Avansert søk

50 treff

Bokmålsordboka 18 oppslagsord

røske opp med rota

Betydning og bruk

fjerne noe fullstendig;
Se: røske
Eksempel
  • rasisme må røskes opp med rota;
  • de røsket problemene opp med rota

vandre

verb

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. gå (rolig)
    Eksempel
    • vandre hånd i hånd
    • som adjektiv i presens partisipp:
      • være et vandrende konversasjonsleksikonvite alt
  2. dra (fra sted til sted)
    Eksempel
    • laksen vandrer;
    • eventyrene har vandret fra land til land;
    • ferdig til å vandrerede til å dø
    • som adjektiv i presens partisipp:
      • en vandrende fant
  3. stadig flytte på seg
    Eksempel
    • birøkteren vandret med kubene sine etter honningtrekket;
    • la tankene vandre
    • som adjektiv i presens partisipp:
    • i fotball:
      • vandrende spiss

Faste uttrykk

  • vandre heden
  • vandre ut
    flytte til et annet land;
    utvandre;
    emigrere
  • vandrende nyre
    nyre som har forskjøvet seg;
    vandrenyre
  • vandrende ugress
    flerårig ugress som formerer og sprer seg både med utløpere fra rota og med frø eller sporer;
    rotugress

røske

verb

Opphav

norrønt ryskja; samme opprinnelse som ruske

Betydning og bruk

dra med en kraftig, brå bevegelse;
rykke (1) hardt;
Eksempel
  • røske av sengetøyet;
  • hun røsket opp gulrøttene

Faste uttrykk

  • røske opp i
    • rense eller friske opp i
      • røske opp i folks vaner;
      • chilien røsker godt opp i halsen
    • forandre grunnleggende
      • røske opp i ukulturen
  • røske opp med rota
    fjerne noe fullstendig
    • rasisme må røskes opp med rota;
    • de røsket problemene opp med rota

rund

adjektiv

Opphav

fra lavtysk; av latin rotundus, av rota ‘hjul’

Betydning og bruk

  1. med form som en sirkel, ellipse eller lignende
    Eksempel
    • en rund bordplate;
    • et rundt hull;
    • et barn med store, runde øyne
  2. med form som en kule, sylinder eller lignende
    Eksempel
    • være rund som et egg;
    • jorda er rund;
    • runde stokker
  3. Eksempel
    • en bestemor med trinne, runde armer
  4. Eksempel
    • være rund i ryggen
  5. om fisk: hel, med hode, gjeller og innmat;
    ikke sløyd
    Eksempel
    • frysing av rund fisk
  6. blid og omgjengelig;
    Eksempel
    • en rund fyr
  7. som ikke støter noen;
    som unngår problemer
    Eksempel
    • runde og ufarlige samtaler
  8. Eksempel
    • runde formuleringer;
    • runde talemåter
  9. om tall eller sum: som er delelig med 10;
    avrundet
    Eksempel
    • sende en rund sum;
    • feire runde år
  10. Eksempel
    • musikk med runde klanger og bedagelige rytmer
  11. om smak: fyldig (4)
    Eksempel
    • vinen er rund i smaken

Faste uttrykk

  • ligge rund
    ligge fullt påkledd
  • med rund hånd
    rikelig, raust
    • dele ut ros med rund hånd
  • rund i kantene
    tolerant og medgjørlig;
    romslig (2)
  • rundt regnet
    omtrent

rot 1

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt rót

Betydning og bruk

  1. den delen av en plante som går ned i jorda
    Eksempel
    • bjørka har lange røtter;
    • skogen råtnet på rot;
    • fra rot til toppfra nederst til øverst
  2. Eksempel
    • tannrot, tungerot, hårrot
  3. fast tak, grunnlag
    Eksempel
    • planen har ikke rot i virkeligheten
    • opphav, kilde
      • rota til alt vondt;
      • hans ideer slo rot mellom folketfestet seg, fant grobunn
  4. i matematikk: tall som multiplisert med seg selv gir vedkommende tall
    Eksempel
    • roten av, til et talltall som multiplisert med seg selv gir vedkommende tall;
    • roten av 16 er 4
  5. i språkvitenskap: det felles element som er bærer av grunnbetydningen for alle ord som hører til en ordfamilie;
    jamfør rotord

Faste uttrykk

  • ha sin rot i
    stamme fra
  • rykke opp med rota
    ta bort fra grunnen av;
    utrydde

ljå

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt , genitiv ljá

Betydning og bruk

  1. redskap med et skarpt jern- eller stålblad festet på et skaft, brukt til å skjære gress eller korn av rota med
    Eksempel
    • slå gresset med ljå

Faste uttrykk

  • mannen med ljåen
    døden framstilt som et beinrangel med ljå

apikal 2

adjektiv

Uttale

apikaˊl

Opphav

av latin apex ‘topp, spiss’

Betydning og bruk

  1. som gjelder, hører til spissen, enden av noe
    Eksempel
    • palmer vokser med apikal dominans
  2. i språkvitenskap: som blir artikulert med tungespissen
    Eksempel
    • ‘t’ og ‘d’ er apikale språklyder

Faste uttrykk

  • apikal vekst
    i botanikk: vekst ut fra spissen av stengelen, rota (1

stengel

substantiv hankjønn

Opphav

fra lavtysk og tysk, opprinnelig ‘liten stang’

Betydning og bruk

del av plante over rota som bærer greiner, blader og blomster;
jamfør jordstengel

apikal vekst

Betydning og bruk

i botanikk: vekst ut fra spissen av stengelen, rota (1;
Se: apikal

n-te-rot, n.-rot

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

jamfør rot (1 i betydingen ‘matematisk konsept’

Betydning og bruk

tall som ganget med seg selv n ganger blir et annet gitt tall
Eksempel
  • om tallet er 9 og n er lik 2, er n-te-rota 3

Nynorskordboka 32 oppslagsord

vandre

vandra

verb

Opphav

frå lågtysk; samanheng med vinde (2

Tyding og bruk

  1. gå (roleg)
    Døme
    • vandre hand i hand
    • i presens partisipp:
      • sjå ut som eit vandrande juletrevere fælt utspjåka
  2. gå, fare frå stad til stad;
    Døme
    • laksen vandrar;
    • vandre frå stad til stad;
    • vere ferdig til å vandrebudd til å døy
      • ein vandrande fant
  3. stadig flytte på seg
    Døme
    • birøktaren vandrar med kubane etter honningtrekket
    • i fotball:
      • vandrande spiss

Faste uttrykk

  • vandrande nyre
    nyre som har forskyvd seg;
    vandrenyre
  • vandrande ugras
    fleirårig ugras som formeirar og spreier seg både med utløparar frå rota og med frø eller sporar;
    rotugras
  • vandre ut
    flytte til eit anna land;
    utvandre;
    emigrere

stamme 1

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

frå lågtysk; samanheng med stå (3

Tyding og bruk

  1. kraftig, loddrett del av eit tre eller ei stor plante som går frå rota og deler seg ut i greiner;
    Døme
    • ei slank stamme;
    • borken på stamma var tjukk og knudrete
  2. fast del av eit heile, ei gruppe eller liknande;
    hovuddel, kjerne
    Døme
    • byggje opp ei stamme av dugande fagfolk;
    • desse spelarane er stamma i laget
  3. gruppe menneske med felles opphav, kultur, språk og territorium;
    Døme
    • germanske stammar
  4. fast bestand (1 av ei dyre- eller planteart
  5. i språkvitskap: del av eit ord som er att når bøyingsendingar er tekne bort;
    Døme
    • 'sov-' er stamma av verbet å sove

Faste uttrykk

  • eplet fell ikkje langt frå stamma
    brukt om person som liknar far sin eller mor si
  • siste skot på stamma
    siste nykomar eller tilvekst innanfor eit visst felt eller ei viss gruppe

røte

røta

verb

Opphav

norrønt rǿta ‘ta opp med rota’; av rot (1, 1)

Tyding og bruk

særleg refleksivt:
Døme
  • stiklingen har røtt seg

Faste uttrykk

  • røte seg
    utvikle røter og byrje å vekse;
    slå rot (1)
    • stiklingen har røtt seg

røske

røska

verb

Tyding og bruk

dra med ein kraftig, brå rørsle;
Døme
  • røske opp potetene;
  • han røska hardt i døra

Faste uttrykk

  • røske opp i
    • rense eller friske opp i
      • røske opp i gamle vaner;
      • ingefær røskar godt opp i biholene
    • forandre grunnleggjande
      • røske opp i ukulturen
  • røske opp med rota
    fjerne noko heilt
    • nynazismen må røskast opp med rota;
    • vi må røske opp ukulturen med rota

rund

adjektiv

Opphav

frå lågtysk; av latin rotundus, av rota ‘hjul’

Tyding og bruk

  1. med form som ein sirkel, ellipse eller liknande
    Døme
    • ei rund bordplate;
    • eit rundt hol;
    • barnet har store, runde auge
  2. med form som ei kule, ein sylinder eller liknande
    Døme
    • rund som eit egg;
    • jorda er rund;
    • runde stokkar
  3. Døme
    • han har runde armar
  4. Døme
    • vere rund i ryggen
  5. om fisk: heil, med hovud, gjeller og innmat;
    ikkje sløgd
    Døme
    • frysing av rund fisk
  6. blid og omgjengeleg;
    Døme
    • ein rund type
  7. som ikkje støyter nokon;
    som unngår problem
    Døme
    • runde og ufarlege samtalar
  8. Døme
    • runde formuleringar;
    • runde talemåtar
  9. om tal eller sum: som kan delast med 10;
    avrunda
    Døme
    • sende ein rund sum;
    • feire runde år
  10. Døme
    • eit flygel med ein syngjande, rund klang
  11. om smak: fyldig (4)
    Døme
    • vinen er rund i smaken

Faste uttrykk

  • liggje rund
    liggje fullt påkledd
  • med rund hand
    rikeleg, raust
    • dele ut gåver med rund hand
  • rund i kantane
    tolerant og medgjerleg;
    romsleg (2)
  • rundt rekna
    om lag

rot 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt rót

Tyding og bruk

  1. bunden form eintal: den delen av ei plante som går ned i jorda;
    plante med særleg godt utvikla underjordisk del
    Døme
    • gulrot;
    • knipperot;
    • kålrot;
    • tepperot;
    • tyrirot;
    • bjørka har lange røter;
    • avleggjaren slo rot;
    • skogen rotna på rot;
    • frå rot til toppfrå nedst til øvst
  2. Døme
    • hårrot;
    • tannrot;
    • tungerot
  3. fast tak, grunn(lag);
    Døme
    • planen har ikkje rot i røyndomen;
    • rota til alt vondt;
    • tankane slo rotfesta seg, fekk grobotn
  4. i matematikk: tal i høve til eit anna tal som det blir likt når ein multipliserer det med seg sjølv (éin eller fleire gonger)
    Døme
    • kvadratrot;
    • kubikkrot;
    • rota av 16 er 4
  5. i språkvitskap: sams element som orda i ein ordfamilie har opphav i; jamfør rotord

Faste uttrykk

  • ha si rot i
    stamme frå
  • rykkje opp med rota
    fjerne for godt;
    utrydde

buske 2

buska

verb

Opphav

av busk

Faste uttrykk

  • buske seg
    om plante: skyte fleire spirer frå same rota;
    vekse som ein busk;
    bli buskete
    • rugen har lett for å buske seg

apikal 2

adjektiv

Uttale

apikaˊl

Opphav

av latin apex ‘topp, spiss’

Tyding og bruk

  1. som gjeld, høyrer til spissen, enden av noko
    Døme
    • palmar veks med apikal dominans
  2. i språkvitskap: som blir uttalt med tungespissen
    Døme
    • ‘t’ og ‘d’ er apikale språklydar

Faste uttrykk

  • apikal vekst
    botanikk: vekst ut frå spissen av stengelen, rota (1

tåg 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt tág

Tyding og bruk

  1. grein av rota på tre eller plante;
    Døme
    • planta har lange tæger;
    • flette korger av tæger
  2. trevl, fiber, streng (særleg i muskel)
    Døme
    • skjelve i kvar tåg i kroppen;
    • kvar tåg skalv i han

stengel

substantiv hankjønn

Opphav

frå lågtysk og tysk, opphavleg ‘lita stong’

Tyding og bruk

del av plante over rota som ber greiner, blad og blomstrar;
jamfør jordstengel