Nynorskordboka
svimle
svimla
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å svimlaå svimle | svimlar | svimla | har svimla | sviml!svimla!svimle! |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
svimla + substantiv | svimla + substantiv | den/det svimla + substantiv | svimla + substantiv | svimlande |
Opphav
frå lågtysk; samanheng med svime (1Tyding og bruk
Døme
- ho blir ustø og svimlar
- gå rundt
Døme
- det svimla for meg