Bokmålsordboka
vennegjeng
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en vennegjeng | vennegjengen | vennegjenger | vennegjengene |
Betydning og bruk
gruppe med personer som er venner med hverandre
Eksempel
- ha en avtale med vennegjengen;
- være eldst i vennegjengen