Nynorskordboka
sluntre
sluntra
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å sluntraå sluntre | sluntrar | sluntra | har sluntra | sluntr!sluntra!sluntre! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| sluntra + substantiv | sluntra + substantiv | den/det sluntra + substantiv | sluntra + substantiv | sluntrande |
Opphav
truleg samanheng med slette (5Tyding og bruk
arbeide seint og dove;
spare seg i arbeidet
Faste uttrykk
- sluntre unnadra seg unna pliktene sine