Nynorskordboka
sættargjerd
substantiv hokjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ei sættargjerd | sættargjerda | sættargjerder | sættargjerdene |
Opphav
norrønt sættargerðTyding og bruk
i eldre tid: avtale, særleg mellom staten og kyrkja;
Døme
- sættargjerda i Tunsberg i 1277