Artikkelside

Nynorskordboka

sættargjerd

substantiv hokjønn
Bøyningstabell for dette substantivet
eintalfleirtal
ubunden formbunden formubunden formbunden form
ei sættar­gjerdsættar­gjerdasættar­gjerdersættar­gjerdene

Opphav

norrønt sættargerð

Tyding og bruk

i eldre tid: avtale, sætt, særleg mellom staten og kyrkja;
Døme
  • sættargjerda i Tunsberg i 1277