Avansert søk

430 treff

Bokmålsordboka 204 oppslagsord

avtale 2

verb

Betydning og bruk

  1. gjøre avtale (1 om;
    bli enige om (på forhånd)
    Eksempel
    • avtale å møtes;
    • avtale tid og sted;
    • avtale lønn
  2. brukt som adjektiv: planlagt, bestemt
    Eksempel
    • på avtalt sted;
    • til avtalt tid;
    • det var avtalt spill

avtale 1

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. gjensidig løfte eller enighet om noe
    Eksempel
    • gjøre en avtale med noen;
    • holde en avtale;
    • en bindende avtale;
    • lønn etter nærmere avtale
  2. enighet om å møtes på et bestemt tidspunkt
    Eksempel
    • jeg har en avtale i ettermiddag;
    • hun har en avtale hos legen klokken ti
  3. i uttrykk for bekreftelse eller godkjenning: ok (1)
    Eksempel
    • avtale!

gå på snørra

Betydning og bruk

Se: snørr
  1. falle og lande med nesa først
    Eksempel
    • gå på snørra i skibakken
  2. mislykkes
    Eksempel
    • forsøket på å få en avtale gikk rett på snørra

snørr

substantiv hankjønn, hunkjønn eller intetkjønn

Opphav

trolig beslektet med snuse

Betydning og bruk

slim i nesa;
Eksempel
  • tørke snørr av nesene på barna

Faste uttrykk

  • gå på snørra
    • falle og lande med nesa først
      • gå på snørra i skibakken
    • mislykkes
      • forsøket på å få en avtale gikk rett på snørra
  • skille snørr og bart
    skille mellom det dårlige og det gode i en sak;
    skille mellom det vesentlige og det uvesentlige
    • i denne saken har flere problemer med å skille snørr og bart;
    • her må en faktisk skille mellom snørr og barter
  • snørr og tårer
    sterke følelser (som framkaller gråt);
    sentimentalitet
    • en film med mye snørr og tårer;
    • det ble mye snørr og tårer under avskjeden

tariffavtale

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

avtale mellom en fagforening og en arbeidsgiver(forening) om arbeidsvilkår, lønnsvilkår og andre arbeidsforhold

muntlig

adjektiv

Opphav

fra lavtysk; jamfør munn

Betydning og bruk

  1. som blir sagt;
    motsatt skriftlig
    Eksempel
    • en muntlig avtale;
    • muntlig beskjed;
    • muntlige kilder;
    • muntlig tradisjon;
    • muntlig eksamen
    • brukt som substantiv:
      • være oppe til muntlig i engelsk
  2. preget av dagligtale
    Eksempel
    • et brev med muntlig språkstil

stipulere

verb

Opphav

fra latin ‘ta løfte av noen, betinge seg’

Betydning og bruk

fastsette (med avtale eller kontrakt)
Eksempel
  • prisen er stipulert per m3;
  • byggekostnadene er stipulert til 3,4 millioner kroner

fikse

verb

Opphav

av tysk fixen, jamfør engelsk fix; av fiks

Betydning og bruk

  1. sette i stand;
    pusse opp;
    Eksempel
    • fikse på en gammel bil;
    • fikse huset
  2. Eksempel
    • jeg fikser litt mat til oss;
    • fikse penger
  3. avtale på forhånd på en ulovlig måte;
    fuske med
    Eksempel
    • kampen var fikset;
    • fikse på en historie
  4. Eksempel
    • hun fikset ikke situasjonen

enig

adjektiv

Opphav

fra tysk opprinnelig ‘eneste’, jamfør norrønt einigr ‘noen, ingen’; av en (2

Betydning og bruk

med samme mening;
Eksempel
  • de ble ikke enige;
  • da er vi enige;
  • jeg er enig med deg

Faste uttrykk

  • bli enig med seg selv
    bestemme seg
  • bli enig om noe
    avtale noe
    • vi ble enige om å møtes
  • være enig i
    støtte

tolvårig

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som varer eller har vart i tolv år
    Eksempel
    • en tolvårig avtale
  2. som er tolv år gammel;
    Eksempel
    • en tolvårig gutt;
    • den 12-årige jenta

Nynorskordboka 226 oppslagsord

avtale 2

avtala

verb
kløyvd infinitiv: -a

Tyding og bruk

  1. gjere avtale (1 om;
    bli samde om (på førehand)
    Døme
    • avtale å møtast;
    • avtale tid og stad;
    • avtale time hos frisøren
  2. brukt som adjektiv: planlagd, bestemd
    Døme
    • på avtalt stad;
    • til avtalt tid;
    • det var avtalt spel

avtale 1

substantiv hankjønn eller hokjønn

Tyding og bruk

  1. gjensidig lovnad eller semje om noko
    Døme
    • gjere ei avtale med nokon;
    • bryte avtala;
    • ha ei skriftleg avtale;
    • løn etter nærmare avtale
  2. semje om å møtast på eit fastsett tidspunkt
    Døme
    • vi har ein avtale i kveld;
    • eg har ein avtale hos frisøren klokka to
  3. i uttrykk for stadfesting eller godkjenning: ok
    Døme
    • avtale!

tariffavtale

substantiv hankjønn eller hokjønn

Tyding og bruk

avtale mellom ei fagforeining og ein arbeidsgjevar(organisasjon) om arbeidsvilkår, lønsvilkår og andre tilhøve

sættargjerd

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt sættargerð

Tyding og bruk

i eldre tid: avtale, særleg mellom staten og kyrkja;
Døme
  • sættargjerda i Tunsberg i 1277

avtalefeste

avtalefesta

verb

Opphav

jamfør feste (2

Tyding og bruk

fastsetje i ei avtale (1, 1)
Døme
  • avtalefeste retten til pensjon

avtalefesta, avtalefest

adjektiv

Opphav

jamfør feste (2

Tyding og bruk

som er fastsett i ei avtale (1, 1)
Døme
  • avtalefesta pensjon;
  • streik er eit lovleg og avtalefesta kampmiddel

stipulere

stipulera

verb

Opphav

frå latin ‘ta lovnad av nokon’

Tyding og bruk

rekne ut;
fastsetje (med avtale eller kontrakt)
Døme
  • prisen er stipulert til 250 kr per m2;
  • byggjekostnadene er stipulerte til 3,4 millionar kroner

slingringsmon, slingringsmonn

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

rom for avvik eller variasjon
Døme
  • lage ei avtale med ein viss slingringsmon

totalentreprise

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

avtale om byggjearbeid som omfattar heile arbeidet, inkludert prosjektering

tosidig

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som gjeld to partar;
    Døme
    • ei tosidig avtale;
    • eit tosidig spørsmål
  2. med eller på to sider
    Døme
    • tosidig limband