Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
22 treff

Bokmålsordboka 11 oppslagsord

amme 2

verb

Opphav

av amme (1

Betydning og bruk

gi morsmelk fra brystene;
die (2, gi bryst
Eksempel
  • legen mente at mødre bør få amme i arbeidstiden;
  • minstegutten måtte bli ammet flere ganger om natta
Artikkelside

amme 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

trolig fra tysk; samme opprinnelse som norrønt amma ‘bestemor’

Betydning og bruk

kvinne som gir bryst til andres barn
Artikkelside

gi bryst

Betydning og bruk

Artikkelside

ammefri

substantiv ubøyelig

Betydning og bruk

(lovbestemt tilgang på) fri, pause fra jobben for å amme (2
Eksempel
  • rett til to timers betalt ammefri
Artikkelside

amming

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

det å amme (2
Artikkelside

ammeku

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av amme (2

Betydning og bruk

ku som kun gir melk til kalvene sine;
til forskjell fra melkeku
Artikkelside

ammetåke

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av amme (2

Betydning og bruk

i overført betydning: distré eller følsom tilstand de første ukene etter en fødsel
Eksempel
  • jeg får skylde forglemmelsen på at jeg er i ammetåke
Artikkelside

die 2

verb

Opphav

fra germansk; beslektet med gresk thele ‘brystvorte’

Betydning og bruk

  1. suge melk av bryst;
    få bryst
  2. la spedbarn eller dyreunge få die (2, 1);
    gi bryst;
Artikkelside

bryst

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt brjóst

Betydning og bruk

  1. kroppsdel mellom hals og mage
    Eksempel
    • ha hår på brystet;
    • ha vondt i brystet;
    • ut med brystet, inn med magen
  2. hver av to forhøyninger på framsiden av en kvinnes overkropp som inneholder melkekjertler
    Eksempel
    • legge spedbarnet til brystet
  4. del av klesplagg som dekker brystet;
    jamfør skjortebryst
  5. kortform av brystsvømming
    Eksempel
    • ta sølv på 200 m bryst

Faste uttrykk

  • falle tungt for brystet
    være vanskelig å akseptere
    • denne uttalelsen falt mange tung for brystet
  • gi bryst
  • ikke suge av eget bryst
    ikke finne på (noe) selv
  • slå seg for brystet
    • uttrykke sorg eller anger ved å slå knyttneven mot brystet
      • hun slo seg for brystet av sorg
    • uttrykke selvtillit og selvtilfredshet
      • han slår seg for brystet og triumferer
  • slå seg på brystet
    uttrykke stolthet eller styrke
    • de er lei av politikere som slår seg på brystet over satsingen på politiet
Artikkelside

gi

verb

Opphav

norrønt gefa

Betydning og bruk

  1. la få, (over)rekke, levere
    Eksempel
    • gi noen avisen;
    • gi gjenlyd;
    • gi tapt;
    • gi noen skylden for noe;
    • gi noen juling;
    • gi noen bank;
    • gi en anledning til noe;
    • gi eksempel;
    • gi svar;
    • gi lov;
    • gi samtykke;
    • gi hjelp;
    • gi gass;
    • gi akt;
    • gi tål;
    • gi til et godt formål
  2. brukt for å uttrykke ønske
    Eksempel
    • Gud gi det var sant!
  3. Eksempel
    • gi dyra mat
  4. la få som gave;
    Eksempel
    • gi penger;
    • gi gaver;
    • gi rabatt
  5. bruke alle sine krefter og all sin tid på noe;
    Eksempel
    • gi livet sitt for noen eller noe
  6. dele ut kort
    Eksempel
    • det er du som skal gi
  7. framføre, holde
    Eksempel
    • gi en konsert;
    • gi en middag;
    • gi privattimer
  8. i passiv: finnes, eksistere
    Eksempel
    • det gis ingen annen forklaring;
    • det gas ingen annen mulighet
  9. kaste av seg;
    yte, prestere;
    skaffe;
    produsere
    Eksempel
    • gi resultater;
    • gi liten avkastning;
    • jorda gir lite av seg;
    • det gir meg ingenting;
    • gi av seg selv
  10. Eksempel
    • hva gav du for bildet?
    • jeg skulle gitt mye for å vite det

Faste uttrykk

  • gi blaffen i
    ikke bry seg om eller ta hensyn til
    • gi blaffen i forbudet;
    • gi blanke blaffen i vedtaket;
    • hun gir fullstendig blaffen
  • gi bryst
  • gi en god dag i
    ikke bry seg om;
    gi blaffen i
    • mange gir en god dag i fredningsbestemmelsene
  • gi etter
    • om underlag: svikte (1)
      • isen gav etter under ham;
      • bjelkene gav etter
    • om person: føye seg, vike
      • gi etter for fristelsen;
      • til slutt gav foreldrene etter
  • gi fra seg
    (motvillig) overdra til noen
    • gi fra seg gården;
    • gi fra seg pengene;
    • gi fra seg makten;
    • gi fra seg kontrollen
  • gi igjen
    gi vekslepenger
    • kan du gi igjen på en tier?
  • gi inn
    skjelle (noen) ut
    • hun gav ham inn
  • gi og ta
    være villig til å inngå kompromiss
  • gi opp
    • opplyse om;
      offentliggjøre
      • gi opp navn og adresse;
      • gi opp inntekten fra det siste året
    • slutte å kjempe, resignere; bryte;
      jamfør oppgi
      • gi opp håpet
  • gi seg
    • avta i styrke;
      gå over
      • kulda har gitt seg;
      • stormen har gitt seg;
      • sykdommen har gitt seg
    • gi etter (2);
      bøye seg
      • hun måtte gi seg på det
    • slutte (1)
      • nå får du gi deg for i dag;
      • gi deg med det tullet
  • gi seg av sted
    begynne å fare eller gå
  • gi seg i kast med
    gå i gang med
  • gi seg i vei
    begynne å fare eller gå
  • gi seg over
    overgi seg;
    miste motet;
    bli helt maktesløs eller himmelfallen
  • gi seg selv
    være selvsagt;
    være innlysende
    • svaret gir seg selv
  • gi seg til
    bli værende, slå seg til ro
  • gi seg til å
    begynne å
    • jenta ble redd og gav seg til å gråte
  • gi seg ut for
    påstå å være eller spille noen
  • gi ut
    • dele
      • gi ut informasjon helsetilstand
    • sende bøker, blad og lignende ut på markedet;
      publisere
  • hva gir du meg for det?
    hva synes du om slikt?
  • ikke gi fra seg en lyd
    være stille;
    tie (1)
    • han gav ikke fra seg en lyd
  • ikke gi mye for
    verdsette (noe) lavt;
    se ned på (noen)
Artikkelside

Nynorskordboka 11 oppslagsord

amme 2

amma

verb

Opphav

av amme (1

Tyding og bruk

gje morsmjølk frå brysta;
die (2, 2), gje bryst
Døme
  • nokre barn treng å bli amma lenger enn andre;
  • minstedottera blir framleis amma av mora
Artikkelside

amme 1

substantiv hokjønn

Opphav

truleg frå tysk; same opphav som norrønt amma ‘bestemor’

Tyding og bruk

kvinne som gjev bryst til barn åt andre
Artikkelside

gje bryst

Tyding og bruk

Artikkelside

bryst

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt brjóst

Tyding og bruk

  1. kroppsdel mellom hals og mage;
    Døme
    • ha hår på brystet;
    • ha vondt i brystet
  2. kvar av to forhøgningar på framsida av overkroppen til kvinner som inneheld mjølkekjertlane
    Døme
    • leggje barnet til brystet;
    • gje bryst
  4. del av klesplagg som dekkjer brystet;
    jamfør skjortebryst
  5. kortform av brystsymjing
    Døme
    • ho vann 100 m bryst

Faste uttrykk

  • falle tungt for brystet
    vere vanskeleg å akseptere
    • ei slik løysing vil falle mange tungt for brystet
  • gje bryst
  • ikkje suge av eige bryst
    ikkje finne på av seg sjølv
  • slå seg for brystet
    • uttrykkje sorg eller anger ved å slå knyttneven mot brystet
      • han stod på kne og slo seg for brystet til ho bad han kome inn att
    • uttrykkje sjølvtillit og sjølvtilfredsheit
      • dei kan slå seg for brystet etter ein vellukka festkveld
  • slå seg på brystet
    uttrykkje byrgskap og styrke
    • dei har slått seg på brystet og trudd at dei var i toppsjiktet
Artikkelside

ammeku

substantiv hokjønn

Opphav

av amme (2

Tyding og bruk

ku som berre gjev mjølk til kalvane sine;
til skilnad frå mjølkeku
Artikkelside

ammefri

substantiv ubøyeleg

Tyding og bruk

(lovbestemd tilgang på) fri, pause frå jobben for å amme (2
Døme
  • mødrer kan ta seg ammefri med løn
Artikkelside

amming

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å amme (2
Artikkelside

die 2

dia

verb

Opphav

frå germansk; samanheng med gresk thele ‘brystvorte’

Tyding og bruk

  1. suge mjølk av mora;
    få bryst
  2. la spedbarn eller dyreunge få die (2, 1);
    gje bryst;
Artikkelside

ammetåke

substantiv hokjønn

Opphav

av amme (2

Tyding og bruk

i overført tyding: distré eller kjenslevar (2) tilstand dei første vekene etter ein fødsel
Døme
  • nokre veker etter ein fødsel er dei fleste mødrer i ammetåka
Artikkelside

tante

substantiv hokjønn

Opphav

tysk, fransk, opphavleg frå latin amita, med tillegg av t- truleg frå barnespråk; samanheng med amme (1

Tyding og bruk

  1. syster (eller versyster) til far eller mor;
    jamfør fillet-, grandt-
  2. kvinne i posisjon som minner om tante
    Døme
    • barnetimetante;
    • leiketante;
    • parktante
  3. eldre kvinne i høve til yngre menneske
Artikkelside
Side 1 av 2