Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
37 treff

Bokmålsordboka 19 oppslagsord

volte

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk, fra italiensk volta ‘vending, gang’; opprinnelig av latin volvere ‘snu’

Betydning og bruk

  1. i fekting: rask vending for å unngå støt
  2. stup med forlengs eller baklengs helvending av kroppen
  3. i gymnastikk: sidelengs sprang over hest
  4. i dressurridning: det å styre hest i ring, for eksempel med tømme som en trener holder i sentrum

Faste uttrykk

  • slå volte
    gjøre rundkast
Artikkelside

stup 2

adverb

Betydning og bruk

svært, veldig
Eksempel
  • det er stup mørkt ute;
  • hun ble stup forelsket
Artikkelside

stups

adverb

Opphav

genitiv av stup (1

Betydning og bruk

brått, plutselig
Eksempel
  • det kom stups på
Artikkelside

tårnstup

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

stup fra stupetårn
Artikkelside

svimlende

adjektiv

Opphav

av svimle

Betydning og bruk

  1. som gjør en svimmel
    Eksempel
    • et svimlende stup;
    • kaste seg i sjøen fra svimlende høyder
  2. Eksempel
    • svimlende summer;
    • svimlende mengder med data
Artikkelside

sviktstup

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

stup fra sviktbrett;
til forskjell fra tårnstup
Artikkelside

stupmørk

adjektiv

Opphav

av stup (1

Betydning og bruk

svært mørk;
Artikkelside

stup 1

substantiv intetkjønn

Opphav

av stupe

Betydning og bruk

  1. det å stupe (1)
  2. øvelse i svømmesport;
    jamfør sviktstup og tårnstup
    Eksempel
    • bli norgesmester i stup
  3. bratt fjellvegg;
    kant av en høy fjellvegg
    Eksempel
    • et stup på 200 m;
    • gå utfor et stup
Artikkelside

stupbratt

adjektiv

Opphav

av stup (1

Betydning og bruk

svært bratt
Artikkelside

avgrunn

substantiv hankjønn

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. voldsomt stup ned mot et dyp en ikke ser bunnen av;
    svært dyp kløft
    Eksempel
    • fjellklatreren gled og styrtet ned i avgrunnen;
    • på avgrunnens rand;
    • det bærer lukt i avgrunnen
  2. i overført betydning: stor meningsforskjell
    Eksempel
    • det var en avgrunn mellom synspunktene deres
Artikkelside

Nynorskordboka 18 oppslagsord

volte

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk, frå italiensk volta ‘vending, gang’; opphavleg av latin volvere ‘snu’

Tyding og bruk

  1. i fekting: rask vending for å bøye unna for støyt
  2. stup med framlengs eller baklengs heilvending av kroppen
  3. i gymnastikk: sidelengs sprang over hest
  4. i dressurriding: det å styre ein hest i ring, til dømes med taum som ein trenar held i sentrum

Faste uttrykk

  • slå volte
    gjere rundkast
Artikkelside

støyte

støyta

verb

Opphav

norrønt steyta; samanheng med stutt

Tyding og bruk

  1. Døme
    • støyte spydet i noko(n);
    • støyte stokken i golvet
    • knuse med støytar
      • støyte hol på isen med ei jernstong;
      • støyte sund noko i ein mortar
  2. Døme
    • støyte kule;
    • støyte båten frå land;
    • støyte alle frå seg;
    • støyte nokon utfor eit stup
  3. råke ei hindring;
    renne mot noko;
    Døme
    • båten støytte hardt mellom bårene
  4. blåse kort og kraftig
    Døme
    • støyte i eit horn;
    • støyte i nasen
  5. Døme
    • eg meinte ikkje å støyte deg;
    • bli, kjenne seg støytt over noko
    • i presens partisipp: som skaper motvilje
      • verke støytande
  6. i faste uttrykk

Faste uttrykk

  • støyte bort
    vise (nokon) bort
  • støyte mot
    råke eit problem
    • støyte mot ein mur av uvilje
  • støyte på
    tilfeldig treffe på
    • eg støytte på naboen på butikken i dag
  • støyte saman
    bli sterkt usamde
    • dei støytte saman over budsjettet
  • støyte til
    kome i tillegg
    • komplikasjonar støytte til under vegs
  • støyte ut
    vise bort;
    stengje ute
Artikkelside

flog

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt flog; samanheng med fly (10

Tyding og bruk

  1. det å flyge i lufta;
    Døme
    • ein fugl i flog
  2. bratt fjellside;
  3. renning, flyging ute, sverming
    Døme
    • vere, kome i vilt flog;
    • ta floget;
    • ta, leggje til flogs;
    • jage nokon på flog;
    • i (same) floget – i (forbi)farten;
    • få flog på noko;
    • vere ute på flog
  4. rensle, flage i kroppen (til dømes av gikt)
    Døme
    • ryggflog
  5. i dikting, kunst: liv og fart, driv, lyfting;
    Døme
    • det er (poetisk) flog i diktet
  6. Døme
    • uthuset ligg i flog med stova
  7. brett på ski eller mei

Faste uttrykk

  • i eitt flog
    utan stans
Artikkelside

stup 2

adverb

Tyding og bruk

svært, veldig
Døme
  • alle var stup fulle;
  • ho er stup trøytt
Artikkelside

tårnstup

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

stup frå stupetårn
Artikkelside

svalestup

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

stup der stuparen først i svevet ligg vassrett med utstrekte armar
Artikkelside

svimlande

adjektiv

Opphav

av svimle

Tyding og bruk

  1. som gjer ein svimmel
    Døme
    • eit svimlande stup;
    • ho var ikkje van med svimlande høgder
  2. Døme
    • ein svimlande sum;
    • drive gjennom reformer i eit svimlande tempo
Artikkelside

sviktstup

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

stup frå sviktbrett;
til skilnad frå tårnstup
Artikkelside

stups

adverb

Opphav

genitiv av stup (1

Tyding og bruk

brått, plutseleg
Døme
  • det kom stups på
Artikkelside

stupmørk

adjektiv

Opphav

av stup (1

Tyding og bruk

svært mørk;
Artikkelside
Side 1 av 2