Bokmålsordboka
bøyningsspråk, bøyingsspråk
substantiv intetkjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
et bøyingsspråk | bøyingsspråket | bøyingsspråk | bøyingsspråkabøyingsspråkene |
et bøyningsspråk | bøyningsspråket | bøyningsspråk | bøyningsspråkabøyningsspråkene |
Betydning og bruk
i språkvitenskap: språk der ordet for et begrep har skiftende former alt etter den funksjonen ordet har i den språklige sammenhengen
Eksempel
- islandsk er et bøyningsspråk