Bokmålsordboka
volte
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en volte | volten | volter | voltene |
Opphav
gjennom fransk, fra italiensk volta ‘vending, gang’; opprinnelig av latin volvere ‘snu’Betydning og bruk
- i fekting: rask vending for å unngå støt
- stup med forlengs eller baklengs helvending av kroppen
- i gymnastikk: sidelengs sprang over hest
- i dressurridning: det å styre hest i ring, for eksempel med tømme som en trener holder i sentrum
Faste uttrykk
- slå voltegjøre rundkast