Bokmålsordboka
amming
substantiv hankjønn eller hunkjønn
kjønn | entall | flertall | ||
---|---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
hankjønn | en amming | ammingen | amminger | ammingene |
hunkjønn | ei/en amming | amminga |
Betydning og bruk
det å amme (2
kjønn | entall | flertall | ||
---|---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
hankjønn | en amming | ammingen | amminger | ammingene |
hunkjønn | ei/en amming | amminga |