Avansert søk

finnes, eksistere;
om person: leve
Eksempel
- det er ikke mer mat i kjøleskapet;
- det var en gang en konge;
- det var ingenting å finne;
- hadde det ikke vært for alt søppelet, ville området vært en perle;
- han er ikke mer
holde til på et sted;
oppholde seg;
komme
Eksempel
- ha et sted å være;
- de er i utlandet;
- jeg skal være der hele dagen;
- bli værende lenge et sted;
- sommeren er her;
- hun er ute og går;
- han var ute et øyeblikk;
- de har vært på tur;
- jeg er straks tilbake
foregå, finne sted
Eksempel
- når skal møtet være?
- de hadde meldt kulde i uka som var
befinne seg i en bestemt situasjon eller tilstand, på et bestemt nivå, trinn eller lignende
Eksempel
- være sammen om noe;
- være i sekstiårsalderen;
- de var i samme situasjon;
- hvilken side i boka er du på?
(opprinnelig) høre hjemme;
komme fra
Eksempel
- de er fra Førde;
- huset var fra 1800-tallet
bli i samme posisjon eller tilstand over en viss tid;
ikke bli rørt eller gjort noe med
Eksempel
- det kan være til i morgen;
- la dem være i fred!
- det får heller være
1. brukt i konjunktiv (1):
  fred være med deg!
te seg, arte seg;
forholde seg
Eksempel
- en god måte å være på;
- hvordan er det med deg?
- det er som jeg sier;
- være for en sak;
- være imot et forslag;
- være med på noe;
- vær så snill!
- brukt i konjunktiv (1):
  noe slikt har aldri hendt, det være seg i Norge eller i utlandet
ville si;
føre med seg;
bety (2)
Eksempel
- de vet virkelig hva arbeid er
brukt i uttrykk med gjentatt subjekt, for å understreke en vanlig forestilling knyttet til dette ordet
Eksempel
- et ord er et ord;
- krig er krig;
- fjelluft er nå fjelluft, da
brukt som kopula: kunne klassifiseres eller beskrives som
Eksempel
- være lærer;
- hun var flyger;
- alle har vært barn en gang;
- være frisk;
- alle var glade;
- jeg er heldig;
- han er 40 år;
- sykkelen er ny;
- boka er lettlest;
- dette var godt!
- genseren er av ull;
- butikken er åpen;
- to og to er fire;
- klokka var fire
brukt i setning med ‘det’ som formelt subjekt (presenteringssetning)
Eksempel
- det var du som sa det;
- hva er det som står på?
- det er i morgen de kommer
brukt som hjelpeverb (i presens eller preteritum perfektum) ved intransitive verb som betegner bevegelse eller overgang til et nytt sted eller en ny tilstand;
jamfør ha (2, 13)
Eksempel
- hun er forsvunnet;
- de var gått;
- han er blitt syk;
- opplysningene var kommet fram
brukt som hjelpeverb i passiv
Eksempel
- hun er sett;
- de var tatt for tyveri

Faste uttrykk

la være
ikke bry seg om;
holde seg unna;
avstå fra
vi har bestemt oss for å la være;
de lot være å reise;
jeg kunne ikke la være å le
være eller ikke være
- eksistere eller ikke eksistere;
  overleve eller ikke
  for havbruket handler dette om å være eller ikke være
- brukt substantivisk: det å eksistere eller ikke eksistere;
  livsviktig sak;
  liv eller død
  oppgjøret kan bli et være eller ikke være for norsk jordbruk
være til
finnes, eksistere
være ved
- vedgå (1), innrømme
  hun vil ikke være ved at hun har løyet
- være i ferd med;
  holde på (2)
  et land som er ved å bli skremmende polarisert;
  være nær ved å miste motet

Artikkelside

våpen

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt vápn

Betydning og bruk

redskap eller innretning brukt i kamp, krig eller til jakt
Eksempel
- børsa er et vanlig våpen;
- en kniv kan være et farlig våpen;
- tillatelse til å bære våpen;
- gripe til våpen;
- ha mange soldater under våpen
- - atomvåpen
  - jaktvåpen
  - kastevåpen
  - mordvåpen
  - skytevåpen
- i overført betydning:
  ordet er det sterkeste våpenet hennes
(del av en) forsvarsgren, våpenart
Eksempel
- flyvåpen, ingeniørvåpen
emblem, skjold (2, 3)
Eksempel
- flå kommune har et bjørnehode i våpenet sitt
- - byvåpen
  - kommunevåpen
  - riksvåpen

Faste uttrykk

legge ned våpnene
slutte å stride
strekke våpen
kapitulere
sjakkspilleren måtte strekke våpen etter et langt og velspilt parti

Artikkelside

tyngde

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt þyngd, jamfør tung

Betydning og bruk

det å hvile mot underlaget med en viss kraft;
det å være tung;
vekt
Eksempel
- måle høyden, bredden og tyngden til vogntoget;
- taket kollapset under tyngden av snøen;
- han la hele tyngden mot døra
i fysikk: tyngdekraft
trykk, press
Eksempel
- uttale ordet med tyngden på første stavelse
følelsesmessig byrde;
tyngsel
Eksempel
- kjenne tyngden av ansvaret;
- under tyngden av økonomiske bekymringer
stor vekt som noe har, blir tillagt eller er framført med;
pondus, verdi (2)
Eksempel
- ha politisk tyngde;
- en professor med stor faglig tyngde;
- meningene hans har stor tyngde
i bestemt form entall: mesteparten, storparten
Eksempel
- tyngden av befolkningen

Faste uttrykk

med full tyngde
med full styrke;
av full kraft

Artikkelside

tonelag

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

tonem

Faste uttrykk

dobbelt/tostavelses tonelag
intonasjon som går slik som i ordet ‘liket’;
tonem 2;
til forskjell fra enkelt/enstavelses tonelag

Artikkelside

Nynorskordboka 139 oppslagsord

taletid

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

tidsrom ein talar har høve til å ha ordet i eit ordskifte

Døme

fem minutts taletid

Artikkelside

ta, take

taka

verb

Opphav

norrønt taka

Tyding og bruk

gripe med hendene eller reiskap (og halde fast eller flytte);
fate
Døme
- ta tauet;
- ho tok hardt i guten;
- ta boka frå bordet;
- han tek fram koppane;
- du må ta veska opp frå golvet
fange;
få tak i
Døme
- ta laksen i garn;
- ho tok fisk på snøre;
- dei har teke tjuven;
- ta nokon til fange
eigne til seg;
skaffe, hente;
krevje;
stjele
Døme
- ta lærdom av noko;
- ta heim varer;
- ta pengar ut av banken;
- kvar skal ho ta pengar frå?
- sitatet er teke frå Snorre;
- dei tok inn mykje i inngangspengar;
- banken tok høg rente;
- ta 650 kroner for turen;
- ta lommeboka frå nokon
få makt over;
tvinge til seg;
erobre
Døme
- ta ei festning;
- ta noko med vald;
- generalane har teke makta i landet;
- dei tok over styret;
- ta roret;
- faen ta deg!
- han tok henne fleire gonger
banke opp;
straffe;
drepe;
slakte
Døme
- eg skal ta deg kraftig;
- den store ville ta den vesle;
- bjørnen tek lam;
- vi skal ta grisen i morgon
få til å forsvinne;
fjerne
Døme
- nabohuset tek sola;
- han tok luven frå konkurrentane;
- ta blindtarmen
føre inn i ein ny tilstand;
overmanne, gripe
Døme
- sinnet tok han;
- gråten tek henne
kome borti;
røre, nå
Døme
- ikkje ta på den nymåla veggen!
- ta seg på kneet;
- det gjer vondt å ta på såret;
- vatnet er for varmt å ta i;
- ho tok varsamt på handa hans;
- ho vil ikkje ikkje ta i ei bok;
- flyet tek bakken;
- dei tok land lengst mot nord;
- bordet tok i veggen
verke på ei overflate;
kjennast, merkast;
røyne
Døme
- høvelen tek dårleg;
- dei nye skoa tek over rista;
- vinden tok godt;
- det tek i knea;
- sjukdomen tok på han;
- arbeidet tek på kreftene
føre til eit visst resultat;
lage
Døme
- ta knekken på nokon
gjere ei oppgåve;
lage;
fotografere
Døme
- ta oppvasken;
- ta ei avskrift;
- ho tok eit bilete
ha evne til å greie;
meistre
Døme
- båten tek sjøen lett
vinne, oppnå
Døme
- ta gullmedalje;
- ta stikk
bruke
Døme
- ta noko som mønster;
- dei tok tida til hjelp;
- ta noko i bruk
velje mellom fleire alternativ;
plukke ut
Døme
- eg tek den grå dressen;
- han tok parti for dei svake;
- ta nokon som vitne;
- ta nokon i lære
få i seg mat, drikke, medisin eller liknande
Døme
- ta tran;
- ho tek seg ein matbit
måle (1, 1)
Døme
- ta temperaturen;
- skreddaren tok mål
ha ei viss utstrekning i tid eller rom
Døme
- det tok lang tid;
- møblar som tek stor plass
ha plass til;
romme
Døme
- spannet tek to liter;
- ferja kan ta 80 bilar
gå eller føre i ei viss lei, på ein viss måte eller med eit særskilt framkomstmiddel
Døme
- ta til venstre;
- ta heim;
- ta seg fram;
- han tok trappa i eitt byks;
- ho tek båten inn til bryggja;
- ta los om bord;
- ta toget;
- dei tok bussen til byen
reagere eller oppfatte på ein viss måte;
forstå, tolke
Døme
- han tok det bra;
- dei tok det med fatning;
- dei tek det tungt;
- ta noko på alvor;
- du tek feil;
- ta noko bokstavleg;
- ta nokon med det gode;
- ho tok forklaringa raskt;
- dei tok han for ein annan;
- kva tek du meg for?
brukt i uttrykk for å meine noko eller gjere noko for å endre ein tilstand, ei utvikling eller liknande;
setje i verk ei viss handling
Døme
- ta mot til seg;
- ta seg saman;
- ta til vitet;
- ta ordet;
- ta ei avgjerd;
- ta sjansen;
- ta til nåde;
- ta i eid;
- ta ansvaret for noko;
- ta skulda for noko;
- ta vågnaden med noko;
- ta hemn;
- ta avskil;
- ta eksamen;
- ta seg ein tur;
- ta seg til noko;
- ta til våpen
brukt i uttrykk for at noko endrar seg på ein viss måte;
utvikle
Døme
- ta form;
- ta koking;
- ta eld;
- treet har teke skade av tørken;
- ta ende
brukt i ein konstruksjon med ‘og’ og eit anna verb: gjere, utføre (det som det andre verbet nemner)
Døme
- ta og gå heim!
- ho tok og hoppa ned
i grammatikk: bli følgt av eit visst ledd;
krevje ei viss form av eit tilknytt ord
Døme
- eit verb som tek objekt;
- nokre verb tek dativ på tysk

Faste uttrykk

ta att
- nå att;
  innhente;
  ta igjen (1)
  dei tok meg att i bakken
- gjere motstand;
  hemne;
  ta igjen (2)
  han fekk eit slag i magen, men ville ikkje ta att
- rette opp, bøte på;
  kompensere;
  ta igjen (3)
  ta att det tapte
ta av
- fjerne (frå)
  ta av loket;
  ho tok av kåpa;
  lensmannen vart teken av saka
- gje ly, gje livd;
  live (4, 1)
  ta av for vinden
- spakne
  vinden tok av utover dagen
- gå ned i vekt
  han har teke av i det siste
- byrje å stige kraftig;
  nå store høgder
  salet av el-bilar har teke av
- leggje til side;
  halde av;
  reservere
  ta av ei vare til nokon
- lette frå bakken
  flyet tok av
- vike av frå ei retning
  dei har teke av frå hovudvegen
ta av seg
kle av seg
ta etter
herme etter;
etterlikne, kopiere
ta for seg
- snakke alvorleg med
  mora tok guten for seg
- forsyne seg godt
  han tek for seg av godsakene
- ha som emne;
  drøfte
  boka tek for seg historia til menneska
ta i
gjere ein ekstra innsats
ta igjen
- nå igjen;
  innhente;
  ta att (1)
  ho tok dei igjen i bakken
- gjere motstand;
  hemne
  han ville ikkje slåst, og tok aldri igjen
- rette opp, bøte på;
  kompensere;
  ta att (3)
  ta igjen for mange år med stillstand i næringa
ta imot
- fange opp;
  motta
  ho tek imot ballen;
  ta imot helsinga
- ynskje velkomen (og sleppe inn)
  ta imot gjestene
- finne seg i å få
  han tek imot mykje kjeft
ta med
- føre med seg;
  la få vere med
  ho tok med seg sekken;
  ta med barna til byen
- inkludere i ein heilskap;
  ta omsyn til;
  rekne med
  ho har teke med seg mange erfaringar
ta opp
- gje plass til (på skule)
  ta opp studentar
- skaffe seg ved å låne
  ta opp lån
- leggje fram (ei sak eller liknande);
  fremje
  ta opp saka til drøfting;
  ta opp problema
- gjere opptak av lyd eller bilete
ta over
- ta til eige eller i bruk noko som andre har ått eller brukt
  dei skal ta over butikken
- ta på seg ansvar, plikt eller liknande som ein annan har hatt
  ta over som finansminister
- kome i staden for
  asfalt tok over for grus på vegane
ta på
føre med seg slit og strev;
tære på;
røyne
det tek på å drive butikk aleine
ta på seg
- kle på seg
- vere villig til å ta ansvar for
  ta på seg ei oppgåve
ta seg
bli drektig
hoppa tok seg
ta seg av
- gjere, utføre
  ho tok seg av førebuingane
- ha omsorg for
  ta seg av gamle og sjuke
ta seg for
gripe etter noko å halde seg i;
finne feste
han måtte ta seg for med handa
ta seg fram
flytte seg framover
ta seg fram i ukjent lende
ta seg inn
- kome seg inn
  nokon hadde teke seg inn i bygget
- få igjen krefter;
  samle seg
  det tek tid å ta seg inn etter ei hard veke
ta seg opp
- bli betre;
  rette seg
- bli sterkare;
  auke
  vinden tek seg opp
ta seg til
(byrje å) gjere;
gå i gang
kva skal eg ta meg til?
ta seg ut
- drive seg til det ytste
- arte seg eller sjå ut (på ein viss måte);
  synast
  dette tek seg dårleg ut
ta til
byrje
det tok til å mørkne
ta ut
- hente ut (gode, verdi eller liknande)
  ta ut pengar;
  ho har teke ut ferie i juli
- velje ut (personar) til konkurranse eller liknande
  ta ut laget
- skaffe offentleg kunngjering om
  ta ut separasjon;
  ta ut tiltale

Artikkelside

vere 3

vera

verb

kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt vera

Tyding og bruk

finnast, eksistere;
om person: leve
Døme
- det er ikkje meir mat i kjøleskapet;
- det var ein gong ein konge;
- hadde det ikkje vore for dette uhellet, ville vi ha greidd oss;
- han er ikkje meir
halde til på ein stad;
opphalde seg;
kome
Døme
- ha ein stad å vere;
- dei var i utlandet;
- bli verande lenge på ein stad;
- eg skal vere der heile dagen;
- sommaren er her;
- vere ute ein augeblink;
- dei har vore på tur;
- eg er straks attende;
- han var nettopp innom
gå føre seg;
hende
Døme
- møtet er i neste veke;
- fredag i veka som var
stå i ein viss situasjon eller tilstand, på eit visst nivå, steg eller liknande
Døme
- vere saman om noko;
- ho var i femtiårsalderen;
- kvar er du i arbeidet?
(opphavleg) høyre heime;
kome frå
Døme
- eg er frå Moss;
- hytta var frå sekstitalet
bli i same posisjon eller tilstand over ei viss tid;
ikkje bli rørt eller gjort noko med
Døme
- det kan vere til i morgon;
- la dei vere i fred!
- brukt i konjunktiv (1):
  fred vere med deg!
fare fram;
stelle seg
Døme
- ein god måte å vere på;
- korleis er det med deg?
- det er som eg seier;
- vere for ei sak;
- vere imot eit framlegg;
- vere med på noko;
- ver så snill!
- brukt i konjunktiv (1)
  ulike arrangement, det vere seg slektsstemne, seminar eller framsyningar
vilje seie;
føre med seg
Døme
- ho har alltid visst kva arbeid er
brukt i uttrykk med gjenteke subjekt, for å framheve ei vanleg førestilling knytt til dette ordet
Døme
- eit ord er eit ord;
- ein amerikanar er ein amerikanar
brukt som kopula: kunne bli klassifisert eller omtalt som
Døme
- vere eit barn;
- dei var arbeidarar;
- han var flygar;
- vere fleire om noko;
- vere frisk;
- ho var på gråten;
- dei var heldige;
- kjolen er raud;
- det var god kaffi!
- tråden var av ull;
- klokka er fem;
- vindauget er ope;
- straumen er på
brukt i setning med ‘det’ som formelt subjekt (presenteringssetning)
Døme
- det var Alf som sa det;
- det er torsk som er best;
- kva er det som står på?
- det er i morgon han kjem
brukt som hjelpeverb (i presens eller preteritum perfektum) ved intransitive verb som uttrykkjer rørsle eller overgang til ein ny stad eller tilstand;
jamfør ha (2, 13)
Døme
- dei var komne;
- ho er vakna;
- han er vorten bonde
brukt som hjelpeverb i passiv
Døme
- ho er nemnd;
- dei er sett;
- det var laga i går

Faste uttrykk

har vore
etter substantiv eller namn: tidlegare;
som var;
forkorta h.v.
statsråd har vore;
stortingspresident har vore
la vere
ikkje bry seg om;
halde seg unna;
avstå frå
eg klarer ikkje å la vere;
dei lét vere å reise
vere eller ikkje vere
- eksistere eller ikkje eksistere;
  overleve eller ikkje
  forhandlingane var eit spørsmål om å vere eller ikkje vere for bøndene
- brukt substantivisk: det å eksistere eller ikkje eksistere;
  livsviktig sak;
  liv eller død
  skulen var eit vere eller ikkje vere for bygda deira
vere til
finnast, eksistere
vere ved
- vedgå (1), innrømme
  gutungen ville ikkje vere ved at han ikkje kunne lese
- vere i ferd med;
  halde på (2)
  vi er ved å bli gamle

Artikkelside

trykk 3

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

det å trykkje (1);
kraft som verkar inn mot ei flate, eit punkt eller liknande;
press (2, 1)
Døme
- trykket mot underlaget;
- det er dårleg trykk på springvatnet;
- kjenne eit trykk for brystet
- - akseltrykk
  - blodtrykk
  - handtrykk
  - lufttrykk
stor interesse;
pågang
Døme
- det er stort trykk på snøggbåtane i turistsesongen;
- no blir det full trykk på treninga;
- få meir fart og trykk på arbeidet
påtrykk, press (2, 2)
Døme
- gje etter for trykket
framheving av ei staving ved fonetiske middel;
aksent (1)
Døme
- ordet har trykk på første staving
framheving av eit ord i eit utsagn
Døme
- ho legg trykk på ordet «veldig»
teknikk for å trykkje (5) tekst eller bilete
Døme
- ulike teknikkar innan trykk og måling
bilete som er trykt
- - djuptrykk
  - silketrykk
mindre, trykt publikasjon;
prent;
jamfør særtrykk

Artikkelside

sekvens

substantiv hankjønn

Opphav

frå mellomalderlatin; av latin sequi ‘følgje’

Tyding og bruk

i musikk: motiv som er teke opp att i eit anna toneleie
hymne som blir brukt i den katolske messa
rekkje av einingar som utgjer ein heilskap
Døme
- ordet ‘som’ er ein sekvens på tre bokstavar;
- filmen hadde fleire sekvensar med valdshandlingar;
- han hadde heile sekvensen av biletkort

Artikkelside

smake

smaka

verb

kløyvd infinitiv: -a

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

ha ein viss smak (1)
Døme
- det smaker søtt;
- mandarinar og appelsinar smaker om lag like eins
bli eller vere godt
Døme
- no smakte det verkeleg med kaffi;
- det smakte med ferie etter husbygginga
prøve smaken på noko;
drikke eller ete ein liten porsjon
Døme
- vil du smake ein bit?
- smake på ølet;
- smake seg fram til det beste brygget;
- smake suppa
nyte (3)
Døme
- ikkje smake alkohol
få kjenne;
merke
Døme
- dei fekk smake arbeidsløysa
tenkje over;
prøve ut;
vurdere
Døme
- ho smakte på ordet

Faste uttrykk

koste meir enn det smaker
krevje større innsats enn det ein får att
smake av
- ha smak som liknar
  brusen smaker av drops
- minne om;
  likne på
  åtaket smakte av hemn
smake av fugl
vere av høg kvalitet;
love bra
den nye boka smakar av fugl
smake til
tilsetje krydder eller liknande og smake undervegs for å gje den ynskte smaken
smake til sausen

Artikkelside

våpen

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt vápn

Tyding og bruk

reiskap eller innretning brukt i kamp, krig eller til jakt
Døme
- børsa er eit vanleg våpen;
- ein kniv kan vere eit farleg våpen;
- løyve til å bere våpen;
- ha mange soldatar under våpen – væpna, stridsbudde soldatar
- - atomvåpen
  - handvåpen
  - jaktvåpen
  - mordvåpen
  - stikkvåpen
- i overført tyding:
  ordet var det sterkaste våpenet hans
(del av ei) forsvarsgrein, våpenslag
Døme
- kavaleri og samband er våpen i Forsvaret
- - flyvåpen
  - ingeniørvåpen
emblem, skjold (2
Døme
- Flå kommune har eit bjørnehovud i våpenet sitt
- - byvåpen
  - kommunevåpen
  - riksvåpen

Faste uttrykk

leggje ned våpena
slutte å krige
strekkje våpen
kapitulere
laget måtte strekkje våpen mot den regjerande verdsmeistaren

Artikkelside

uttale 2

uttala

verb

kløyvd infinitiv: -a

Opphav

jamfør tale (

Tyding og bruk

lage språklydar;

artikulere

Døme

uttale ordet korrekt

Faste uttrykk

uttale seg
seie meininga si
uttale seg om aktuelle spørsmål

Artikkelside

tyngd, tyngde

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt þyngd; jamfør tung

Tyding og bruk

det å kvile mot underlaget med ei viss kraft;
det å vere tung;
vekt
Døme
- det er stor tyngd i denne børa;
- leggje seg på med heile tyngda si
i fysikk: tyngdekraft
trykk, press
Døme
- leggje tyngd på ordet
kjenslemessig byrd;
tyngsel (1)
Døme
- han kjende slik tyngd over seg;
- ho kjende tyngda av ansvaret
stor vekt som noko har, blir tillagt eller er framført med;
pondus, verd (3, 2)
Døme
- orda hans har slik tyngd;
- argumentasjonen manglar tyngd;
- boka har inga tyngd;
- laget har for lita tyngd i angrepet
i bunden form eintal: storparten, mesteparten
Døme
- tyngda av elevane;
- tyngda av trafikken

Faste uttrykk

med full tyngd
med full styrke;
av full kraft

Artikkelside

tunge 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt tunga; samanheng med latin lingua ‘tunge, språk’

Tyding og bruk

beinlaust, muskuløst organ i munnhola hos menneske og dyr
Døme
- sleikje med tunga;
- (kunne ha) bite seg i tunga – til dømes med det same ein har sagt noko ein angrar
- på eller av dyr, mellom anna som matrett:
  torsketunge;
  smørbrød med tunge – til dømes av storfe
- om tunga som talereiskap:
  eg vil ikkje ta ordet på tunga;
  ha skarp tunge;
  tøyme tunga si;
  vonde tunger (seier at …) – folk som sladrar og vil sverte ein
språk, tungemål
Døme
- framand tunge;
- norsk tunge;
- dansk tunge – nordisk språk i mellomalderen
noko som liknar ei tunge (1, 1)
Døme
- bretunge;
- eldtunge;
- landtunge;
- tiriltunge;
- breen endar i ei tunge nedover dalen;
- kjolen hadde tunger i halslinninga;
- tunge i ein pens – rørleg skjenedel i sporveksel;
- tungene på bekaren;
- tunga i kilenota
- visar på vektskål
flyndrefisken Solea solea

Faste uttrykk

ha på tunga
hugsar (noko) nesten, skulle til å seie (noko)
eg har det på tunga
halde tunga beint i munnen
konsentrere seg for å halde jamvekta, passe på at alt går rett føre seg
rette tunge
strekkje ut tunga som uttrykk for vanvørdnad eller hovmod
tale i tunger
under religiøs ekstase tale språk ein ikkje har lært og som må tolkast for tilhøyrarane
tale med to tunger
seie snart det eine, snart det andre;
seie motstridande ting
tunga på vektskåla
det som kan avgjere ei sak
han røysta nei og vart tunga på vekstskåla

Artikkelside

Side 1 av 14

Resultat per side:

Avansert søk

Bokmålsordboka 125 oppslagsord

taletid

Betydning og bruk

Eksempel

før en får sukk for seg

Betydning og bruk

det siste ordet

Betydning og bruk

Eksempel

bli klubbet ned

Betydning og bruk

flekterende språk

Betydning og bruk

Å, å 1I

Betydning og bruk

Eksempel

være 2II

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

våpen

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

tyngde

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

tonelag

Betydning og bruk

Faste uttrykk

Nynorskordboka 139 oppslagsord

taletid

Tyding og bruk

Døme

ta, take

taka

Opphav

Tyding og bruk

Døme

Døme

Døme

Døme

Døme

Døme

Døme

Døme

Døme

Døme

Døme

Døme

Døme

Døme

Døme

Døme

Døme

Døme

Døme

Å, å 1

være 2

vere 3

trykk 3

uttale 2