Bokmålsordboka
grunnlegge
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ | 
|---|---|---|---|---|
| å grunnlegge | grunnlegger | grunnla | har grunnlagt | grunnlegg! | 
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn  | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| grunnlagt + substantiv | grunnlagt + substantiv | den/det grunnlagte + substantiv | grunnlagte + substantiv | grunnleggende | 
Betydning og bruk
- begynne på;etablere, skape, danne
Eksempel
- grunnlegge et hjem;
 - hun var i sin tid med på å grunnlegge orkesteret
 
 - bygge (på), tufte (2
Eksempel
- bevegelsen er grunnlagt på radikale ideer