Bokmålsordboka
grunning 1
substantiv hankjønn eller hunkjønn
kjønn | entall | flertall | ||
---|---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
hankjønn | en grunning | grunningen | grunninger | grunningene |
hunkjønn | ei/en grunning | grunninga |
Betydning og bruk
- det å grunne (2, 2)
Eksempel
- de fleste overflater i tre krever grunning før maling;
- komme i gang med grunningen
- dekkende lag av maling som påføres direkte på underlaget, og som danner et grunnlag for de neste strøkene;
Eksempel
- vi valgte en vannbasert grunning