Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
1458 treff

Bokmålsordboka 713 oppslagsord

risikosport

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. sport der utøverne utsetter seg for store farer;
  2. aktivitet forbundet med risiko eller usikkerhet
Artikkelside

rikdom

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. det å være rik;
    velstand, formue, overflod
    Eksempel
    • vinne makt og rikdom
  2. det å inneholde store mengder av noe
    Eksempel
    • rikdom på naturressurser
Artikkelside

replikere

verb

Opphav

jamfør replikasjon

Betydning og bruk

skape på nytt;
gjenta, reprodusere
Eksempel
  • roboten kan replikere ny tekst ut fra store mengder data;
  • i denne studien replikerte vi funn som var gjort tidligere
Artikkelside

ressurskrevende, resurskrevende

adjektiv

Betydning og bruk

som krever store ressurser
Eksempel
  • ressurskrevende industri;
  • dagens teknologiske løsninger er ressurskrevende
Artikkelside

ressurs, resurs

substantiv hankjønn

Uttale

resurˊs

Opphav

fra fransk; av latin resurgere ‘stige opp igjen’

Betydning og bruk

  1. mengde av midler, råstoffer eller lignende som er til rådighet
    Eksempel
    • forvalte ressursene fornuftig;
    • kommuner med små økonomiske ressurser;
    • vi har store ressurser i vannkraften og oljen;
    • kulturminner er en ressurs for lokalmiljøet
  2. i flertall: krefter, evner, energi;
    Eksempel
    • det kreves menneskelige ressurser for å bygge opp et godt miljø

Faste uttrykk

  • fornybare ressurser
    naturressurser som dannes på nytt i naturen, og som dermed ikke blir uttømt når de blir brukt
Artikkelside

brutalisme

substantiv hankjønn

Opphav

av fransk béton brut ‘rå betong’

Betydning og bruk

stilart i arkitektur preget av store flater i betong
Artikkelside

brisling

substantiv hankjønn

Opphav

av lavtysk bretling ‘stekefisk’,, jamfør tysk braten ‘steke’; omdannet med innvirkning fra bred

Betydning og bruk

liten sildefisk med skarpe tagger langs midten av buken;
Sprattus sprattus
Eksempel
  • fiske store mengder brisling;
  • spise røkt brisling
Artikkelside

opplæringsmåte

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

metode for å gi opplæring
Eksempel
  • denne opplæringsmåten har store fordeler
Artikkelside

oppofrelse

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

det å ofre seg;
uselviskhet, uegennytte
Eksempel
  • holde noe i gang med store oppofrelser
Artikkelside

oppslag

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. kunngjøring som er slått opp på en vegg eller lignende;
    plakat
    Eksempel
    • bekjentgjøre noe ved oppslag
  2. bred eller godt synlig omtale i media
    Eksempel
    • saken fikk store oppslag i avisene;
    • få stort oppslag i pressen
  3. idé, begynnelse, utkast (1)
    Eksempel
    • oppslag til en interessant roman
  4. det å slå opp;
    det å avslutte en avtale;
    Eksempel
    • oppslag av forlovelsen
  5. Eksempel
    • en jakke med store oppslag
Artikkelside

Nynorskordboka 745 oppslagsord

risikosport

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. sport der utøvarane utset seg for store farar;
  2. aktivitet som er forbunde med risiko eller uvisse
Artikkelside

rikdom

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. det å vere rik;
    velstand, formue, overflod
    Døme
    • vinne makt og rikdom
  2. det å innehalde store mengder av noko
    Døme
    • rikdom på naturressursar
Artikkelside

gut 1

substantiv hankjønn

Opphav

truleg same opphav som nederlandsk guit, opphavleg ‘skrytande ung mann’; samanheng med gøy (3

Tyding og bruk

  1. barn av hankjønn
    Døme
    • som gut var han vill av seg;
    • både gutar og jenter;
    • ho fekk ein gut
  2. ung mann;
    mann som er del av eit fellesskap
    Døme
    • han er berre guten enno;
    • siger til dei norske gutane i hopp
  3. i tiltale:
    Døme
    • kom, gutar!
    • å nei, gut, den går ikkje!

Faste uttrykk

  • dei gamle gutane
  • dei store gutane
    dei leiande på eit område
  • det er gut det
    han er ein grepa kar
  • gutane på golvet
    dei som arbeider på grunnplanet (2 i fabrikk eller annan arbeidsplass
  • gutane på skogen
    brukt om den norske motstandsrørsla (som låg i dekning i skogsområde) under andre verdskrigen
  • guten i seg
    det barnlege, gutevorne
    • han har enno mykje av guten i seg
  • guten sin
    grepa kar
    • han er jammen guten sin
Artikkelside

reserve

substantiv hankjønn

Opphav

frå fransk

Tyding og bruk

  1. noko eller nokon som ein har i bakhand, og som kan brukast når det trengst
    Døme
    • ha pengar i reserve;
    • ha store reservar;
    • vere reserve på A-laget
  2. militære stridskrefter som ikkje er i aktiv teneste
Artikkelside

representasjon

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. det å vere representant (1)
    Døme
    • få representasjon i kommunestyret
  2. samling av representantar
    Døme
    • diplomatisk representasjon
  3. selskapeleg arrangement i offisiell eller forretningsmessig samanheng
    Døme
    • firmaet har store utgifter til representasjon
Artikkelside

ressurskrevjande, resurskrevjande

adjektiv

Tyding og bruk

som krev store ressursar
Døme
  • ressurskrevjande industri;
  • sakene er store og ressurskrevjande
Artikkelside

ressurs, resurs

substantiv hankjønn

Uttale

resurˊs

Opphav

frå fransk; av latin resurgere ‘stige opp att’

Tyding og bruk

  1. mengd av middel, råstoff eller liknande som ein har til rådvelde
    Døme
    • tilføre tilstrekkelege økonomiske ressusar;
    • vi har store ressursar i Nordsjøen;
    • vasskrafta har lenge vore ein viktig ressurs
  2. i fleirtal: krefter, evner, energi;
    Døme
    • ha store menneskelege ressursar

Faste uttrykk

  • fornybare ressursar
    naturressursar som blir danna på nytt i naturen, og som derfor ikkje blir uttappa når dei blir brukte
Artikkelside

brutalisme

substantiv hankjønn

Opphav

av fransk béton brut ‘rå betong’

Tyding og bruk

stilart i arkitektur prega av store flater i betong
Artikkelside

briljant 1

substantiv hankjønn

Uttale

briljanˊt; briljanˊgt

Opphav

av fransk briller ‘stråle’; same opphav som briljant (2

Tyding og bruk

edelstein tilslipt som to avkorta pyramidar med sams grunnflate og slipt i mange fasettar
Døme
  • store briljantar i dronningkrona
Artikkelside

brenne 2

brenna

verb

Opphav

norrønt brenna ‘få til å brenne’

Tyding og bruk

  1. gjere opp eld og la brenne (1, 1);
    øydeleggje eller gjere til inkjes med eld
    Døme
    • brenne bål;
    • brenne lys på grava;
    • brenne bråte;
    • ho brende gamle aviser
  2. lage merke eller hol med eld eller varme
    Døme
    • gloa brende hol i teppet;
    • han brende inn merke med eit svijern
  3. lage til med eld, varme, laser eller liknande
    Døme
    • brenne kaffi;
    • brenne kol;
    • dei brenner brennevin heime;
    • brenne cd-ar
    • brukt som adjektiv
      • brend kalk;
      • brende mandlar
  4. ska eller bli skadd ved bruk av eld, sterk varme eller stoff som etsar;
    Døme
    • fangane vart brende med sigarettglør
    • brukt som adjektiv:
      • brend mat
  5. varme sterkt;
    Døme
    • sola brende
  6. Døme
    • trene for å brenne kaloriar
  7. i ballspel: øydeleggje ein sjanse til å skåre mål, få poeng eller liknande
    Døme
    • brenne straffekast;
    • dei brende sjansane sine

Faste uttrykk

  • brenne alle bruer
    bryte alt samband;
    ikkje kunne vende om
  • brenne av
    • i skyting eller ballspel: sende i veg (ball, prosjektil eller liknande);
      fyre av
      • brenne av eit skot
    • bruke opp
      • festivalane brenner av store summar på internasjonale artistar
  • brenne fingrane
    få seg ein lærepenge
  • brenne laus
    • fyre av (mange) skot
      • han greip børsa og brende laus
    • sende i veg ball med stor kraft
      • ho brenner laus med høgrebeinet
    • uttale seg raskt og djervt
      • dei brende laus mot leiinga
  • brenne seg inn
    gjere varig inntrykk
    • orda brende seg inn i minnet
  • brenne seg
    • skade seg på eld, varme eller svidande stoff
      • brenne seg på handa;
      • ho brende seg på ei manet
    • røyne at noko får svært uheldige følgjer
      • mange har brent seg på ein impulsiv netthandel
Artikkelside
Side 1 av 75