Bokmålsordboka
dedisere
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ | 
|---|---|---|---|---|
| å dedisere | dediserer | dediserte | har dedisert | dediser! | 
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| dedisert + substantiv | dedisert + substantiv | den/det dediserte + substantiv | dediserte + substantiv | dediserende | 
Uttale
dediseˊreOpphav
av latin dedicare ‘innvie’Betydning og bruk
skriftlig tilegne bok eller lignende til noen eller noe som æresbevisning
Eksempel
- boka er dedisert til barna