking av eller fritak for straff
    Eksempel
    • hun har søkt om nåde
  4. om eldre eller utenlandske forhold: brukt i tiltale til og omtale av adelig eller geistlig person
    Eksempel
    • Deres nåde

Faste uttrykk

  • av Guds nåde
    usedvanlig begavet;
    gudbenådet
    • en sanger av Guds nåde
  • avskjed i nåde
    avgang etter oppnådd aldersgrense eller etter søknad
    • han fikk avskjed i nåde
  • finne nåde for noens øyne
    bli godtatt av noen
  • la nåde gå for rett
    dømme mildere enn loven krever
  • leve på nåde
    være avhengig av andres velvilje
  • på nåde og unåde
    uten betingelser
  • ta til nåde igjen
    gi tilgivelse og oppreisning

løyve 1

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt leyfi; beslektet med lov (1

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • be om løyve til å gjøre noe
  2. løyve (1, 1) fra offentlig myndighet, særlig til å drive en viss virksomhet;
    Eksempel
    • søke om løyve til å drive apotek

nattero

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av natt

Betydning og bruk

stillhet eller fred om natta
Eksempel
  • be om nattero fra klokka elleve om kvelden;
  • ha nattero

Nynorskordboka 46 oppslagsord

påkalle

påkalla

verb

Tyding og bruk

  1. kalle på, rope på
    Døme
    • påkalle Herren
  2. be om
    Døme
    • påkalle hjelp;
    • han påkalla merksemd

orsaking

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å orsake (seg)
  2. fritaking for klander;
    Døme
    • be om orsaking;
    • finne på noko til orsaking

frå ovan

Tyding og bruk

frå himmelen;
frå Gud;
Sjå: ovan
Døme
  • få eit teikn frå ovan;
  • be om hjelp frå ovan

ovan

adverb

Opphav

norrønt ofan ‘nedover frå noko høgareliggande’; samanheng med over

Tyding og bruk

  1. ned frå ein høgare stad
    Døme
    • kome ovan
  2. i øvste delen
    Døme
    • flaggstonga var skeiv ovan
  3. brukt som preposisjon: ovanfor
    Døme
    • bu ovan vegen

Faste uttrykk

  • frå ovan
    frå himmelen;
    frå Gud
    • få eit teikn frå ovan;
    • be om hjelp frå ovan
  • halde seg ovan vatne
    greie seg;
    halde det gåande;
    halde hovudet over vatnet
  • ovan senga
    ikkje sengeliggjande

vêr 2, ver 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt veðr

Tyding og bruk

  1. tilstand i atmosfæren med omsyn til nedbør, temperatur, vind og skydekke
    Døme
    • godt, ustadig, stygt vêr;
    • det er kaldt, varmt i vêret
  2. (høgare) luft(lag)
    Døme
    • stige til vêrs;
    • hendene i vêret!
    • jenta har skote i vêrethar vakse snøgt;
    • i hytt og vêrsjå hytt (1
  3. sterk vind (og nedbør)
    Døme
    • vêret stod på frå havet;
    • gå, sigle mot vêret
      • det følgjer eit friskt vêr med henne
  4. Døme
    • dra vêret;
    • ta etter vêret;
    • dette utstyret kan ta vêret frå nokon kvar
  5. Døme
    • hunden hadde vêret av ein bjørn

Faste uttrykk

  • be om godt vêr
    freiste å oppna godvilje, nåde
  • få vêret av
    òg overf: få greie på, nyss om noko (løynleg)
  • gå i vêret
    stige sterkt
    • prisane gjekk i vêret
  • i hardt vêr
    i vanskar på grunn av press, åtak eller liknande
  • liggje på vêret
    liggje mest stille mot vinden
    • båten låg på vêret
  • snakke om vêr og vind
    snakke om laust og fast

oppgjer

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. det å gjere opp (ein rekneskap og liknande);
    utbetaling av løn eller godtgjersle
    Døme
    • be om oppgjer
  2. avslutta rekneskap
    Døme
    • leggje fram eit revidert oppgjer
  3. det å gjere opp ein strid;
    konfrontasjon mellom to partar på grunn av ein konflikt
    Døme
    • oppgjeret med landssvikarane;
    • halde oppgjer med nokon;
    • dei hadde eit oppgjer
  4. det å forhandle om løn
    Døme
    • oppgjeret i privat sektor

ord

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt orð; samanheng med latin verbum

Tyding og bruk

  1. eining av språklydar eller bokstavar som har ei tyding
    Døme
    • setninga ‘eg har lese den boka’ består av fem ord;
    • 'framsteg' er eit samansett ord;
    • det svenske ordet ‘flicka’;
    • ikkje skjøne eit ord;
    • ein mann av få ord;
    • ho sa ikkje ordet
  2. Døme
    • setje ord til ein melodi
  3. Døme
    • det er eit ord som seier at den svelt ikkje som tjukt bit
  4. Døme
    • det var eit sant ord;
    • det skrivne ordet;
    • Guds ord;
    • eit ord i rett tid;
    • eg gjer hennar ord til mine
  5. tale, innlegg (i eit ordskifte og liknande)
    Døme
    • be om ordet;
    • få ordet;
    • ta ordet
  6. Døme
    • ha ord på seg for å vere bråsint;
    • ha godt ord på seg
  7. Døme
    • gje ordet sitt på noko;
    • tru nokon på ordet deira;
    • bryte ordet sitt;
    • dei står ved ordet sitt i denne saka

Faste uttrykk

  • det siste ordet
    synspunktet som blir avgjerande i ei sak;
    konklusjonen
    • domaren har det siste ordet;
    • styret fekk det siste ordet i desse sakene;
    • det siste ordet er enno ikkje sagt i denne saka
  • for eit godt ord
    utan særleg grunn;
    lett
    • ho legg seg sjuk for eit godt ord
  • før ein veit ordet av det
    før ein får tenkt seg om
    • før ho visste ordet av det, var ho på jobbintervju
  • føre ordet
    vere den som taler og tek avgjerdene
  • gå troll i ord
    bli til røynd
    • så får vi sjå om tipset hans går troll i ord
  • ha eit ord med i laget
    vere med og avgjere
  • ikkje få ord for seg
    ikkje få sagt det ein vil
  • kome til orde
    få høve til å seie noko
  • leggje inn eit godt ord for
    gå god for
  • leggje orda i munnen på nokon
    påverke nokon til å svare slik ein ønskjer
  • med andre ord
    sagt på ein annan måte;
    det vil seie;
    forkorta m.a.o.
  • med reine ord
    med likeframme uttrykk;
    rett ut
    • bodskapen er formulert med reine ord
  • ord for ord
    nøyaktig, ordrett
    • gje att ord for ord
  • ordet er fritt
    kven som helst kan uttale seg
  • pauli ord
    (med latinsk genitivsform av Paulus) irettesetjing, refs
    • ho greip anledninga til å seie politikarnane eit pauli ord;
    • trenaren sa nokre pauli ord til spelarane i pausen
  • reine ord for pengane
    klar tale;
    sanninga
  • som ordet går
    etter det folk seier
  • ta på ordet
    ta det nokon seier bokstavleg;
    utnytte det nokon (tankelaust) tilbyr
  • vege orda sine på gullvekt
    uttale seg svært varsamt
  • vege orda sine
    tenkje seg godt om før ein seier noko

kaffi

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk café, tysk Kaffee og tyrkisk qahvé; frå arabisk qahwa

Tyding og bruk

  1. (heile eller malne) bønner frå kaffitreet
    Døme
    • rå kaffi;
    • brend kaffi;
    • male kaffi
  2. drikk av brend kaffi (1) og kokande vatn
    Døme
    • trekte kaffi;
    • kan du koke kaffi til oss?
    • kaffi og kaker;
    • drikke kaffi med sukker og fløyte
  3. porsjon med kaffi (2)
    Døme
    • be om to kaffi på kafé
  4. lett måltid (til dømes småkaker) med kaffi til
    Døme
    • vere beden til kaffi

Faste uttrykk

  • svart kaffi
    kaffi utan fløyte eller mjølk

nåde 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt náð ‘fred, vern, nåde’

Tyding og bruk

  1. i religiøst språk: Guds kjærleik og miskunn
    Døme
    • Vårherre, sjå i nåde til oss!
    • forkynne synd og nåde
  2. Døme
    • be om nåde;
    • dei viste ingen nåde mot motspelarane
  3. i jus: minking av eller fritak for straff
    Døme
    • den dømde søkte om nåde
  4. om eldre eller utanlandske forhold: brukt i tiltale til og omtale av adeleg eller geistleg person
    Døme
    • Dykkar nåde

Faste uttrykk

  • av Guds nåde
    som er svært evnerik
    • ein kunstnar av Guds nåde
  • avskjed i nåde
    avgang etter oppnådd aldersgrense eller etter søknad
    • ho fekk avskjed i nåde
  • finne nåde for nokons auge
    bli godteken av nokon
  • la nåde gå for rett
    døme mildare enn lova krev
  • leve på nåde
    vere avhengig av velvilje frå andre
  • på nåde og unåde
    utan vilkår
  • ta til nåde att
    gje tilgjeving og oppreising

veslefinger

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

den ytste, minste fingeren på ei hand
Døme
  • høgre veslefinger;
  • veslefingeren er ved sida av ringfingeren

Faste uttrykk

  • gje nokon veslefingeren
    gje litt etter, slik at det fører til eit ynske om meir;
    jamfør gjev ein fanden veslefingeren, tek han snart heile handa
    • i denne saka er det viktig at partiet ikkje gjev veslefingeren
  • gjev ein fanden veslefingeren, tek han snart heile handa
    gjev ein litt etter i ei sak, kan motstandaren sjå det som eit høve til å be om meir
  • tvinne/snurre nokon rundt veslefingeren
    få nokon til å gjere kva det skal vere;
    herse med nokon
    • den nye eleven tvinna resten av klassa rundt veslefingeren