Nynorskordboka
tufte 2
tufta
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å tuftaå tufte | tuftar | tufta | har tufta | tuft!tufta!tufte! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| tufta + substantiv | tufta + substantiv | den/det tufta + substantiv | tufta + substantiv | tuftande |
Tyding og bruk
- lage tuft (1, 2) til (eit hus), fundamentere, (byrje å) byggje
Døme
- tufte eit hus;
- huset er tufta på berg;
- no skal dei til å tufte
- ha som grunn(lag), grunne seg, byggje
Døme
- dette tuftar på ei mistolking