Avansert søk

429 treff

Bokmålsordboka 202 oppslagsord

avtale 2

verb

Betydning og bruk

  1. gjøre avtale (1 om;
    bli enige om (på forhånd)
    Eksempel
    • avtale å møtes;
    • avtale tid og sted;
    • avtale lønn
  2. brukt som adjektiv: planlagt, bestemt
    Eksempel
    • på avtalt sted;
    • til avtalt tid;
    • det var avtalt spill

avtale 1

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. gjensidig løfte eller enighet om noe
    Eksempel
    • gjøre en avtale med noen;
    • holde en avtale;
    • en bindende avtale;
    • lønn etter nærmere avtale
  2. enighet om å møtes på et bestemt tidspunkt
    Eksempel
    • jeg har en avtale i ettermiddag;
    • hun har en avtale hos legen klokken ti
  3. i uttrykk for bekreftelse eller godkjenning: ok (1)
    Eksempel
    • avtale!

muntlig

adjektiv

Opphav

fra lavtysk; jamfør munn

Betydning og bruk

  1. som blir sagt;
    motsatt skriftlig
    Eksempel
    • en muntlig avtale;
    • muntlig beskjed;
    • muntlige kilder;
    • muntlig tradisjon;
    • muntlig eksamen
    • brukt som substantiv:
      • være oppe til muntlig i engelsk
  2. preget av dagligtale
    Eksempel
    • et brev med muntlig språkstil

stipulere

verb

Opphav

fra latin ‘ta løfte av noen, betinge seg’

Betydning og bruk

fastsette (med avtale eller kontrakt)
Eksempel
  • prisen er stipulert per m3;
  • byggekostnadene er stipulert til 3,4 millioner kroner

fikse

verb

Opphav

av tysk fixen, jamfør engelsk fix; av fiks

Betydning og bruk

  1. sette i stand;
    pusse opp;
    Eksempel
    • fikse på en gammel bil;
    • fikse huset
  2. Eksempel
    • jeg fikser litt mat til oss;
    • fikse penger
  3. avtale på forhånd på en ulovlig måte;
    fuske med
    Eksempel
    • kampen var fikset;
    • fikse på en historie
  4. Eksempel
    • hun fikset ikke situasjonen

enig

adjektiv

Opphav

fra tysk opprinnelig ‘eneste’, jamfør norrønt einigr ‘noen, ingen’; av en (2

Betydning og bruk

med samme mening;
Eksempel
  • de ble ikke enige;
  • da er vi enige;
  • jeg er enig med deg

Faste uttrykk

  • bli enig med seg selv
    bestemme seg
  • bli enig om noe
    avtale noe
    • vi ble enige om å møtes
  • være enig i
    støtte

tolvårig

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som varer eller har vart i tolv år
    Eksempel
    • en tolvårig avtale
  2. som er tolv år gammel;
    Eksempel
    • en tolvårig gutt;
    • den 12-årige jenta

toveis, tovegs

adjektiv

Betydning og bruk

som går eller fungerer i to retninger;
i begge retninger
Eksempel
  • toveis trafikk;
  • vi trenger toveis kommuniksjon;
  • en toveis avtale

tosidig

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som gjelder to parter;
    Eksempel
    • en tosidig avtale;
    • tosidig bistand
  2. med eller på to sider
    Eksempel
    • tosidig teip

spill 2, spell

substantiv intetkjønn

Opphav

av spille (3

Betydning og bruk

  1. urolig bevegelse;
    veksling
    Eksempel
    • nordlysets spill;
    • høstfjellets spill av farger
  2. livlig virksomhet
    Eksempel
    • kreftenes frie spill
  3. Eksempel
    • et spill med ord
  4. Eksempel
    • et spill av tilfeldigheter
  5. organisert lek med regler, ofte med ball eller annet utstyr
    Eksempel
    • dommeren satte spillet i gang;
    • laget viste godt spill;
    • ballen er ute av spill
  6. sett med kort, brikker eller lignende til å spille med
    Eksempel
    • sjakk er et spill hvor en må tenke mye
  7. aktivitet der en satser penger eller lignende i håp om fortjeneste
    Eksempel
    • tape penger i spill
  8. Eksempel
    • det er forbudt å skyte tiur på spill
  9. Eksempel
    • spillet på scenen var av ypperste klasse
  10. tilgjorthet
    Eksempel
    • det er bare spill fra hans side
  11. enkelt parti, omgang av spill (2, 6)
    Eksempel
    • vinne første spillet

Faste uttrykk

  • avtalt spill
    hemmelig avtale til egen fordel
  • drive sitt spill med noen
    drive ap med noen;
    holde noen for narr
  • fritt spill
    spillerom
    • ha fritt spill;
    • gi fritt spill;
    • kommersielle krefter får fritt spill
  • gjøre gode miner til slett spill
    ikke vise misnøye;
    late som ingenting
  • ha en finger med i spillet
    være med, virke inn
  • høyt spill
    spill med stor innsats;
    dristig spill
  • sette på spill
    risikere å tape eller miste
    • sette æren på spill
  • sette ut av spill
    • overrumple, distrahere
      • den nye informasjonen satte dem helt ut av spill
    • hindre i å fungere eller delta
      • kneskaden har satt meg ut av spill i flere uker
  • slå spillet over ende
    brått avbryte noe
  • spill for galleriet
    falsk eller hyklersk opptreden brukt for å gjøre andre til lags
    • høringen var et spill for galleriet;
    • tomme ord og spill for galleriet
  • stå på spill
    være i fare for å gå tapt
    • store beløp kan stå på spill

Nynorskordboka 227 oppslagsord

avtale 2

avtala

verb
kløyvd infinitiv: -a

Tyding og bruk

  1. gjere avtale (1 om;
    bli samde om (på førehand)
    Døme
    • avtale å møtast;
    • avtale tid og stad;
    • avtale time hos frisøren
  2. brukt som adjektiv: planlagd, bestemd
    Døme
    • på avtalt stad;
    • til avtalt tid;
    • det var avtalt spel

avtale 1

substantiv hankjønn eller hokjønn

Tyding og bruk

  1. gjensidig lovnad eller semje om noko
    Døme
    • gjere ei avtale med nokon;
    • bryte avtala;
    • ha ei skriftleg avtale;
    • løn etter nærmare avtale
  2. semje om å møtast på eit fastsett tidspunkt
    Døme
    • vi har ein avtale i kveld;
    • eg har ein avtale hos frisøren klokka to
  3. i uttrykk for stadfesting eller godkjenning: ok
    Døme
    • avtale!

sættargjerd

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt sættargerð

Tyding og bruk

i eldre tid: avtale, særleg mellom staten og kyrkja;
Døme
  • sættargjerda i Tunsberg i 1277

avtalefeste

avtalefesta

verb

Opphav

jamfør feste (2

Tyding og bruk

fastsetje i ei avtale (1, 1)
Døme
  • avtalefeste retten til pensjon

avtalefesta, avtalefest

adjektiv

Opphav

jamfør feste (2

Tyding og bruk

som er fastsett i ei avtale (1, 1)
Døme
  • avtalefesta pensjon;
  • streik er eit lovleg og avtalefesta kampmiddel

stipulere

stipulera

verb

Opphav

frå latin ‘ta lovnad av nokon’

Tyding og bruk

rekne ut;
fastsetje (med avtale eller kontrakt)
Døme
  • prisen er stipulert til 250 kr per m2;
  • byggjekostnadene er stipulerte til 3,4 millionar kroner

slingringsmon, slingringsmonn

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

rom for avvik eller variasjon
Døme
  • lage ei avtale med ein viss slingringsmon

totalentreprise

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

avtale om byggjearbeid som omfattar heile arbeidet, inkludert prosjektering

tosidig

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som gjeld to partar;
    Døme
    • ei tosidig avtale;
    • eit tosidig spørsmål
  2. med eller på to sider
    Døme
    • tosidig limband

avtalt spel

Tyding og bruk

avtale i løynd til eigen føremon;
Sjå: spel