Artikkelside

Bokmålsordboka

flektere

verb
Bøyingstabell for dette verbet
infinitivpresenspreteritumpresens perfektumimperativ
å flektereflektererflektertehar flektertflekter!
Bøyingstabell for dette verbet (partisippformer)
perfektum partisipppresens partisipp
hankjønn /
hunkjønn
intetkjønnbestemt formflertall
flektert + substantivflektert + substantivden/det flekterte + substantivflekterte + substantivflekterende

Opphav

fra latin ‘bøye’

Betydning og bruk

i språkvitenskap: bøye (3, 4)

Faste uttrykk

  • flekterende språk
    språk der ordet for et begrep har skiftende former alt etter den funksjonen ordet har i den språklige sammenhengen;
    bøyningsspråk;
    til forskjell fra agglutinerende språk