Bokmålsordboka
ammeku
substantiv hankjønn eller hunkjønn
kjønn | entall | flertall | ||
---|---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
hankjønn | en ammeku | ammekuen | ammekuer | ammekuene |
ammekyr | ammekyrne | |||
hunkjønn | ei/en ammeku | ammekua | ammekuer | ammekuene |
ei/en ammeku | ammekyr | ammekyrne |