Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
358 treff

Bokmålsordboka 183 oppslagsord

bør 1

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt byrðr, beslektet med bære (1; jamfør byrde

Betydning og bruk

  1. noe som en bærer;
    så mye som en greier å bære på én gang;
    Eksempel
    • bære tunge bører;
    • en bør med ved
  2. i overført betydning: noe som tynger;
    Eksempel
    • en tung bør falt av henne da prøveresultatene kom

Faste uttrykk

  • legge bører på
    gjøre det tyngre for noen;
    legge harde skatter og avgifter på folk
  • lette børen for
    gjøre noe lettere for noen
  • være til bør for
    skaffe en annen bry eller utgifter
Artikkelside

bør 2

substantiv hankjønn

Opphav

fra dansk, norrønt burðr ‘bæring, fødsel’; beslektet med bære (1

Betydning og bruk

livmor hos pattedyr
Artikkelside

bør 3

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt byrr; beslektet med bære (1

Betydning og bruk

  1. medvind, vind for å seile;
    jamfør motbør og medbør
    Eksempel
    • vente på bør
  2. i overført betydning: framdrift;
    Eksempel
    • bedriften har god bør for tiden
Artikkelside

burde

verb

Opphav

norrønt byrja, preteritum burði ‘tilkomme’

Betydning og bruk

  1. (etter det som er rett, rimelig, ønskelig) måtte, skulle;
    ha rett eller plikt til å
    Eksempel
    • alle bør ta tran;
    • en av oss bør være til stede;
    • jeg burde visst bedre;
    • vi burde ha gjort mer for å hjelpe
  2. brukt for å uttrykke at noe er sannsynlig
    Eksempel
    • de burde være her snart

Faste uttrykk

  • som seg hør og bør
    etter skikk og bruk;
    som er rett og rimelig
Artikkelside

unødig

adjektiv

Betydning og bruk

som ikke er nødvendig eller nyttig (og som en dermed bør unngå);
grunnløs, overflødig
Eksempel
  • skape unødig engstelse;
  • unngå unødig risiko for brann;
  • dyr som blir påført unødige lidelser
  • brukt som adverb:
    • arbeidet skapte unødig mye støy
Artikkelside

dele søsterlig

Betydning og bruk

dele likt (som søstre bør gjøre);
jamfør dele broderlig;
Eksempel
  • lagene delte søsterlig på poengene
Artikkelside

søsterlig

adjektiv

Betydning og bruk

som er karakteristisk for eller som sømmer seg en søster;
kjærlig, vennlig (som en søster skal være overfor søsken)
Eksempel
  • søsterlig kjærlighet

Faste uttrykk

  • dele søsterlig
    dele likt (som søstre bør gjøre);
    jamfør dele broderlig
    • lagene delte søsterlig på poengene
Artikkelside

rom 3

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt rúm

Betydning og bruk

  1. del av bygning, avgrenset av vegger, gulv og tak;
    Eksempel
    • leiligheten har fire rom og kjøkken;
    • et stort rom;
    • rydde rommet
  2. mer eller mindre atskilt del av en større beholder;
    Eksempel
    • det var tre rom i kista;
    • en lommebok med fire rom
  3. i overført betydning: del av virksomhet eller kunnskap;
    Eksempel
    • mediene bør skille mellom det private og det offentlige rom
  4. utstrekning i tre dimensjoner;
    Eksempel
    • det var et åpent rom mellom husene;
    • det var rom til 45 personer i bussen;
    • utstrekning i tid og rom
  5. i overført betydning: plass til følelser eller tanker
    Eksempel
    • gi gleden rom;
    • det var ikke rom for tvil;
    • gi rom for ulike meninger
  6. i bestemt form entall: universet
    Eksempel
    • stjernemylderet ute i rommet
  7. i robåt: del foran, mellom og bak toftene med plass til ett par årer
Artikkelside

snike 1

verb

Opphav

norrønt sníkja; beslektet med snok

Betydning og bruk

  1. lure, liste;
    smyge
    Eksempel
    • snike seg forbi noen;
    • snike seg fram
  2. reise uten billett på kollektiv trafikk;
    jamfør sniker (2)
    Eksempel
    • snike på bussen
  3. brukt som adjektiv: som utvikler seg gradvis;
    Eksempel
    • en snikende sykdom;
    • en snikende mistanke

Faste uttrykk

  • snike i køen
    • gå foran andre i køen uten å vente på sin tur
      • bilistene snek i køen
    • i overført betydning: oppnå fordeler ved å ikke følge reglene for normal saksgang
      • prosjektet bør få snike i køen
  • snike seg inn
    komme inn ved en feiltakelse
    • det har sneket seg inn en del feil i boka
  • snike seg unna
    lure (1, 4) seg unna
    • naboene snek seg unna dugnaden
  • snike til seg
    lure til seg
Artikkelside

stryke

verb

Opphav

norrønt strjúka

Betydning og bruk

  1. berøre lett, særlig med hånden;
    Eksempel
    • stryke noen over håret;
    • han stryker seg over munnen med håndbaken;
    • katten strøk seg rundt beina mine
  2. glatte med strykejern
    Eksempel
    • stryke skjorter
  3. streke over;
    utslette, fjerne
    Eksempel
    • stryke ut og skrive på nytt;
    • hele kapitalen var strøket;
    • sinnet var som strøket av henne
  4. la utgå;
    sløyfe
    Eksempel
    • bli strøket som medlem;
    • stryke seg av lista
  5. Eksempel
    • stryke av seg lua
  6. føre på i et tynt lag;
    Eksempel
    • stryke på maling
  7. føre bue over strengene på strykeinstrument
    Eksempel
    • han stryker så mykt og fint på fela
  8. ikke (la) bestå (1)
    Eksempel
    • stryke en kandidat til eksamen;
    • han strøk i matte
  9. presse rogn og melke ut av fisk
    Eksempel
    • stryke laksen
  10. minske (seil);
    jamfør stryke seil
  11. fare raskt;
    Eksempel
    • stryke av gårde;
    • flyene stryker like over hustakene;
    • skuta strøk inn fjorden for god bør

Faste uttrykk

  • stryke flagget
    fire flagget som tegn på at en kapitulerer
  • stryke med
    sette livet til;
    dø;
    gå tapt
    • hun var nær ved å stryke med i en ulykke;
    • ingen hus har strøket med i brannen
  • stryke med hårene
    føye eller smigre
    • det er best å stryke ham med hårene
  • stryke på dør
    springe ut av huset
    • etter krangelen strøk hun på dør uten et ord
  • stryke sin kos
    forsvinne
Artikkelside

Nynorskordboka 175 oppslagsord

bør 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt byrðr, samanheng med bere (3; jamfør byrd (1

Tyding og bruk

  1. noko som ein ber;
    så mykje som ein greier å bere på éin gong;
    Døme
    • bere ei tung bør;
    • ei bør med ved
  2. i overført tyding: noko som tyngjer;
    Døme
    • ei tung bør fall av henne då prøveresultata kom

Faste uttrykk

  • leggje bører på
    gjere det tyngre for nokon;
    leggje harde skattar og avgifter på folk
  • lette børa for
    gjere det lettare for nokon
  • vere til bør for
    skaffe nokon annan bry eller utgifter
Artikkelside

bør 2

substantiv hankjønn

Opphav

frå dansk, norrønt ‘bæring, fødsel’; samanheng med bere (3

Tyding og bruk

livmor hos pattedyr
Artikkelside

bør 3

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt byrr; samanheng med bere (3

Tyding og bruk

  1. jamfør motbør og medbør
    Døme
    • vente på bør
  2. i overført tyding: framdrift;
    Døme
    • bedrifta har god bør for tida
Artikkelside

burde

burda

verb

Opphav

norrønt byrja, preteritum burði ‘tilkome’; same opphav som byrje

Tyding og bruk

  1. (etter det som er rett, rimeleg, ynskjeleg) måtte, skulle;
    ha rett eller plikt til å
    Døme
    • du bør gå ut og hjelpe til;
    • vi bør drikke tran;
    • dei burde ha gjort ein betre jobb
  2. brukt om noko vi skulle vente var tilfelle
    Døme
    • issoleia burde finnast i Jotunheimen

Faste uttrykk

  • som seg hør og bør
    som det sømer seg;
    som er rett og rimeleg
Artikkelside

stein 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt steinn

Tyding og bruk

  1. fast og hardt mineralsk materiale som finst i store og små stykke i jordskorpa;
    til skilnad frå jord (3), sand (1) og grus (1
    Døme
    • bryte stein;
    • i Noreg er det mykje stein
  2. blokk eller klump av stein (1, 1)
    Døme
    • kaste stein;
    • få stein i skoen;
    • hoppe frå stein til stein over elva;
    • steinane rasa ned fjellsida
  3. stykke som er tilhogge av stein (1, 1) eller laga av betong, tegl eller liknande og nytta til eit særskilt føremål
    Døme
    • reise ein stein på grava;
    • leggje ny stein på taket
  4. edelt (fargerikt) mineral (1) brukt i smykke;
    Døme
    • edle steinar
  5. frø av steinfrukt med hardt skal rundt
    Døme
    • spytte ut steinen
  6. hardt frø i bær
    Døme
    • druer utan stein
  7. i medisin: liten fast lekam som blir skild ut, særleg i kjertlar

Faste uttrykk

  • byggje/leggje stein på stein
    arbeide tolmodig for å nå eit mål
    • bedrifta bygde stein på stein i etableringsfasen;
    • vi må leggje stein på stein for å få framgang
  • ein skal ikkje kaste stein når ein sit i glashus
    ein bør ikkje kritisere andre for noko ein sjølv kan kritiserast for
  • erte på seg stein
    terge til den aller rolegaste blir oppøst
  • falle ein stein frå nokons hjarte
    bli fri frå ei tung bør (1, 2)
    • det fall ein stein frå hjartet hans da han fekk vite sanninga
  • få ein stein til å gråte
    få den mest kjenslelause til å ynkast over nokon
  • ha eit hjarte av stein
    vere hard og kjenslelaus
  • hard som stein
    svært hard
  • hoggen/skriven i stein
    umogleg å endre
    • framtida er ikkje hoggen i stein;
    • planane er ikkje skrivne i stein
  • ikkje liggje att stein på stein
    vere eller bli heilt øydelagd
  • kaste den første steinen
    vere den første til å døme eller kritisere
  • kaste stein i glashus
    kritisere nokon for noko ein sjølv har gjort feil
    • opposisjonspartiet kastar stein i glashus
  • leggje stein til børa/byrda
    auke vanskane for andre
    • denne lova legg stein til byrda for dei som er komne i ein vanskeleg situasjon;
    • den låge lønsveksten la stein til børa
  • snu kvar stein
    undersøkje nøye;
    saumfare
  • sove som ein stein
    sove tungt
  • steinar for brød
    noko verdilaust i staden for noko nyttig
Artikkelside

taum

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt taumr

Tyding og bruk

  1. band eller snor som ein styrer eit trekkdyr med
    Døme
    • han fann fram taumane til hesten
  2. i overført tyding: kontroll, styring
    Døme
    • kommunen bør ta over taumane;
    • han har overlate taumane til etterkomarane

Faste uttrykk

  • få taum/taumane
    få råderom
    • da den nye leiinga fekk taumane, skjedde det endringar på arbeidsplassen
  • gje frie taumar
    la (nokon) få handlefridom
    • dei gav kunstnaren frie taumar
  • gje taum
    gje råderett
    • det var ikkje grunn til å gje taum til det motsette synet
  • halde i taumane
    ha makta;
    styre, bestemme
    • det blir næringsministeren som skal halde i taumane
  • halde i taume
  • stramme taumane
    gje mindre spelerom
    • dei vaksne stramma taumane når barna vart for ivrige
Artikkelside

rom 3

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt rúm

Tyding og bruk

  1. del av bygning, avgrensa av vegger, golv og tak
    Døme
    • leilegheita har tre rom i tillegg til bad og kjøken;
    • rommet var stort;
    • gå ut av rommet
  2. meir eller mindre sjølvstendig del av ein større behaldar
    Døme
    • det var tre rom i kista;
    • ei veske med fire rom
  3. i overført tyding: del av verksemd eller kunnskap;
    Døme
    • denne diskusjonen bør skje i det offentlege rommet
  4. utstrekning i tre dimensjonar;
    Døme
    • det var eit ope rom mellom husa;
    • det var rom til 45 i bussen;
    • utstrekning i tid og rom
  5. i overført tyding: plass til kjensler, tankar eller liknande
    Døme
    • gje gleda rom;
    • gje rom for tankane;
    • det var ikkje rom for tvil
  6. i bunden form eintal: universet
    Døme
    • stire ut i rommet
  7. i robåt: del framføre, mellom og bak toftene med plass til eitt par årer
Artikkelside

systerleg, søsterleg

adjektiv

Tyding og bruk

som er særmerkt for eller som sømer seg ei syster;
kjærleg, venleg (som ei syster imot sysken)
Døme
  • systerleg kjærleik

Faste uttrykk

  • dele systerleg
    dele likt (som systrer bør gjere);
    jamfør dele broderleg
    • jentene delte systerleg på medaljane
Artikkelside

dele systerleg

Tyding og bruk

dele likt (som systrer bør gjere);
jamfør dele broderleg;
Sjå: systerleg
Døme
  • jentene delte systerleg på medaljane
Artikkelside

ta stilling til

Tyding og bruk

oppnå eit grunngjeve standpunkt til noko;
Sjå: stilling
Døme
  • dei har ikkje teke stilling til om reglane bør endrast
Artikkelside