Bokmålsordboka
hu 1
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en hu | huen | huer | huene |
Betydning og bruk
Faste uttrykk
- gram i huforbitret
- være sint og gram i hu
- komme i huhuske på
- han kom i hu sine gamle franskkunnskaper
- med velberådd humed vitende og vilje;
etter nøye overveielse - rinne en i hudukke opp i minnet
- en gammel sang rant henne i hu;
- historien rinner oss i hu