Nynorskordboka
spikre
spikra
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å spikraå spikre | spikrar | spikra | har spikra | spikr!spikra!spikre! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| spikra + substantiv | spikra + substantiv | den/det spikra + substantiv | spikra + substantiv | spikrande |
Opphav
av spikarTyding og bruk
slå i, feste med spikar
Døme
- spikre fast ei fjøl;
- spikre att, igjen ei dør;
- spikre i hop, saman ei kasse;
- sitje, stå som spikra – heilt fast, urørleg
- opplegget, programmet er spikra – er endeleg fastlagt