Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
434 treff

Bokmålsordboka 207 oppslagsord

avtale 2

verb

Betydning og bruk

  1. gjøre avtale (1 om;
    bli enige om (på forhånd)
    Eksempel
    • avtale å møtes;
    • avtale tid og sted;
    • avtale lønn
  2. brukt som adjektiv: planlagt, bestemt
    Eksempel
    • på avtalt sted;
    • til avtalt tid;
    • det var avtalt spill
Artikkelside

avtale 1

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. gjensidig løfte eller enighet om noe
    Eksempel
    • gjøre en avtale med noen;
    • holde en avtale;
    • en bindende avtale;
    • lønn etter nærmere avtale
  2. enighet om å møtes på et bestemt tidspunkt
    Eksempel
    • jeg har en avtale i ettermiddag;
    • hun har en avtale hos legen klokken ti
  3. i uttrykk for bekreftelse eller godkjenning: ok (1)
    Eksempel
    • avtale!
Artikkelside

betalingsutsettelse

substantiv hankjønn

betalingsutsetting

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

(avtale om) utsettelse av betaling
Artikkelside

våpenkontroll

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

tilsyn eller aktiv begrensning av noens våpenarsenal
Eksempel
  • en internasjonal avtale om våpenkontroll og nedrustning;
  • innføre strengere våpenkontroll
Artikkelside

vilkår

substantiv intetkjønn

Opphav

fra lavtysk; jamfør vilje og kår

Betydning og bruk

  1. noe en krever oppfylt for å gå med på noe;
    Eksempel
    • delta på visse vilkår;
    • stille flere vilkår;
    • du kan få låne bilen under vilkår av at du består førerprøven
  2. omstendighet eller tilstand som påvirker noens framgang, yteevne eller livskvalitet;
    Eksempel
    • under ellers like vilkår;
    • leve under harde vilkår;
    • lavere rente gir bedre vilkår for bedriftene
  3. bestemmelse i en avtale, et regelverk eller lignende
    Eksempel
    • forhandle om de økonomiske vilkårene;
    • bli enige om vilkårene for salg;
    • tilby svært gunstige vilkår

Faste uttrykk

  • ikke på vilkår
    ikke under noen omstendighet;
    aldri i verden
    • ikke på vilkår om jeg skal løpe noe maraton
Artikkelside

vennegjeng

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

gruppe med personer som er venner med hverandre
Eksempel
  • ha en avtale med vennegjengen;
  • være eldst i vennegjengen
Artikkelside

gå på snørra

Betydning og bruk

Se: snørr
  1. falle og lande med nesa først
    Eksempel
    • gå på snørra i skibakken
  2. mislykkes
    Eksempel
    • forsøket på å få en avtale gikk rett på snørra
Artikkelside

snørr

substantiv hankjønn, hunkjønn eller intetkjønn

Opphav

trolig beslektet med snuse

Betydning og bruk

slim i nesa;
Eksempel
  • tørke snørr av nesene på barna

Faste uttrykk

  • gå på snørra
    • falle og lande med nesa først
      • gå på snørra i skibakken
    • mislykkes
      • forsøket på å få en avtale gikk rett på snørra
  • skille snørr og bart
    skille mellom det dårlige og det gode i en sak;
    skille mellom det vesentlige og det uvesentlige
    • i denne saken har flere problemer med å skille snørr og bart;
    • her må en faktisk skille mellom snørr og barter
  • snørr og tårer
    sterke følelser (som framkaller gråt);
    sentimentalitet
    • en film med mye snørr og tårer;
    • det ble mye snørr og tårer under avskjeden
Artikkelside

tariffavtale

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

avtale mellom en fagforening og en arbeidsgiver(forening) om arbeidsvilkår, lønnsvilkår og andre arbeidsforhold
Artikkelside

muntlig

adjektiv

Opphav

fra lavtysk; jamfør munn

Betydning og bruk

  1. som blir sagt;
    motsatt skriftlig
    Eksempel
    • en muntlig avtale;
    • få muntlig beskjed;
    • muntlige kilder;
    • muntlig tradisjon;
    • muntlig eksamen
    • brukt som substantiv:
      • være oppe til muntlig i engelsk
  2. preget av dagligtale
    Eksempel
    • et brev med muntlig språkstil
Artikkelside

Nynorskordboka 227 oppslagsord

avtale 2

avtala

verb
kløyvd infinitiv: -a

Tyding og bruk

  1. gjere avtale (1 om;
    bli samde om (på førehand)
    Døme
    • avtale å møtast;
    • avtale tid og stad;
    • avtale time hos frisøren
  2. brukt som adjektiv: planlagd, bestemd
    Døme
    • på avtalt stad;
    • til avtalt tid;
    • det var avtalt spel
Artikkelside

avtale 1

substantiv hankjønn eller hokjønn

Tyding og bruk

  1. gjensidig lovnad eller semje om noko
    Døme
    • gjere ei avtale med nokon;
    • bryte avtala;
    • ha ei skriftleg avtale;
    • løn etter nærmare avtale
  2. semje om å møtast på eit fastsett tidspunkt
    Døme
    • vi har ein avtale i kveld;
    • eg har ein avtale hos frisøren klokka to
  3. i uttrykk for stadfesting eller godkjenning: ok
    Døme
    • avtale!
Artikkelside

våpenkontroll

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

tilsyn eller aktiv avgrensing av våpenarsenalet til nokon
Døme
  • få til ei internasjonal avtale om våpenkontroll og nedrusting;
  • skytinga kunne vore avverja med strengare våpenkontroll
Artikkelside

vilkår

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå lågtysk; jamfør vilje (1 og kår

Tyding og bruk

  1. noko ein krev stetta for å gå med på noko;
    Døme
    • vere med på visse vilkår;
    • stille fleire vilkår;
    • ho fekk stillinga under vilkår av at ho fullførte utdanninga
  2. omstende eller tilstand som påverkar framgangen, yteevna eller livskvaliteten til nokon;
    Døme
    • vekse opp under like vilkår;
    • leve under vanskelege vilkår;
    • lågare rente gjev betre vilkår for bedrifta
  3. føresegn i ei avtale, eit regelverk eller liknande
    Døme
    • bli einige om dei økonomiske vilkåra;
    • selje noko med gode vilkår;
    • butikkane skal konkurrere under like vilkår

Faste uttrykk

  • ikkje på vilkår
    aldri i verda
    • ikkje på vilkår om eg skal opp på ei scene
Artikkelside

einig

adjektiv

Opphav

frå tysk opphavleg ‘einaste’, jamfør norrønt einigr ‘nokon, ingen’; av ein (2

Tyding og bruk

med same meining;
Døme
  • vere einig med nokon i ein påstand;
  • bli einige om framgangsmåten

Faste uttrykk

  • bli einig med seg sjølv
    bestemme seg;
    bli samd med seg sjølv
  • bli einig om noko
    avtale noko;
    bli samd om noko
  • vere einig i
    slutte seg til;
    vere samd i
Artikkelside

tariffavtale

substantiv hankjønn eller hokjønn

Tyding og bruk

avtale mellom ei fagforeining og ein arbeidsgjevar(organisasjon) om arbeidsvilkår, lønsvilkår og andre tilhøve
Artikkelside

sættargjerd

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt sættargerð

Tyding og bruk

i eldre tid: avtale, særleg mellom staten og kyrkja;
Døme
  • sættargjerda i Tunsberg i 1277
Artikkelside

avtalefeste

avtalefesta

verb

Opphav

jamfør feste (2

Tyding og bruk

fastsetje i ei avtale (1, 1)
Døme
  • avtalefeste retten til pensjon
Artikkelside

avtalefesta, avtalefest

adjektiv

Opphav

jamfør feste (2

Tyding og bruk

som er fastsett i ei avtale (1, 1)
Døme
  • avtalefesta pensjon;
  • streik er eit lovleg og avtalefesta kampmiddel
Artikkelside

stipulere

stipulera

verb

Opphav

frå latin ‘ta lovnad av nokon’

Tyding og bruk

rekne ut;
fastsetje (med avtale eller kontrakt)
Døme
  • prisen er stipulert til 250 kr per m2;
  • byggjekostnadene er stipulerte til 3,4 millionar kroner
Artikkelside