Avansert søk

Vanleg søk

Bokmålsordboka 106 oppslagsord

vond

adjektiv

Opphav

norrønt vándr, vóndr

Betydning og bruk

ubehagelig, plagsom, skadelig;
jamfør vondt
Eksempel
- en vond lukt;
- ha vond samvittighet;
- det var vondt å miste barnet;
- ha stadig vondere i beina;
- et av de vondeste minnene jeg har
- brukt som adverb:
  smake vondt;
  au, det gjør vondt;
  det er ikke vondt ment
vanskelig, innviklet, problematisk
Eksempel
- de er i en vond situasjon
sint
Eksempel
- være vond på noen
ondskapsfull, ond
Eksempel
- en farlig og vond kvinne
- brukt som substantiv:
  kampen mellom det gode og det vonde
brukt som substantiv: trolldom
Eksempel
- sette vondt på folk

Faste uttrykk

det en ikke vet, har en ikke vondt av
det en ikke kjenner til, blir en ikke plaget av
gammel vane er vond å vende
det er vanskelig å legge av seg en innarbeidet vane
gjøre vondt verre
gjøre noe negativt enda dårligere
ha vondt av
synes synd på
ha vondt for
ha problemer med
jeg har vondt for å tro det
ta det vonde med det gode
gjøre det beste ut av en vanskelig situasjon

Artikkelside

gå

verb

Opphav

norrønt ganga, innvirkning fra østnordisk og lavtysk i infinitiv gå og presens går

Betydning og bruk

med person eller vesen som subjekt: flytte seg skritt for skritt, ferdes til fots, spasere, begi seg av sted, fare
Eksempel
- gå en tur;
- de gikk seg en tur rundt vannet;
- han går noen ærend i byen;
- lære seg å gå;
- postmannen kom gående nedover vegen;
- gå til fots;
- vi har gått en del på ski i påsken;
- barna gikk arm i arm nedover vegen;
- skal vi ta trikken eller gå?
- sykler du hit eller går du?
- vi måtte gå en omvei;
- gå på hendene;
- gå vekk!
- gå utenom trafikken;
- katta går rundt på egenhånd
brukt for å uttrykke at en handling eller tilstand vedvarer
Eksempel
- gå og vente;
- gå og drive;
- gå og tulle;
- gå i lære;
- gå på loffen;
- gå på jakt;
- gå på frieri;
- gå dårlig kledd;
- gå i fjerde klasse;
- gå i barndommen;
- gå i sitt tjuende år
pleie å bruke
Eksempel
- han går alltid med skjerf
med særlig vekt på utgangspunktet eller målet
Eksempel
- la oss gå!
- gå på byen;
- gå ut på byen;
- gå til ro;
- gå til sengs;
- gå til sjøs;
- gå i teateret;
- gå på kino;
- gå i selskap;
- gå i krigen;
- gå i graven;
- gå og bade;
- gå til side;
- gå sin vei;
- gå i land;
- gå om bord
med ting, sak, forhold som subjekt, og med grunnbetydning flytte seg eller bli flyttet;
røre seg, fare;
utvikle seg, endres
Eksempel
- hjulet går rundt;
- gå som smurt;
- det gikk så det sprutet;
- det går fisk i elva;
- gå for fulle seil
være i bevegelse, i gang, fare;
sette seg i bevegelse
Eksempel
- toget går om fem minutter;
- gå i gang med;
- sjøen går høy;
- kjeften går;
- praten går;
- gå i hi;
- gå i skyttergravene;
- gå prestisje i;
- gå politikk i;
- gå mote i;
- vogna går på skinner;
- gå leia;
- båten går på England;
- skipet gikk på en mine;
- det gikk kaldt nedover ryggen på meg;
- avisen går i trykken;
- gå i lås;
- sola går opp;
- sola går ned;
- vasen gikk i gulvet;
- det gikk et ras;
- gå av mote;
- gå løs på noen;
- gå til angrep på
bli borte;
forsvinne
Eksempel
- lyset gikk
bli ødelagt, ryke (3)
Eksempel
- pæra er gått;
- hanken er gått;
- sikringen er gått;
- gå sund;
- gå i stykker;
- gå til grunne;
- gå tapt;
- gå til spille;
- gå dukken
om tid: li (2
Eksempel
- tiden går;
- dagene går
passere, ha sin gang, ligge, strekke seg;
forlate, svinne hen
Eksempel
- gå opp i røyk;
- elva går gjennom dalen;
- veien går i svinger
herje (1)
Eksempel
- det gikk et uvær over bygda;
- det går omgangssyke
sirkulere, omsettes
Eksempel
- pengene går fort;
- varene går unna
være i omløp;
versere (1)
Eksempel
- det går frasagn om det;
- sladderen gikk livlig;
- det går rykter på byen
være mulig, kunne skje, la seg gjøre
Eksempel
- alt går!
- det skal gå
utvikle seg i en viss retning
Eksempel
- det gikk til helvete;
- alt går meg imot;
- her går alt som vanlig;
- gå bra til slutt;
- det gikk bedre enn ventet;
- det gikk som jeg trodde;
- det gikk ikke så bra
fungere (2)
Eksempel
- uret går ikke;
- motoren går ikke
bli ansett som
Eksempel
- han går for å være klok;
- dette går for å være stor kunst;
- gå for det samme;
- gå ut på ett;
- han går under navnet Pelle
rekke (3, nå (4
Eksempel
- skjørtet går til knærne;
- boka går fram til 1900
romme (1)
Eksempel
- det går 10 l i bøtta;
- gå tretten på dusinet av
gjære (2, 1)
Eksempel
- ølet går
bli vist, oppført (for tiden)
Eksempel
- går det noe interessant på kino?
ha som grunntone
Eksempel
- alle finske sanger går i moll

Faste uttrykk

den går ikke!
den historien, forklaringen godtas ikke
gå an
la seg gjøre, være mulig
det går godt an å gjøre det;
det må gå an å ha en åpen og fri debatt
gå av
1. bli avfyrt;
  smelle
  skuddet gikk av
2. dele seg;
  knekke (1, 1)
  akselen gikk av på midten
3. slutte (i stilling) etter nådd aldersgrense;
  trekke seg fra posisjon
  hun gikk av etter en lang karriere;
  regjeringen gikk av
gå av med seieren
vinne
gå av stabelen
1. bli sjøsatt
2. finne sted
  prisseremonien gikk av stabelen i januar
gå bort
1. bli borte;
  forsvinne
2. besøke andre
3. dø (1)
  hun gikk bort etter lengre tids sykdom
gå fløyten
gå tapt;
ikke bli noe av
egenkapitalen gikk fløyten
gå for langt
gå for vidt;
overdrive
nei, nå går du for langt!
gå for presten
gå til konfirmantundervisning
gå for seg
hende, bære til
gå for vidt
gå for langt;
overdrive
gå fra
slutte å følge eller etterleve
gå fra avtale;
gå fra standpunktet
gå fra hverandre
skilles
de gikk fra hverandre etter et langt ekteskap
gå fra konseptene
miste fatningen
gå fra vettet
bli gal;
gå fra forstanden;
miste vettet
hun ble så sint at hun gikk fra vettet
gå fram
gjøre noe på en viss måte
gå fram av
være tydelig fra (sammenhengen)
gå framover
ha framgang
samfunnet gikk framover og tidene ble stadig bedre
gå fri
slippe straff;
slippe unna
gå i seg selv
granske seg selv, for eksempel for å erkjenne skyld
du må gå i deg selv for å unngå at dette skjer igjen
gå i stå
stoppe opp
samtalen gikk helt i stå
gå i vasken
ikke bli noe av
London-turen gikk i vasken
gå igjen
1. stadig dukke opp
2. vise seg etter døden;
  spøke (1)
gå imot
1. gå til angrep på eller forsvare
  gå imot fienden
2. kjempe mot;
  motarbeide
  gå imot forslaget
gå inn
1. om avis, blad: slutte å komme ut
2. om tips, spådom: bli oppfylt
gå inn for
være talsmann for, støtte; satse, legge vinn på
gå inn på
1. ta (nærmere) for seg
  gå inn på spørsmålet
2. samtykke i
  gå inn på en avtale
gå inn under
bli regnet som del av eller tilhørende
skoler som gikk inn under privatskoleloven
gå med
1. bli brukt av forsyninger, råvarer o.l.
  det gikk med 30 kilo rabarbra
2. (om person) stryke med;
  dø
gå med på
samtykke i
gå med på kompromisser for varig fred
gå ned
1. synke
  båten gikk ned
2. gla
  sola gikk ned
3. minke
  mengden gikk ned
gå om
dreie seg om;
handle om
det går om stoff, arbeidsløshet og sosial nød
gå opp
1. øke
  prisene gikk opp
2. (om regnestykke, kabal) få en fullstendig løsning
3. rakne
  gå opp i sømmene
gå opp for
(plutselig) forstå
gå opp i
i matematikk: få et helt tall som kvotient når en deler et tall på et mindre tall
gå opp i opp
om to eller flere ting: veie hverandre opp, jevne (seg) ut
gå over
ta slutt;
bedre seg
det går over hvis du bare er tålmodig
gå over til
anta; konvertere
gå på
1. sette i gang med
  gå på med krum hals;
  gå på med dødsforakt
2. få som resultat
  landslaget gikk på et kjempetap
3. være avhengig av, bruke
  gå på stoff;
  gå på medisin
4. gjelde
  kritikken går ikke på person, men på sak
gå rundt
1. kantre, velte, tippe over
2. ha god nok økonomi til å klare alle utgifter
  det var så vidt det gikk rundt i januar
gå sammen
1. ha følge
  de gikk sammen mot byen
2. passe sammen;
  harmonere
  fargene går ikke sammen
gå seg bort
gå seg vill
gå seg fast
gå til en verken kan komme fram eller tilbake
gå seg vill
rote seg bort;
forville seg
gå til
1. sette i verk;
  komme i gang med
  gå til angrep;
  gå til streik;
  gå til valg
2. bære til, skje;
  ha seg
  hvordan det gikk til, kunne han ikke si
gå tilbake
1. minke i størrelse eller kvalitet;
  bli mindre eller dårligere
  partiet gikk tilbake i oppslutning
2. falle tilbake til tidligere tilstand
  gå tilbake til gamle synder;
  gå tilbake på løfte;
  gå tilbake på en avtale
3. vende tilbake til et sted eller en tilstand
  gå tilbake til huset
gå under
forlise, synke; gå til grunne, bli ødelagt
gå unna
1. holde seg borte fra;
  vike for noen eller noe
2. foregå i raskt tempo;
  gå fort
  forberedelsene gikk unna på et par timer
3. få rask avsetning
  varene gikk unna
gå ut
1. ikke være gyldig lenger;
  overskride, utløpe
  fristen går ut på mandag;
  avtalen gikk ut i fjor
2. dra til utested
  jeg går som oftest ut i helgene
gå ut fra
bygge på, regne med
gå ut med
gjøre (budskap, opplysninger) offentlig kjent
gå ut mot
kritisere (noen) sterkt
gå ut over
virke på, være til ulempe for
gå ut på
dreie seg om
hva går det av deg?
hvordan bærer du deg at?
ikke gå an
1. ikke la seg gjøre
2. ikke sømme seg
la gå
1. ikke hindre;
  gi lov til
  de lot ham gå
2. det får så være at (noe er slik)
  la gå, det kunne være artig å prøve
la gå at
det får så være at (noe er slik)
la gå!
1. om bord i båt: kast!
  la trossa gå!
2. ok, som du vil!
noe som går
sykdom som mange får samtidig
det er noe som går
noe å gå på
om tid, midler, krefter: buffer, slakk
som en går og står
slik en i øyeblikket er kledd;
uforberedt
så gikk vi da
la oss gå

Artikkelside

vred

adjektiv

Opphav

norrønt vreiðr, reiðr; beslektet med vrang og vri (

Betydning og bruk

svært sint;

harm (

Eksempel

bli mektig vred;
være vred på noen

Artikkelside

unådig

adjektiv

Betydning og bruk

som ikke er nådig (2);

som misliker noe;

uvennlig;

nådeløs, streng

Eksempel

være unådig overfor noen

Faste uttrykk

ta noe unådig opp
bli fornærmet eller sint for noe
uttalelsen ble tatt unådig opp

Artikkelside

ublid

adjektiv

Betydning og bruk

sint, arg
hard, lei, streng
Eksempel
- en ublid skjebne;
- en ublid behandling

Artikkelside

hoppende

adverb

Betydning og bruk

svært, veldig (2)

Eksempel

hoppende sint;
bli hoppende glad

Artikkelside

hakkende

adverb

Opphav

opprinnelig presens partisipp av hakke (

Betydning og bruk

svært, veldig (2)

Eksempel

bli hakkende sint

Artikkelside

ordentlig

adjektiv

Opphav

fra tysk; av orden

Betydning og bruk

ordinær (1), sedvanlig
Eksempel
- åpningen av det 166. ordentlige storting
skikkelig (1), anstendig (1)
Eksempel
- et ordentlig hotell;
- hun er så ordentlig av seg
- brukt som adverb:
  oppføre seg ordentlig;
  få ordentlig betalt
brukt som forsterkende adverb: til gagns, svært
Eksempel
- bli ordentlig sint

Artikkelside

som en tordensky

Betydning og bruk

som ser veldig sint ut;

Se: tordensky

Eksempel

han satte opp et ansikt som en tordensky

Artikkelside

koke under/i topplokket

Betydning og bruk

være hissig eller sint (ofte på grunn av stress);

Se: topplokk

Eksempel

spenningen fikk det til å koke under topplokket;
du må roe ned hvis det koker i topplokket

Artikkelside

Nynorskordboka 109 oppslagsord

vond

adjektiv

Opphav

norrønt vándr, vóndr

Tyding og bruk

plagsam, pinefull, skadeleg;
jamfør vondt
Døme
- vond smak;
- det var vondt å miste barnet;
- ryggen er vorten vondare den siste tida;
- den vondaste dagen i mitt liv
- brukt som adverb:
  lukte vondt;
  au, det gjer vondt;
  det var ikkje vondt meint
vanskeleg, innvikla, problematisk
Døme
- kome opp i ein vond situasjon
sint
Døme
- ho vart vond på meg
vondskapsfull
Døme
- bli lurt av ein vond mann
- brukt som substantiv:
  striden mellom det gode og det vonde
brukt som substantiv: trolldom
Døme
- kaste vondt på folk

Faste uttrykk

det ein ikkje veit, har ein ikkje vondt av
det ein ikkje har kjennskap til, blir ein ikkje plaga av
det vonde auget
blikk som seiest ha kraft til å skade menneske eller dyr
bli råka av det vonde auget
gammal vane er vond å vende
det er vanskeleg å leggje av seg ein innarbeidd vane
gjere vondt verre
gjere noko negativt enda dårlegare
ha vondt av
tykkje synd i
ha vondt for
ha problem med
eg har vondt for å hugse enkeltsaker
ta det vonde med det gode
gjere det beste ut av ein vanskeleg situasjon
vonde tunger
folk som sladrar og vil sverte ein

Artikkelside

lett

adjektiv

Opphav

norrønt léttr

Tyding og bruk

som har etter måten lita vekt;
motsett tung (1)
Døme
- ei lett bør;
- han er blitt fleire kilo lettare det siste året;
- vere kledd i lette sommarklede
makeleg (2);
enkel;
motsett vanskeleg
Døme
- eit lett arbeid;
- vere eit lett bytte for nokon;
- det er det lett for deg å seie!
- dei er lette å lure;
- velje den lettaste vegen
svak, mild;
liten
Døme
- dei fekk ei lett straff;
- det var lett regn under turen;
- eg åt berre eit lett måltid før eg la meg;
- dei fekk berre lett feber og litt hoste
brukt som adverb: til ein viss grad, litt
Døme
- kjøtet skal brunast lett;
- elevane var lettare forvirra etter forklaringa;
- han vart berre lettare skadd
sorglaus, glad (2, 1)
Døme
- ha eit lyst og lett sinn
utan å anstrengje seg;
naturleg (5)
Døme
- gå med lette steg
- brukt som adverb:
  samtala glei lett
om mat og drikke: som inneheld relativt lite kaloriar samanlikna med originalen
brukt som adverb: utan særleg grunn eller påverknad
Døme
- ho blir lett sint

Faste uttrykk

bli vegen og funnen for lett
bli vurdert og avvist
ha lett for det
ha gode evner;
vere oppvakt
lett bris
svak vind med styrke frå 3,4 til 5,4 meter per sekund
lett musikk
musikk som ikkje er krevjande;
underhaldningsmusikk
lett om hjartet
glad til sinns, utan uro i seg
lett på foten
stø og rask i gonga;
snarføtt
lett på handa
som gjer noko varleg og nøye
lett på tå
med lette steg
lett som ei fjør
med veldig låg vekt
lettare sagt enn gjort
vanskelegare å gjere enn det ser ut til
å skrive ei bok er lettare sagt enn gjort
ta lett på
handsame eller vurdere overflatisk
ho tok litt lett på arbeidsoppgåvene

Artikkelside

tærande

adjektiv

Opphav

av tære

Tyding og bruk

som tærer;
gnagande, slitande, nedbrytande
Døme
- ein tærande sjukdom;
- tærande lengt
brukt som adverb: veldig, særs;
fortærande (3)
Døme
- tærande sint;
- tærande god båt

Artikkelside

tru 3

verb

Opphav

norrønt trúa; samanheng med tru ( og tru (

Tyding og bruk

halde for sant eller sannsynleg;
gå ut frå
Døme
- eg trur han er svensk;
- eg er ikkje viss, men eg trur det er han;
- du skal vite, ikkje tru;
- alle trur eg er rik;
- dette er berre noko du trur
førestille seg;
tenkje seg;
meine
Døme
- eg trur eg prøver;
- ingen skulle tru at ho er bestemor;
- dette hadde eg ikkje trudd om deg;
- han er vel ein 50 år, skulle eg tru;
- du kan tru ho vart sint;
- skal tru om han kjem?
- tru godt om nokon
ha tiltru til;
lite på
Døme
- eg trur ikkje på det ho seier;
- eg trudde ikkje mine eigne auge;
- tru på det ein driv med;
- tru på fri konkurranse;
- trur du meg ikkje?
- dei trudde han på hans ord;
- han er ein svikar, tru du meg!
- ho trur seg ikkje til å ta oppgåva
vere viss på at noko guddomleg finst;
vere kristen;
jamfør truande (1, 1)
Døme
- tru på Gud;
- ha vanskeleg for å tru
vere overtydd om at noko overnaturleg finst
Døme
- tru på ufoar;
- ungar som trur på julenissen
overlate med full tillit til nokon;
fortru (2);
jamfør trudd
Døme
- tru nokon til å passe huset
fortru (3)
Døme
- tru seg til nokon
brukt i infinitiv for å uttrykkje uvisse
Døme
- tru om han kjem?
- kjem han, tru?

Artikkelside

rygg

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt hryggr

Tyding og bruk

bakre del av overkroppen, frå nakken til halebeinet
Døme
- rette ryggen;
- vere brei over ryggen;
- han låg på ryggen i blomsterenga;
- ho klappa hunden på ryggen;
- sitje på ryggen av ein hest
- - hesterygg
  - korsrygg
  - krokrygg
øvste del av langstrekt fjell, høgdedrag og liknande
Døme
- vi følgde ryggen oppetter fjellet
- - fjellrygg
  - åsrygg
øvste kant eller del av noko
- - bølgjerygg
  - knivrygg
  - naserygg
del på stol, benk og liknande til å lene ryggen mot;
rygglene, ryggstø
bakside av bok, der arka er sydd eller limt saman
Døme
- boka har losna i ryggen;
- på ryggen står tittel og forfattar av boka
- - skinnrygg
del av klesplagg som dekkjer ryggen
Døme
- hol i ryggen på jakka
ryggsymjing
Døme
- ho konkurrerte i bryst og rygg

Faste uttrykk

bak ryggen på nokon
utan at vedkomande veit om det;
i smug
brekke ryggen
lide stor skade eller reduksjon
økonomien vil brekke ryggen om utviklinga fortset slik;
bransjen held på å brekke ryggen
falle nokon i ryggen
gå til åtak på nokon bakfrå;
svike
ha i ryggen
kunne lite på nokon eller noko til hjelp og støtte
ha ryggen fri
1. vere sikra mot kritikk og åtak fordi ein handla etter reglane eller på andre måtar har gardert seg
2. vere sikra mot fysisk angrep bakfrå
har ein tatt fanden/styggen på ryggen, lyt ein bere han fram
har ein vore overmodig eller dum, vil det straffe seg
leggje/setje ryggen til
hjelpe til
dette krev at alle legg ryggen til;
du må setje ryggen til om du skal klare dette
liggje med brekt rygg
ha lidd stor skade;
vere særs redusert
partiet låg med brekt rygg etter valet;
industrien ligg med brekt rygg
med ryggen mot veggen
utan mogelegheit til å dra seg attende;
på siste skanse
dei kjemper med ryggen mot veggen for å overleve;
han vart pressa og stod med ryggen mot veggen;
butikken slåst med ryggen mot veggen for ikkje å gå konkurs
midt i/på ryggen
slett ikkje;
midt i ræva
denne boka interesserer meg midt i ryggen;
VM bryr oss midt på ryggen
pisse/sleikje nokon oppetter ryggen
smiske for nokon
han sleikjer den nye sjefen oppetter ryggen
skyte rygg
1. bli sint, vise uvilje
  leiaren skyt rygg når nokon freister å kritisere han
2. krumme ryggen
  å skyte rygg er ein god øving for ryggen
sterk rygg
evne til å tole mykje
det skal sterk rygg til for å tole dette;
han har ein sterk rygg som orkar bere dette presset;
det krevst ein sterk rygg i denne jobben
styggen på ryggen
negativ tanke eller vane, til dømes depresjon eller rus, som plagar ein;
tung bør;
jamfør har ein tatt fanden/styggen på ryggen, lyt ein bere han fram
ta på ryggen
ta på seg ei bør eller eit tungt ansvar
vende nokon/noko ryggen
vise nokon eller noko frå seg;
halde seg borte frå nokon eller noko;
avvise, svikte
dei vende familien sin ryggen;
ho vender partiet ryggen
vende ryggen til nokon/noko
vise nokon eller noko frå seg;
halde seg borte frå nokon eller noko;
avvise, svikte
dei har vendt ryggen til tradisjonane;
han har snudd ryggen til familien sin

Artikkelside

yven 2

adjektiv

Opphav

norrønt ýfinn; jamfør yve (

Tyding og bruk

som står og sprikjer
Døme
- yve hår
tjukk, omfangsrik
Døme
- skodda låg yven over vatnet
om dyr: som reiser på fjørene eller håra;
bustete
Døme
- høna er yven;
- når katta er sint, blir rumpa yven;
- han ser så yven og uflidd ut
- brei eller stor å sjå til;
  vid (2, ruvsam
  du ser så yven ut i dei kleda;
  ei yven bjørk
- òg: som gjer seg til, som vil vere stor, som briskar seg;
  hovmodig, overlegen
  dette er da ikkje noko å gjere seg yven over
som reiser bust;
morsk;
bister, ublid
Døme
- ho såg yven ut
som vêret har teke hardt på

Artikkelside

sur

adjektiv

Opphav

norrønt súrr

Tyding og bruk

med skarp smak eller lukt (som av sitron eller eddik);
til skilnad frå søt (1), bitter (2, 1) og salt (2
Døme
- sure plommer;
- få sure oppstøytar;
- sur røyk;
- mjølka er vorte sur
i kjemi: som har eigenskapar som ei syre (1, 1);
som har ein pH-verdi under 7;
motsett basisk
Døme
- ei sur løysning;
- sur nedbør;
- sure vassdrag
vassjuk
Døme
- sur jord
kald og rusken;
kvass (2, 2)
Døme
- det er surt ute i dag;
- sur vind
hard, stri, vanskeleg
Døme
- surt slit;
- gjere livet surt for nokon
- brukt som adverb:
  surt tente pengar
misnøgd, mutt, gretten
Døme
- vere sint og sur;
- få sur kritikk
- brukt som adverb:
  sjå surt på nokon

Artikkelside

rimeleg

adjektiv

Opphav

av rime (

Tyding og bruk

sannsynleg (1)
Døme
- ein rimeleg hypotese
forståeleg
Døme
- det var rimeleg at han vart sint
fornuftig, medgjerleg
Døme
- ver no litt rimeleg, da!
som ikkje kostar mykje;
billig (1)
Døme
- ein rimeleg pris;
- dressen var rimeleg
brukt som adverb: ganske, temmeleg
Døme
- det var ei rimeleg tøff oppgåve

Artikkelside

ful

adjektiv

Opphav

norrønt fúll ‘stinkande, urein’

Tyding og bruk

lur, sløg, utspekulert
Døme
- fule folk;
- sende eit fult augekast
sint
Døme
- vere ful på nokon
uvenleg, vond, stygg
Døme
- vere ful med nokon
brunstig
Døme
- katta er ful
vanskeleg, flokete, motskapt
Døme
- ein ful knute;
- eit fult føre
sannsynleg
Døme
- det er fult (for noko)

Artikkelside

som ei toresky

Tyding og bruk

som ser veldig sint ut;

Sjå: toresky

Døme

andletet hennar var som ei toresky

Artikkelside

Resultat per side: