Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
71 treff

Bokmålsordboka 21 oppslagsord

dø

verb

Opphav

norrønt deyja; beslektet med død (1

Betydning og bruk

  1. slutte å leve (2, 1)
    Eksempel
    • dø av kreft;
    • dø en naturlig død;
    • dø fra familien;
    • de døde i krigen;
    • hun døde ung;
    • folk døde som fluer;
    • planten døde fordi jeg glemte å vanne den;
    • jeg døde nesten av redsel
  2. slutte å være til;
    ta slutt;
    Eksempel
    • dyrearten dør ut;
    • tonene døde bort;
    • minnet om henne skal aldri dø

Faste uttrykk

  • dø i synden
    slippe uten straff
    • du får ikke dø i synden!
Artikkelside

minnelse

substantiv hankjønn

minning

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

  1. det å minne eller bli minnet (om eller på);
    jamfør påminnelse
    Eksempel
    • få en minnelse om å besøke moren
  2. Eksempel
    • jeg har fortsatt minnelser av sykdommen;
    • en minnelse om barndommen
Artikkelside

heltedyrkelse

substantiv hankjønn

heltedyrking

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

dyrkelse av (minnet om) fortidens eller samtidens helter
Artikkelside

i pannebrasken

Betydning og bruk

i tankene;
i bevisstheten;
Eksempel
  • ideen ligger lengst framme i pannebrasken;
  • det er viktig å ha reglene fremst i pannebrasken;
  • minnet sitter fast i pannebrasken
Artikkelside

pannebrask

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

øverste og fremste del av hodet;
Eksempel
  • ta ballen på pannebrasken

Faste uttrykk

  • i pannebrasken
    i tankene;
    i bevisstheten
    • ideen ligger lengst framme i pannebrasken;
    • det er viktig å ha reglene fremst i pannebrasken;
    • minnet sitter fast i pannebrasken
Artikkelside

rinne en i hu

Betydning og bruk

dukke opp i minnet;
Se: hu
Eksempel
  • en gammel sang rant henne i hu;
  • historien rinner oss i hu
Artikkelside

tilegne

verb

Opphav

jamfør egne (1

Betydning og bruk

Eksempel
  • boka er tilegnet minnet om forfatteren

Faste uttrykk

  • tilegne seg
    gjøre til sitt;
    skaffe seg;
    ta, vinne
    • tilegne seg et nytt landområde;
    • tilegne seg makt;
    • vi tilegnet oss stadig nye kunnskaper;
    • barn tilegner seg lett nye ord i et fremmedspråk
Artikkelside

revy

substantiv hankjønn

Opphav

fra fransk ‘gjennomsyn, mønstring’, av revoir ‘se igjen’

Betydning og bruk

  1. lettere teaterforestilling som består av dans, viser og sketsjer med aktuelt, satirisk innhold
  2. mønstring (2), særlig av militære avdelinger
  3. oversiktsprogram;
    Eksempel
    • økonomisk revy;
    • radioens månedlige litterære revy

Faste uttrykk

  • passere revy
    bli gjenoppfrisket i minnet
    • livet hennes passerte revy
Artikkelside

minne 1

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt minni

Betydning og bruk

  1. evne til å minnes;
    Eksempel
    • ha dårlig minne;
    • episoden bet seg fast i minnet
  2. noe en husker
    Eksempel
    • ha gode minner;
    • friske opp igjen gamle minner;
    • den kvelden ble et minne for livet;
    • lyse fred over noens minne
  3. ting som minner en om en person, en begivenhet eller lignende
    Eksempel
    • dette bildet skal du få til minne om meg;
    • ruinene er et minne om krigen;
    • en tale til minne om den avdøde

Faste uttrykk

  • ha i friskt minne
    huske noe godt
  • i manns minne
    så langt tilbake som folk kan huske
  • legge seg på minne
    sette seg fore å huske noe
Artikkelside

mente

substantiv hankjønn

Opphav

av latin in mente ‘i minnet’

Betydning og bruk

i addisjon: tall som en må ha i minne (eventuelt skrive ned) og ta med i neste regneoperasjon hver gang summen av en sifferrad er større enn ni
Eksempel
  • i 14 + 8 blir det 2 opp og 1 i mente

Faste uttrykk

  • ha i mente
    huske, passe på noe, ha noe i minne
    • jeg skal ha det i mente
  • opp og i mente
    altfor mye av noe, det samme dag ut og dag inn
Artikkelside

Nynorskordboka 50 oppslagsord

merke 2

merka

verb

Tyding og bruk

  1. leggje nøye merke til, gje gaum
    Døme
    • merk orda mine!
  2. bli var, kjenne, gå åt;
    Døme
    • merke ei uvanleg lukt;
    • det kan ikkje merkast på han at han er opprørt;
    • det har skjedd mykje sidan sist, det vil du få merke;
    • eg merka på han at noko var annleis

Faste uttrykk

  • ikkje la seg merke med
    ikkje vise reaksjon
  • merke seg
    innprente seg (noko), feste i minnet
  • vel å merke
    brukt for å framheve noko;
    notabene (2
    • stolen er lekker, viss ein likar den grøne fargen, vel å merke;
    • dette er vel å merke første gong eg går på skeiser
Artikkelside

døy

verb

Opphav

norrønt deyja; samanheng med daud

Tyding og bruk

  1. slutte å leve (2, 1)
    Døme
    • døy av hjarteinfarkt;
    • døy ein naturleg død;
    • døy frå familien;
    • ho døydde i går;
    • han døydde ung;
    • blomstrane har døydd i tørken;
    • halde på å døy av redsle
  2. slutte å vere til;
    ta slutt;
    Døme
    • ætta døyr ut;
    • lyden døydde bort;
    • minnet om han skal aldri døy

Faste uttrykk

  • døy i synda
    sleppe utan straff
    • eg lèt deg ikkje døy i synda!
Artikkelside

ære 2

æra

verb

Opphav

norrønt æra; frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. syne stor vyrdnad eller ære (1, 1)
    Døme
    • du skal ære far din og mor di;
    • ære minnet etter far sin
  2. halde heilag;
    Døme
    • elske og ære Gud;
    • elske og ære sin ektefelle
Artikkelside

feste 2

festa

verb

Opphav

norrønt festa

Tyding og bruk

  1. gjere fast ved å binde, stifte, lime, knyte eller liknande
    Døme
    • feste båten;
    • feste biletet på veggen;
    • ankeret festa seg ikkje i botnen
  2. i overført tyding: holde fast;
    Døme
    • feste blikket på kvarandre;
    • feste lit til systemet;
    • feste noko i minnet
  3. bygsle (1) tomt eller jord
    Døme
    • feste gard
  4. om eldre forhold: ta i teneste;
  5. om eldre forhold: trulove (seg med);
    jamfør trulove seg
    Døme
    • feste seg;
    • feste ei kvinne

Faste uttrykk

  • feste til/på papiret
    skrive ned
    • han festa tankane sine til papiret;
    • avtalen er festa på papiret
  • feste seg
    ta teneste
  • feste seg ved
    leggje merke til;
    leggje vekt på
Artikkelside

torv 1

substantiv inkjekjønn eller hokjønn

Opphav

norrønt torf

Tyding og bruk

  1. jordsmon danna av mose, gras, lauv og liknande som blir liggjande i vatn og berre delvis rotnar
    Døme
    • torva kan vere 8000 år gammal;
    • skjere torv til brenning;
    • torva er den viktigaste delen av ei myr
  2. skore, tørka og pressa stykke av torv (1, 1) til å brenne;
    Døme
    • fyre med torv
  3. øvste del av matjorda som er gjennomvoven av røter;
    Døme
    • hus med torv på taket

Faste uttrykk

  • kome under torva
    døy og bli gravlagd
    • det er over tjue år sidan han kom under torva no
  • liggje/vere under torva
    vere død (og gravlagd)
    • eg hadde vore under torva no, hadde det ikkje vore for sykkelhjelmen;
    • minnet vil vere med meg til eg ligg under torva
Artikkelside

liggje/vere under torva

Tyding og bruk

vere død (og gravlagd);
Sjå: torv
Døme
  • eg hadde vore under torva no, hadde det ikkje vore for sykkelhjelmen;
  • minnet vil vere med meg til eg ligg under torva
Artikkelside

brenne 2

brenna

verb

Opphav

norrønt brenna ‘få til å brenne’

Tyding og bruk

  1. gjere opp eld og la brenne (1, 1);
    øydeleggje eller gjere til inkjes med eld
    Døme
    • brenne bål;
    • brenne lys på grava;
    • brenne bråte;
    • ho brende gamle aviser
  2. lage merke eller hol med eld eller varme
    Døme
    • gloa brende hol i teppet;
    • han brende inn merke med eit svijern
  3. lage til med eld, varme, laser eller liknande
    Døme
    • brenne kaffi;
    • brenne kol;
    • dei brenner brennevin heime;
    • brenne cd-ar
    • brukt som adjektiv
      • brend kalk;
      • brende mandlar
  4. ska eller bli skadd ved bruk av eld, sterk varme eller stoff som etsar;
    Døme
    • fangane vart brende med sigarettglør
    • brukt som adjektiv:
      • brend mat
  5. varme sterkt;
    Døme
    • sola brende
  6. Døme
    • trene for å brenne kaloriar
  7. i ballspel: øydeleggje ein sjanse til å skåre mål, få poeng eller liknande
    Døme
    • brenne straffekast;
    • dei brende sjansane sine

Faste uttrykk

  • brenne alle bruer
    bryte alt samband;
    ikkje kunne vende om
  • brenne av
    1. i skyting eller ballspel: sende i veg (ball, prosjektil eller liknande);
      fyre av
      • brenne av eit skot
    2. bruke opp
      • festivalane brenner av store summar på internasjonale artistar
  • brenne fingrane
    få seg ein lærepenge
  • brenne laus
    1. fyre av (mange) skot
      • han greip børsa og brende laus
    2. sende i veg ball med stor kraft
      • ho brenner laus med høgrebeinet
    3. uttale seg raskt og djervt
      • dei brende laus mot leiinga
  • brenne seg
    1. skade seg på eld, varme eller svidande stoff
      • brenne seg på handa;
      • ho brende seg på ei manet
    2. røyne at noko får svært uheldige følgjer
      • mange har brent seg på ein impulsiv netthandel
  • brenne seg inn
    gjere varig inntrykk
    • orda brende seg inn i minnet
Artikkelside

spikre

spikra

verb

Opphav

av spikar

Tyding og bruk

  1. feste med spikar;
    slå i spikar
    Døme
    • spikre fast ei fjøl;
    • spikre igjen ei dør;
    • ho spikrar saman ei kasse;
    • dei hamra og spikra
  2. i overført tyding: fastleggje
    Døme
    • spikre ei avtale;
    • programmet for arrangementet er spikra

Faste uttrykk

  • sitje/stå som spikra
    1. sitje fast;
      stå heilt urørleg
      • vindauget sat som spikra;
      • ho står som spikra i døropninga
    2. vere festa i minnet
      • opplevingane frå krigen sit som spikra
Artikkelside

tape seg

Tyding og bruk

Sjå: tape
  1. bli ringare i utsjånad eller kvalitet;
    falme
    Døme
    • ho har tapt seg sidan sist;
    • tape seg i verdi
  2. bli (gradvis) borte;
    svinne bort
    Døme
    • forelskinga tapar seg fort;
    • minnet tapte seg med åra
Artikkelside

tape 2

tapa

verb
kløyvd infinitiv: tapa

Opphav

norrønt tapa

Tyding og bruk

  1. lide tap;
    miste
    Døme
    • tape ein formue;
    • tape på verksemda;
    • sjåføren tapte kontrollen over bilen
    • brukt som adjektiv:
      • tapt inntekt;
      • den tapte generasjonen
    • brukt som substantiv:
      • ta att det tapte
  2. lide nederlag;
    bli slått
    Døme
    • tape ein krig;
    • spelet er tapt
    • brukt som adjektiv:
      • den tapande part;
      • ei tapt sak

Faste uttrykk

  • det tapte paradiset
    forvunnen eller tapt lykketilstand
  • gje tapt
    gje opp, kome til kort
    • bortelaget måtte gje tapt etter ein jamn kamp
  • gå tapt
    gå til spille, bli borte
    • fleire menneskeliv gjekk tapt
  • ikkje vere tapt bak ei vogn
    ikkje vere rådvill i ein vanskeleg situasjon
  • ingenting å tape
    ingen reell risiko eller konsekvens
    • vi har ingenting å tape på å prøve
  • slaget er tapt
    sigeren eller målet er uoppnåeleg
    • innsjå at slaget er tapt;
    • slaget er tapt for dei som vil ha ny toglinje
  • tape på poeng
    tape ved å ha fått færrast poeng (i idrettar som boksing og bryting)
  • tape seg
    1. bli ringare i utsjånad eller kvalitet;
      falme
      • ho har tapt seg sidan sist;
      • tape seg i verdi
    2. bli (gradvis) borte;
      svinne bort
      • forelskinga tapar seg fort;
      • minnet tapte seg med åra
  • tape terreng
    miste makt, popularitet eller liknande
    • regjeringa taper terreng i høve til opposisjonspartia
Artikkelside