Avansert søk

13 treff

Bokmålsordboka 6 oppslagsord

basere

verb

Uttale

baseˊre

Opphav

av fransk baser; beslektet med base (1 og basis

Betydning og bruk

bygge på, ha til grunnlag
Eksempel
  • driften er basert på private gaver

Faste uttrykk

  • basere seg på
    sette sin lit til
    • de måtte basere seg på offentlig støtte

basere seg på

Betydning og bruk

sette sin lit til;
Sjå: basere
Eksempel
  • de måtte basere seg på offentlig støtte

grunne seg på

Betydning og bruk

ha som årsak eller forutsetning;
bygge på, basere seg på;
Se: grunne
Eksempel
  • konklusjonen grunner seg på feiltolkninger

fundere

verb

Opphav

av latin fundus ‘bunn’

Betydning og bruk

  1. gi eller ha grunnlag for;
    Eksempel
    • kravet var godt fundert
    • brukt som adjektiv
      • en løst fundert påstand
  2. Eksempel
    • fundere på noe;
    • gå og fundere;
    • fundere over meningen med livet

tufte 2

verb

Betydning og bruk

grunnlegge (på), basere (på)
Eksempel
  • avgjørelsen var tuftet på grundige overveielser

grunne 2

verb

Opphav

av grunn (1

Betydning og bruk

  1. bygge, basere
    Eksempel
    • skepsisen er grunnet på frykt;
    • grunnet oppussing vil forretningen være stengt inntil videre
  2. overstryke en flate med grunning (1, 2) for å klargjøre for maling;
    gi grunnstrøk med maling
    Eksempel
    • grunne huset
  3. Eksempel
    • grunne et rike

Faste uttrykk

  • grunne seg på
    ha som årsak eller forutsetning;
    bygge på, basere seg på
    • konklusjonen grunner seg på feiltolkninger

Nynorskordboka 7 oppslagsord

basere

basera

verb

Uttale

baseˊre

Opphav

av fransk baser; samanheng med basis og base (1

Tyding og bruk

byggje på, ha til grunnlag
Døme
  • skildringa er basert på eigne opplevingar

Faste uttrykk

  • basere seg på
    setje si lit til;
    vere avhengig av
    • basere seg på hjelp utanfrå

basere seg på

Tyding og bruk

setje si lit til;
vere avhengig av;
Sjå: basere
Døme
  • basere seg på hjelp utanfrå

grunne seg på

Tyding og bruk

ha som årsak eller føresetnad;
byggje på, basere seg på;
Sjå: grunne
Døme
  • heile diskusjonen grunnar seg på ei misforståing

grunne 2

grunna

verb

Opphav

av grunn (1

Tyding og bruk

  1. byggje, basere
    Døme
    • teorien grunnar på feiltolkingar
  2. stryke grunning (1, 2) på overflate for å klargjere for måling;
    gje grunnstrøk med måling
    Døme
    • grunne golvet
  3. Døme
    • grunne ein by

Faste uttrykk

  • grunne seg på
    ha som årsak eller føresetnad;
    byggje på, basere seg på
    • heile diskusjonen grunnar seg på ei misforståing

trussak

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. Døme
    • ha fridom i trussaker
  2. sak, spørsmål der ein ikkje kan vite noko sikkert, men må basere seg på ei tru
    Døme
    • dette må berre bli ei trussak

tufte 2

tufta

verb

Tyding og bruk

  1. lage tuft (1, 2) til (eit hus), fundamentere, (byrje å) byggje
    Døme
    • tufte eit hus;
    • huset er tufta på berg;
    • no skal dei til å tufte
  2. Døme
    • partiet er tufta på liberale idear
  3. ha som grunn(lag), grunne seg, byggje
    Døme
    • dette tuftar på ei mistolking

fundere

fundera

verb

Opphav

av latin fundus ‘botn’

Tyding og bruk

  1. gje eller ha grunnlag for;
    Døme
    • påstanden er godt fundert
    • brukt som adjektiv
      • ein vitskapleg fundert rapport
  2. Døme
    • sitje og fundere;
    • fundere over livet;
    • fundere på korleis ein skal gjere det