Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
138 treff
Bokmålsordboka
67
oppslagsord
som sagt
Betydning og bruk
brukt for å referere til eller oppsummere noe som nylig har blitt sagt tidligere
;
Se:
si
Eksempel
som sagt kan vi spare mye penger på denne måten
;
målet vårt er, som sagt, å arrangere en vellykket festival
Artikkelside
si
3
III
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
segja
Betydning og bruk
uttrykke med ord eller tale
;
ytre
(
3
III)
,
uttale
(
2
II
, 1)
Eksempel
si noe morsomt
;
hun sier at det regner
;
sa du noe?
han sa god natt til oss
;
de har knapt sagt et ord i hele dag
fortelle
;
meddele, varsle
Eksempel
folk sier han drikker
;
ikke si det til noen
;
det blir sagt at det spøker her
uttrykke
(2)
;
bety
Eksempel
hva vil kunstneren si med dette kunstverket?
navnet sier meg ingenting
framføre en personlig vurdering
;
erklære, hevde, mene
Eksempel
jeg kan ikke si jeg liker det
;
hva sier du til dette?
hva vil folk si?
avtale
(
1
I
, 1)
, fastsette
Eksempel
la oss si i morgen klokka ni
;
da sier vi det sånn
gi lyd
;
sende ut en lyd
Eksempel
pang, sa pistolen
;
kua sier mø
spå
;
varsle
Eksempel
det gikk som hun sa
;
var det ikke det jeg sa
;
det er ikke godt å si hva hun forstod
Faste uttrykk
det vil si
med andre ord
;
det betyr
;
forkortet
dvs.
første termin, det vil si januar, februar og mars
du kan så si
det har du rett i
for å si det med
for å
sitere
for å si det med Aasen: «Gjev eg var i eit varmare land!»
ha noe å si
ha betydning eller innflytelse
;
være viktig
seieren hadde noe å si på motivasjonen til spillerne
;
alder har ikke noe å si i denne sammenhengen
kort sagt
med få ord, i sammendrag
kort sagt var det en genial idé
;
kort sagt må vi bry oss mer om hverandre
lettere sagt enn gjort
vanskeligere å utføre enn det ser ut til
å skrive en bok er lettere sagt enn gjort
si fra
gi beskjed om
;
melde, varsle
hun sa fra om at hun ikke kunne komme
;
sier du fra når du går?
si fra seg
gi avkall på
;
gi opp
han sa fra seg vervet som leder
si fram
presentere et dikt, en bønn
eller lignende
utenat
;
deklamere
(1)
han sa fram et vers for klassen
si ja
være enig, godkjenne
si opp
avskjedige en arbeidstaker
bedriften måtte si opp flere ansatte
gi beskjed om at en avslutter et arbeidsforhold
jeg har sagt opp jobben min
avslutte eller avbestille et
abonnement
, en kontrakt
eller lignende
han sa opp avisen
si på
utsette på
;
kritisere, innvende mot
det er ingenting å si på stilen hennes
;
sjefen hadde mye å si på arbeidet vårt
;
det var lite å si på arbeidslysten
som sagt
brukt for å referere til eller oppsummere noe som nylig har blitt sagt tidligere
som sagt kan vi spare mye penger på denne måten
;
målet vårt er, som sagt, å arrangere en vellykket festival
som sagt, så gjort
slik det ble planlagt eller avtalt, ble det også utført, ofte raskt og effektivt
så å si
nesten, bortimot
stadion var så å si fullsatt
Artikkelside
faen
1
I
substantiv
hankjønn
Opphav
norrønt
fjándinn
Betydning og bruk
djevelen
;
fanden
(
1
I)
,
fan
(
2
II)
brukt forsterkende i spørsmål
Eksempel
hva faen skal det bety?
hvem faen er det?
brukt i uttrykk med visse verb i
konjunktiv
(1)
Eksempel
faen spare!
faen ta deg!
det går faen ta meg ikke an
;
han dukker faen steike meg opp
;
nå nå du faen skjære meg ta deg sammen
brukt i uttrykk som betegner en person
Eksempel
en fattig
faen
;
en sleip faen
Faste uttrykk
det er som faen
det er utgjort
faen i helvete
brukt for å uttrykke sinne
faen i helvete, så kaldt det er!
hold kjeft, for faen i helvete!
faen meg
brukt for å forsterke et utsagn
nå får det faen meg være nok
for faen
brukt for å forsterke et utsagn
la meg for faen få litt fred
full av faen
ondskapsfull
gi faen
ikke bry seg
jeg sa han skulle gi faen
gi faen i
ikke bry seg om
;
være likegyldig til
gi faen med fett på
være fullstendig likegyldig til
gå en faen i
få lyst til å gjøre noe galt
det gikk en faen i henne
ikke faen
neimen
ikke faen om jeg betaler så mye
jeg vet da faen
(opphavlig
det vet da faen
‘det er det bare faen som vet’) brukt for å uttrykke uvisshet og ansvarsfraskrivelse
som faen
med stor kraft
;
intenst
sjalu som faen
;
løpe som faen
;
vi jobber som bare faen
Artikkelside
salte ned
Betydning og bruk
Se:
salte
legge i saltlake
Eksempel
salte ned fisk
sette til side verdier
;
investere, spare
Eksempel
nordmenn salter ned mye i fast eiendom
Artikkelside
sette av
Betydning og bruk
legge til side
;
spare
;
Se:
sette
Eksempel
sette av tid
;
sette av penger
Artikkelside
legge seg opp
Betydning og bruk
samle på, spare
;
Se:
legge
Eksempel
legge seg opp en anselig premiesamling
;
hun la seg opp penger
Artikkelside
spare seg til fant
Betydning og bruk
spare på en slik måte at en ikke har råd til noe
;
Se:
fant
Artikkelside
legge til side
Betydning og bruk
spare, gjemme
;
Se:
side
Eksempel
legge til side penger for framtiden
;
planene er lagt til side
Artikkelside
legge av
Betydning og bruk
Se:
legge
holde tilbake
;
spare
Eksempel
hun prøver å legge av tusen kroner i måneden
kvitte seg med
Eksempel
legge av en uvane
Artikkelside
sparing
substantiv
hunkjønn eller hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
det å
spare
(1)
Eksempel
sparing i fond
Artikkelside
Nynorskordboka
71
oppslagsord
sluntre
sluntra
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
arbeide seint og dove
;
spare seg i arbeidet
Døme
dei sluntra ikkje med førebuingane
Faste uttrykk
sluntre unna
dra seg unna pliktene sine
dei sørgjer for at eg ikkje sluntrar unna leksene mine
Artikkelside
spare saman
Tyding og bruk
leggje eller samle seg opp
;
Sjå:
spare
Artikkelside
spare opp
Tyding og bruk
leggje seg opp eller samle
;
Sjå:
spare
Artikkelside
spare inn
Tyding og bruk
tene inn, vinne inn
;
Sjå:
spare
Artikkelside
sparing
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det å
spare
(1)
Døme
sparing i fond
Artikkelside
spare
spara
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Opphav
norrønt
spara
Tyding og bruk
leggje til side
;
ikkje bruke
Døme
spare 500 kr i månaden
;
spare den nye kjolen til jul
bruke mindre
Døme
du sparer pengar på å nytte tilboda
;
spare plass
;
spare tid
;
spare på kreftene
la vere å gjere
Døme
spar deg bryet
bruke så lite som råd
Døme
spare og spinke
frita
,
live
(
4
IV)
,
skåne
Døme
spare noko for noko
;
dei brutale soldatane sparte ingen i landsbyen
;
han sparer seg aldri i arbeidet
Faste uttrykk
ikkje spare på
vere raus
spare inn
tene inn, vinne inn
spare opp
leggje seg opp eller samle
spare saman
leggje eller samle seg opp
spare ut
skjere ut, lage opning
Artikkelside
kvit
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
hvítr
Tyding og bruk
med same farge som nyfallen snø (eit fargeinntrykk som kjem fram når mest alt lyset blir kasta attende)
Døme
kvit skjorte
;
teikne på kvitt papir
;
det kvite huset
;
smile med kvite tenner
;
ete fiskebollar i kvit saus til middag
;
bli heilt kvit i håret
som etterledd i ord som
drivkvit
snøkvit
om person eller folkegruppe: som har medfødd lys hudfarge
;
jamfør
brun
(
2
II
, 2)
og
svart
(
2
II
, 2)
Døme
kvite menn frå Europa
;
det kvite mindretalet i Sør-Afrika
brukt som substantiv:
det økonomiske gapet mellom kvite og svarte i USA
om person: med unormalt lys hudfarge, til dømes på grunn av sinnsrørsle eller hardt strev
Døme
vere kvit av sinne
;
vere kvit og bleik av inneliv
brukt som substantiv: sjakkspelar med kvite brikker
Døme
kvit vinn med eit overraskande trekk
;
springaren til kvit vart sett ut av spel
om eldre forhold, brukt som substantiv: antirevolusjonær, antikommunistisk (etter den kongelege franske lilja)
Døme
kampen mellom dei raude og dei kvite
Faste uttrykk
det kvite i auga
den kvite senehinna i auga
ho var så sint at vi berre såg det kvite i auga
gå kvit
om sjø eller bølgjer: ha skumtoppar
sjøen går kvit
heise det kvite flagget
overgje seg
kvit brur
brur kledd i kvitt
ho skal stå kvit brur
kvit elefant
noko dyrt og unyttig
kvit fisk
fisk som er kvit i kjøtet, til dømes torsk og sei
kvit jul
jul med snø
kvit lygn
lygn for å spare nokon for ei lei sanning
;
naudlygn
kvit magi
hekseri og trolldom som ikkje skader andre
kvit månad
månad utan alkoholbruk
kvit slavehandel
handel med personar med lys hudfarge, særleg kvinner, som blir selde som billig arbeidskraft eller til prostitusjon
kvit som eit laken
svært bleik
han vart kvit som eit laken i andletet
kvitt brød
finbrød
kvitt flagg
parlamentærflagg
kvitt gull
legering av gull, kopar, sink og nikkel som er mykje brukt i smykke
kvitt kjøt
kjøt frå fjørfe, særleg kylling og kalkun
forbruket av kvitt kjøt har auka
på det kvite lerretet
på filmduken, ved filmen
skyte ein kvit pinn etter
gje opp som tapt
;
gje opp vona om
Artikkelside
umak
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
úmak
n
,
úmaki
m
;
frå
lågtysk
og
mak
(
1
I)
Tyding og bruk
strev
,
møde
(
1
I)
,
bry
(
1
I)
Døme
dette blir (ein) umak for deg
;
føre umak på
–
bry (nokon)
;
(ikkje) vere redd for ein umak
;
spare seg den umaken
;
det er umaken verdt
;
takk for umaken
Faste uttrykk
gjere seg umak med
røyne seg
;
anstrengje seg
Artikkelside
tåre
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
opphavleg
fleirtal
av
tår
(
2
II)
Tyding og bruk
drope av væske som blir utskild frå tårekjertelen, og renn frå auga ved sinnsrørsle, smerte
eller
pårøyning
Døme
gråte så tårene renn
;
ta i så tårene sprett
;
få tårer i auga
;
auga fyllest med tårer
;
tørke tårene
;
ho står der med tårer i auga når bogekorpsa kjem
fuksia
(1)
Faste uttrykk
felle tårer over
sørgje over
gråte sine modige tårer
gråte inderleg
spare tårene
ikkje gråte utan grunn
ta til tårene
byrje å gråte
tørre tårer
simulert sorg
;
jamfør
krokodilletåre
vere oppløyst i tårer
vere prega av langvarig gråt
;
vere
forgråten
ho er fortvila og oppløyst i tårer
Artikkelside
suge
2
II
suga
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
súga
;
samanheng
med
supe
(
2
II)
Tyding og bruk
dra inn gjennom munnen
eller
nasen
Døme
suge på pipa
;
suge inn lukta av vår
;
mange rovdyr syg blodet av byttet sitt
slikke, smatte
Døme
suge på eit drops
dra til seg
Døme
pumpa syg ikkje som ho skal
;
sagflis syg opp fukt
;
støvsugaren saug godt
;
suge til seg kunnskap
verkje
(1)
,
rive
(
3
III
, 4)
Døme
kjenne svolten suge i seg
vere lite tilfredsstillande
;
vekkje ubehag
Døme
å gå på skule syg
Faste uttrykk
ikkje suge av eige bryst
ikkje finne på av seg sjølv
suge på karamellen
nyte suksessen
etter ein slik siger er det lov å suge på karamellen
suge på labben
ha trong økonomi
;
måtte spare
suge ut
gjere fattig
;
arme ut
suge ut folket
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 8
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100