Avansert søk

Vanleg søk

Bokmålsordboka 1013 oppslagsord

kalasform

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

svært god form (5)

Eksempel

skiløperen er i kalasform før VM

Artikkelside

tidlig 1

adjektiv

Opphav

norrønt tíðligr; av lavtysk tidelik

Betydning og bruk

som ligger nær begynnelsen av noe;
som hører til blant de første i en rekke;
som hører til eller gjelder første delen av et tidsrom (for eksempel dag, uke, år eller periode)
Eksempel
- han har et tidlig nummer i køen;
- det var en tidlig morgen;
- vi har en tidligere utgave av boka;
- de grep inn på et tidlig tidspunkt;
- vi er ennå i en tidlig fase av forholdet;
- jeg var turner i min tidligste ungdom;
- maleriet er et eksempel på tidlig renessanse
- brukt som adverb:
  jeg møtte henne tidligere i uken;
  vi stod tidlig opp;
  krokusen blomstrer tidlig på våren
som står før eller lenger framme;
forutgående
som hender eller går for seg før noe annet
Eksempel
- vi tok en tidligere buss
fra en tid som ligger lenger tilbake;
før
Eksempel
- skikken var vanlig i tidligere tider;
- jeg møtte en tidligere kollega
1. brukt som adverb:
  jeg løper ikke like fort som tidligere
(som hender) i god tid før noe begynner
Eksempel
- det er viktig med tidlig frammøte
1. brukt som adverb:
  jeg møtte fram altfor tidlig;
  du må være tidligere ute
som hender eller kommer før enn vanlig
Eksempel
- dette er den tidligste våren jeg kan huske;
- vi spiste en tidlig middag;
- potetene er en tidlig sort
- brukt som adverb:
  jeg må gå litt tidligere fra jobb i dag;
  han ble tidlig voksen;
  hun var tidlig utviklet
brukt som adverb: snart (1)
Eksempel
- hvor tidlig kan vi vente svar?
- vi får svar tidligst til uka

Faste uttrykk

glede seg for tidlig
glede seg over noe som senere viser seg å slå feil eller ikke bli noe av
i dag tidlig
om morgenen i dag
i dag tidlig var jeg veldig trøtt
i morgen tidlig
om morgenen neste dag
vi snakkes i morgen tidlig
i tidligste laget
før enn nødvendig eller ønskelig
sent og tidlig
til stadighet;
jevnt og ofte
hun står i sent og tidlig
tidlig moderne tid
historisk periode fra cirka 1500 til 1800;
nyere tid (1)

Artikkelside

til 2

preposisjon

Opphav

norrønt til

Betydning og bruk

brukt til å uttrykke mål eller bestemmelsessted for en bevegelse
Eksempel
- jeg kjørte til byen;
- vi skal reise til Tromsø;
- du må gå til tannlegen;
- jeg skal følge deg til døra;
- de dro fra sted til sted;
- hun spilte ballen til keeperen
- brukt som adverb:
  publikum strømmet til;
  mange kom til for å hjelpe
brukt om bevegelse i en viss retning eller om det å vende mot noe eller noen
Eksempel
- du må ta av til venstre;
- jeg våknet til en ny dag;
- hun snudde ryggen til meg;
- han nikket til naboen;
- huset har utsikt til sjøen;
- vi stod ansikt til ansikt
brukt for å uttrykke overgang til noe nytt
Eksempel
- hun kommer til å bli til noe stort;
- de så tegn til bedring;
- trollet ble til stein
- brukt som adverb:
  pasienten friskner til;
  dammen fryser til
brukt for å uttrykke tilstand
Eksempel
- de står til rådighet;
- huset er til leie;
- mange var til stede
- brukt som adverb:
  butikken holder til i sentrum;
  hvordan står det til med dere?
brukt for å uttrykke et intervall
Eksempel
- krigen varte fra 1940 til 1945;
- hun jobber fra ni til fem;
- vinden vekslet fra frisk bris til liten kuling;
- turen tar to til tre timer;
- barna er fra seks til åtte år
brukt for å uttrykke grense for noe
Eksempel
- tomta strekker seg ned til vannkanten;
- jeg stod i vann til knærne;
- summen er avgrenset oppover til kr 70 000;
- vi lovet å elske og ære hverandre til døden skiller oss at
brukt om tid og tidspunkt
Eksempel
- alt til sin tid;
- de begynner på skolen til høsten;
- jeg er ferdig til 17. mai;
- skal vi møtes i morgen til samme tid?
- jeg forstår meg ikke på ungdommen nå til dags;
- slik har det vært til alle tider
brukt for å uttrykke formål
Eksempel
- studentene leste til eksamen;
- han har fått en bok til gjennomsyn;
- dette er et redskap til å grave med;
- det ringte inn til skoletimen;
- vi kledde oss til fest;
- jeg har til hensikt å dra tidlig;
- jeg prøvde å utnytte situasjonen til egen fordel
brukt for å uttrykke evne eller mulighet
Eksempel
- denne døra er til å låse;
- snart er han i stand til å sykle alene;
- heldigvis hadde hun mot til å si ifra
brukt for å uttrykke årsak
Eksempel
- han hadde god grunn til å gråte;
- slurv var årsaken til ulykken;
- hun var til stor glede for foreldrene
brukt for å uttrykke forbindelse
Eksempel
- du hører til hos oss;
- han knyttet seg til stefaren;
- hun er veldig bundet til bestemoren;
- de tar gjerne en dram til maten;
- det ligger til slekta
brukt for å uttrykke sammenligning
Eksempel
- du er for liten til å være oppe så lenge;
- maten er for god til å kastes;
- han er flink til å være nybegynner
brukt for å uttrykke eiendomsforhold og tilhørighet
Eksempel
- har du nøkkel til kontoret?
- han er far til to;
- det er hunden til naboen
brukt i en del i faste uttrykk med genitiv
Eksempel
- det er på tide å gå til sengs;
- vi satt lenge til bords;
- i påsken skal vi til fjells;
- vi klarer ikke å gjøre alle til lags;
- de har bare maskinen til låns;
- hytta er til salgs;
- kjøretøyet gikk like godt både til lands og til vanns;
- dette får vi ha til gode;
- heldigvis kom brillene mine til rette

Faste uttrykk

få til
greie, lykkes med, oppnå
slippe til
få plass;
få være med
han slipper ikke til på kjøkkenet
slumpe til
hende tilfeldig
selv dårlige spillere kan slumpe til å få et mål
slå til
1. gi noe eller noen et slag
  han slo til meg
2. gripe (hardt) inn;
  gå til aksjon
  politiet slo til mot demonstrantene
3. hende plutselig;
  inntreffe
  det slo til med kulde
4. gjøre noe på en (uventet) flott måte
  han slo til med tre mål på ni minutter
5. akseptere et tilbud;
  godta, si ja
  vi slo til og kjøpte huset
6. gå i oppfyllelse;
  bli som ventet
  prognosene har slått til
7. gi godt resultat (i jordbruk, jakt eller fiske)
  fisket slo til
ta til
begynne, starte
ta til med hogsten;
det tok til å regne
vise til
peke på;
oppgi (som kilde eller lignende)
jeg viser til mitt brev fra 5. mars;
de kunne vise til svært gode resultater;
han viser til Fønhus’ bøker
være til
finnes, eksistere;
forekomme
reglene er til for å følges;
bøkene er bare til pynt;
gleden over bare å være til

Artikkelside

tid

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt tíð

Betydning og bruk

fenomener, hendelser eller tilstander i en irreversibel prosess fra det som har vært, gjennom det som er nå, til det som kommer, ofte målt i timer, dager, år eller lignende
Eksempel
- tiden går;
- det var som om tiden stod stille;
- arbeidet trakk ut i tid;
- vi har ingen tid å miste;
- tiden faller lang når en bare sitter og venter
stund som noe varer;
tidsrom;
varighet
Eksempel
- vi har heldigvis god tid;
- får vi tid til å spise før vi går?
- det tok lang tid å få jobben gjort;
- la henne få tid på seg til å bli ferdig;
- vi kan ikke kaste bort tiden på prat;
- hun tok seg god tid på veien;
- kan du ta tiden på meg?
- jeg tok meg tid til en kopp kaffe;
- han kom i mål på en god tid;
- dommeren blåste for full tid
- - arbeidstid
  - betenkningstid
  - spilletid
tidspunkt, øyeblikk (2)
Eksempel
- vi gikk på skolen på samme tid;
- tiden er inne for å gjøre noe nytt;
- dette er ikke tiden for å klage;
- det er tid for oss å gå;
- min tid skal komme;
- alt til sin tid;
- det var på høy tid at du kom;
- jeg fikk grå hår før tiden
- - avgangstid
  - leggetid
tidsalder, epoke
Eksempel
- i atten hundre og den tid;
- opp gjennom tidene;
- i svunne tider;
- bedriften har klart seg gjennom skiftende tider;
- det var tider det!
- i tider som disse må vi stå sammen;
- det går mot hardere tider;
- det går mot lysere tider;
- hun er tidenes største langrennsløper
- - dyrtid
  - glanstid
  - velmaktstid
tidsregning
Eksempel
- norsk tid
- - soltid
  - sommertid
  - vintertid
del av døgnet
Eksempel
- i morgen på disse tider
- - dagtid
  - nattetid
i grammatikk: tempus
Eksempel
- verbets tider

Faste uttrykk

alle tiders
svært bra
vi fikk en alle tiders mulighet
bare tiden og veien
ikke mer tid enn en trenger for å komme fram eller rekke det som skal gjøres
skal vi rekke fristen, har vi bare tiden og veien
barn av sin tid
person formet av tiden han eller hun lever i
den tid den sorg
brukt for å uttrykke at en skal ta ikke bekymringene på forskudd
dra/hale ut tiden
bruke lengre tid enn nødvendig;
forhale, forsinke, trenere
spillerne dro ut tiden i sluttminuttene;
kommunen haler ut tiden i behandlingen av saken
du slette tid
brukt for å uttrykke overraskelse;
du store min!
du slette tid for et talent!
du store tid
brukt for å uttrykke overraskelse;
du store min!
du store tid for et syn!
for tid og evighet
for all framtid
valget er tatt for tid og evighet
for tiden
nå om dagen;
forkortet f.t.
fordrive tiden
få tiden til å gå;
underholde seg
fordrive tiden med å strikke;
de spilte spill for å fordrive tiden
forut for sin tid
lenger framme i utvikling enn samtiden
filmen var forut for sin tid
fra alders tid
fra (svært) langt tilbake i tid
havet har skaffet kystbefolkningen levebrød fra alders tid
fra arilds tid
fra urgammel tid
fra gammel tid
fra langt tilbake i tid
ritualer, guder og seremonier fra gammel tid
fra tid til annen
av og til
følge med i tiden
være oppdatert på det som er nytt;
henge med på hva som er moderne
før i tiden
tidligere
før i tiden måtte barna arbeide
glemme tid og sted
bli så opptatt av noe at en glemmer alt annet;
bli helt fortumlet
gå ut av tiden
dø
hele tiden
støtt og stadig;
jevnlig, ofte
han avbryter hele tiden;
vi får ny kunnskap hele tiden;
hele tiden gnåler han om mer penger
i gammel tid
før i tiden
i grevens tid
i siste eller rette øyeblikk
komme i grevens tid
i lange tider
veldig lenge
hun har vært syk i lange tider
i lengre tid
temmelig lenge
i min tid
da jeg var ung;
da jeg var aktiv
dette ville ikke skjedd i min tid som leder
i/til rette tid
på rett eller passende tidspunkt
vi kjøpte huset i rette tid;
han dukket opp til rette tid
i sin tid
en gang, særlig i fortiden
forskeren som i sin tid oppdaget viruset
i tide
til rett tidspunkt;
før det er for sent
vi kom fram i tide til middag;
husk å snu i tide
i tide og utide
hele tiden;
støtt og stadig
de kommer innom i tide og utide
i tidens fylde
på det tidspunktet da tiden for noe er inne
kommer tid, kommer råd
det kommer til å løse seg med tiden
korte tiden
få tiden til å gå (så en ikke kjeder seg)
barna kortet tiden med å tegne
med tid og stunder
med tiden;
etter hvert;
før eller senere
huset må med tid og stunder rives
med tiden
etter hvert;
litt etter litt
det går over med tiden
natters tider
om natta
nyere tid
1. historisk periode fra cirka 1500 til 1800;
  tidlig moderne tid
2. de siste årtiene eller århundrene
  dette er den mest populære filmen i nyere tid;
  kaffe kom først til Norge i nyere tid
på høy tid
i siste liten;
på tide (2)
det er på høy tid å gå hjem;
det er på høy tid at vi tenker nytt
på lange tider
på veldig lenge
jeg har ikke sett ham på lange tider
på lånt tid
med svært lite tid som gjenstår
leve på lånt tid
på tide
1. på rett tidspunkt;
  det at et tidspunkt er kommet
  det er på tide å gå
2. i siste liten;
  på høy tid
  nå var det sannelig på tide at du kom hjem
på ubestemt tid
i en ikke nærmere definert periode;
til så lenge
vi har utsatt reisen på ubestemt tid
rett tid
tidspunkt som passer for en sak eller hendelse;
frist
betal regningen til rett tid
se tiden an
vente og se
slå i hjel tiden
få tiden til å gå (så en ikke kjeder seg);
fordrive tiden
han slo i hjel tiden med en tur på kafé
somme tider
en gang iblant;
av og til
somme tider er jobben travel
svunnen tid
gamle dager;
fjern fortid;
forgangen tid
minner fra en svunnen tid;
de drømmer om svunne tider
ta sin tid
ta lang tid
det tok sin tid før alt var klart
ta tiden
måle hvor mye tid som blir brukt for eksempel et løp eller en oppgave;
utføre tidtaking
han tok tiden med stoppeklokke under løpet;
husk å ta tiden når du koker eggene
ta tiden til hjelp
bruke den tiden som trengst;
la være å forsere;
vente og tro at noe blir bedre etter som tiden går
tiden leger alle sår
sorg og smerte blir mindre etter som tiden går
tidenes morgen
universets begynnelse;
starten av historien;
noe som er uendelig lenge siden
han har jobbet her siden tidenes morgen
tidens tann
tidens langsomme, ubønnhørlige, oppløsende kraft;
forvitring (1)
tåle tidens tann;
huset er preget av tidens tann
tidlig moderne tid
historisk periode fra cirka 1500 til 1800;
nyere tid (1)
til alle døgnets tider
både om dagen og om natta;
hele tiden, støtt
det var fest og bråk til alle døgnets tider;
til alle døgnets tider stod hun klar til å hjelpe
til alle tider
alltid
språkendringer har skjedd til alle tider;
hun strikket til alle tider
til enhver tid
1. alltid, bestandig
  vi prioriterer barn og unge til enhver tid;
  han prøver til enhver tid å prioritere familien
2. når som helst
  til enhver tid kunne hun ringe foreldrene sine
til evig tid
for bestandig
de vil være sammen til evig tid
til sine tider
av og til
til tider
av og til;
en gang imellom
til tider er jeg lei av jobben

Artikkelside

tidsnok

adverb

Opphav

gjennom dansk; fra lavtysk (d’r is noch) tids genug ‘(det er ennå) tid nok’

Betydning og bruk

tidlig nok til å nå noe;
i tilstrekkelig god tid
Eksempel
- komme tidsnok til toget
tidlig nok (når det gjelder at noe ubehagelig vil skje);
snart nok
Eksempel
- du hører tidsnok fra skattemyndighetene

Artikkelside

utømmelig

adjektiv

Betydning og bruk

som aldri blir tom eller tar slutt;

uuttømmelig, evigvarende

Eksempel

en utømmelig kilde til moro;
med god forvaltning er fisk en utømmelig ressurs

Artikkelside

utviklingsfremmende

adjektiv

Betydning og bruk

som fremmer og bidrar til god utvikling

Eksempel

sette inn utviklingsfremmende tiltak

Artikkelside

uverdig

adjektiv

Betydning og bruk

som ikke er god nok eller verdig til
Eksempel
- han følte seg uverdig til en slik nåde;
- en uverdig vinner
av dårligere standard eller kvalitet enn det en kan forvente;
mindreverdig, ussel (1)
Eksempel
- uverdige forhold i fengselet;
- leve et uverdig liv;
- han fikk en uverdig behandling fra myndighetenes side;
- forhold som er et kulturland uverdig

Artikkelside

vel og vakkert

Betydning og bruk

i god behold;

velberget;

Se: vakker

Eksempel

fiskeren kom seg vel og vakkert ut av vannet og opp i båten

Artikkelside

vakker

adjektiv

Opphav

fra lavtysk, samme opprinnelse som norrønt vakr; jamfør vak (

Betydning og bruk

med svært tiltalende utseende;
svært pen, ven, skjønn (2, 1), fager
Eksempel
- være ung og vakker;
- ha sans for vakre kvinner;
- et meget vakkert barn;
- han hadde et vakkert og velformet ansikt;
- male et svært vakkert bilde;
- du er det vakreste som fins;
- bruden er så vakker
- - bråvakker
  - smellvakker
med svært tiltalende egenskaper;
nydelig (3), fremragende
Eksempel
- i dag har vi vakkert vær;
- det ble en vakker dag i fjellet;
- et vakkert og langstrakt landskap;
- nyte den vakre utsikten fra vinduet;
- et vakkert minne
- brukt som adverb:
  hytta ligger vakkert til
som gjør sterkt positivt inntrykk;
gripende, rørende, betagende
Eksempel
- spille et vakkert stykke;
- holde en vakker tale;
- si noen vakre ord;
- et vakkert dikt
- brukt som adverb:
  artisten synger vakrere enn de fleste;
  instrumentet klinger vakkert
som vitner om god moral;
god (10), snill (2), elskverdig
Eksempel
- en vakker handling;
- det lå en vakker tanke bak gaven

Faste uttrykk

en vakker dag
en eller annen gang i framtiden;
før eller siden
en vakker dag skal vi få ryddet i garasjen
vel og vakkert
i god behold;
velberget
fiskeren kom seg vel og vakkert ut av vannet og opp i båten

Artikkelside

Nynorskordboka 1139 oppslagsord

kalasform

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

svært god form (5)

Døme

fotballaget er i kalasform før seriestarten

Artikkelside

til 3

preposisjon

Opphav

norrønt til

Tyding og bruk

brukt til å uttrykkje mål eller sluttpunkt for ei rørsle
Døme
- ho køyrde ungane til skulen;
- dei reiste til Arendal;
- du må gå til dokteren;
- han følgde henne til døra;
- dei drog frå stad til stad;
- han spelte ballen til spissen
- brukt som adverb:
  folk strøymde til;
  mange kom til for å hjelpe
brukt om rørsle i ei viss retning eller det å vende mot noko eller nokon
Døme
- ta av til høgre ved det gule huset;
- dei veik til sides;
- eg vakna til ein ny dag;
- dei synte til ei tidlegare sak;
- ho smilte til kollegaen;
- han snudde ryggen til dei;
- huset har utsyn til sjøen;
- brått stod vi andlet til andlet
brukt til å uttrykkje overgang til noko nytt
Døme
- vinden auka frå liten kuling til full storm;
- han vil bli til noko stort;
- dei såg teikn til betring;
- trollet vart til stein
- brukt som adverb:
  pasienten frisknar til;
  isen frys til
brukt for å uttrykkje tilstand
Døme
- kontoret står til rådvelde;
- huset er til leige;
- mange var til stades
- brukt som adverb:
  det står bra til med henne;
  dei held til i kjellaren
brukt for å uttrykkje eit intervall
Døme
- han arbeidde frå sju til tre;
- det kostar frå fem til ti tusen;
- vi har budd her frå 2013 til i dag;
- kontoret er ope frå ti til to;
- reisa tek to til tre timar;
- deltakarane er frå åtte til tolv år
brukt for å uttrykkje grense for noko
Døme
- åkeren når ned til elva;
- eg stod i vatn til knea;
- eg vil bli hos deg til døden skil oss
brukt om tid og tidspunkt
Døme
- alt til si tid;
- vi blir ferdige til våren;
- dei flyttar inn til jul;
- kan du vente til seinare?
- dei møttest til same tid kvar dag;
- eg skjønar meg ikkje på ungdomen no til dags;
- slik har det vore til alle tider
brukt for å uttrykkje føremål
Døme
- ho fekk boka til gjennomsyn;
- eg treng ein reiskap til å grave med;
- vi kledde oss til fest;
- har du pengar til taxi?
- dei ordna alt til eigen fordel
brukt for å uttrykkje evne, høve eller utveg
Døme
- kommoden har ein skuff til å låse;
- er du i form til å sykle?
brukt for å uttrykkje årsak
Døme
- episoden var opphav til mykje krangling;
- han hadde god grunn til å gråte;
- ho var til stor glede for foreldra
brukt for å uttrykkje samband
Døme
- eg høyrer til her;
- eleven knytte seg til læraren;
- ho er veldig bunden til bestemora;
- vi drikk vatn til maten;
- han blir rekna til familien;
- det ligg til slekta
brukt for å uttrykkje samanlikning
Døme
- du er ikkje gammal nok til å vere med;
- jakka er for god til å kaste;
- ho er klok til å vere så lita
brukt for å uttrykkje eigedomstilhøve
Døme
- har du nøkkelen til huset?
- ho er mor til jenta;
- det er hunden til naboen
Døme
- han ligg til sengs med influensa;
- no må de setje dykk til bords;
- det kom framande til gards;
- vi reiser til fjells i helga;
- vi har hytta til låns;
- bilen er til sals;
- eg har løn til gode;
- heldigvis kom dei til rette;
- flekken kom til syne i dagslys

Faste uttrykk

få til
greie, lykkast med, oppnå
får du til reknestykka?
sleppe til
få plass;
få vere med
han slepp ikkje til på kjøkenet
slumpe til
hende tilfeldig
ein tidlegare kjærast ho slumpa til å møte att
slå til
1. gje noko eller nokon eit slag
  ho slo til han
2. gripe (hardt) inn;
  gå til aksjon
  ranarar slo til mot kiosken i natt
3. hende plutseleg;
  inntreffe
  det slo til med rekordvarme i helga
4. gjere noko på ein (uventa) flott måte
  bassisten slo til med glitrande spel
5. akseptere eit tilbod;
  godta, seie ja
  vi slo til og kjøpte båten
6. gå i oppfylling;
  bli som venta
  spådomane har slått til
7. gje godt resultat (i jordbruk, jakt eller fiske)
  avlinga slo til i år
ta til
byrje
det tok til å mørkne
vere til
finnast, eksistere
reglane er til for at vi skal følje dei;
frukten var berre til pynt;
gleda over berre å vere til
vise til
peike på;
gje opp (som kjelde eller liknande)
dei viste til særs gode resultat;
han viser til statistikk

Artikkelside

tidsnok

adverb

Opphav

gjennom dansk; frå lågtysk, opphavleg ‘tid nok’

Tyding og bruk

tidleg nok til å nå noko;
i tilstrekkeleg god tid
Døme
- kome tidsnok til møtet
tidleg nok (når det gjeld at noko utriveleg vil hende);
snart nok
Døme
- du får tidsnok lære å vente

Artikkelside

tidleg 1

adjektiv

Opphav

norrønt tíðligr; av lågtysk tidelik

Tyding og bruk

som ligg nær byrjinga av noko;
som høyrer til mellom dei første i ei rekkje;
som høyrer til eller gjeld første delen av eit tidsrom (til dømes dag, veke, år eller periode)
Døme
- eg har eit tidleg nummer i køen;
- det er ei tidlegare utgåve av boka;
- vi må planleggje på eit tidleg tidspunkt;
- sjukdomen er enno i ein tidleg fase;
- han budde utanlands i sin tidlegaste ungdom;
- bygget er eit døme på tidleg gotikk
- brukt som adverb:
  kan vi snakkast tidleg på dagen?
  det er best å byrje dagen tidleg;
  vi må stå tidlegare opp;
  førebuinga starta tidleg om hausten
som står før eller lenger framme;
føregåande
som hender eller går føre seg før noko anna
Døme
- dei reiste med eit tidlegare tog
frå ei tid som ligg lenger tilbake;
før
Døme
- skikken var vanleg i tidlegare tider;
- ho er ein tidlegare kollega
- brukt som adverb:
  han er ikkje så sterk no som tidlegare
(som hender) i god tid før noko tek til
Døme
- det er viktig med tidleg frammøte
- brukt som adverb:
  du må vere tidlegare ute
som hender eller kjem før enn vanleg
Døme
- den tidlegaste vinteren i manns minne;
- dei åt ein tidleg frukost;
- vi dyrkar tidlege grønsaker
- brukt som adverb:
  eg må gå litt tidlegare frå jobb i dag;
  han vart tidleg vaksen;
  ho er tidleg utvikla
brukt som adverb: snart (1)
Døme
- kor tidleg kan vi vente svar?
- vi får resultata tidlegast til veka

Faste uttrykk

glede seg for tidleg
glede seg over noko som seinare viser seg å slå feil eller ikkje bli noko av
i dag tidleg
om morgonen i dag
i dag tidleg forsov eg meg
i morgon tidleg
om morgonen neste dag
kan vi treffast i morgon tidleg?
i tidlegaste laget
før det er naudsynt eller ynskjeleg
seint og tidleg
støtt og stendig;
jamt og ofte
han er på biblioteket seint og tidleg
tidleg moderne tid
historisk periode frå om lag 1500 til 1800;
nyare tid (1)

Artikkelside

tidend

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt tíðendi n fleirtal

Tyding og bruk

noko (nytt) ein får vite;

melding, bod;

nytt, nyhende

Døme

han kom med ei god tidend;
avisa Firda Tidend

Artikkelside

tid 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt tíð

Tyding og bruk

fenomen, hendingar eller tilstandar i ein irreversibel prosess frå det som har vore, gjennom det som er no, til det som kjem, ofte målt i timar, dagar, år eller liknande
Døme
- tida går;
- det var som om tida stod still;
- arbeidet trekte ut i tid;
- dei hadde inga tid å miste;
- tida fell lang når ein berre sit og ventar
stund som noko varer;
tidsrom
Døme
- vi har dårleg tid;
- har de tid til ein prat?
- behandlinga tek kort tid;
- du har nok tid på deg til å rekke det;
- vi har inga tid å kaste bort;
- han tok seg god tid på oppgåva;
- eg kan ikkje ta meg tid til ein pause;
- kan du ta tida på meg?
- ho har ei sterk tid på 1500 m;
- fløyta gjekk for full tid
- - arbeidstid
  - kontortid
  - vinnartid
tidspunkt, augeblink (2)
Døme
- vi er fødde på same tid;
- tida er inne for å flytte;
- dette er ikkje tida for å krangle;
- det er tid for oss å gå;
- mi tid skal kome;
- alt til si tid;
- han måtte slutte før tida
- - besøkstid
  - leggjetid
tidsalder, epoke
Døme
- i atten hundre og den tid;
- opp gjennom tidene;
- dei fann spor etter svunne tider;
- bedrifta har greidd seg gjennom skiftande tider;
- det var tider det!
- i tider som desse må vi stå saman;
- det er tronge tider;
- det går mot betre tider;
- han er den største olympiaren gjennom tidene
- - dyrtid
  - glanstid
  - velmaktstid
tidsrekning
Døme
- austeuropeisk tid
- - soltid
  - sommartid
  - vintertid
del av døgnet
Døme
- i morgon på desse tider
- - dagtid
  - nattetid
i grammatikk: tempus
Døme
- tidene av verbet

Faste uttrykk

alle tiders
svært bra
han er ein alle tiders mann
barn av si tid
person prega av tida han eller ho lever i
berre tida og vegen
ikkje meir tid enn ein treng for til å kome fram eller rekke det som skal gjerast
skal vi rekke fristen, har vi berre tida og vegen
den tid den sorg
brukt for å uttrykkje at ein ikkje skal ta bekymringane på forskot
dra/hale ut tida
bruke lengre tid enn naudsynt;
forhale, seinke, trenere
han snakka mykje for å dra ut tida;
laget halte ut tida i sluttminutta
du slette tid
brukt for å uttrykkje overrasking;
du store min!
du slette tid for eit talent!
du store tid
brukt for å uttrykkje overrasking;
du store min!
du store tid for eit syn!
for tid og æve
for all framtid
valet er teke for tid og æve
for tida
no om dagen;
forkorta f.t.
fordrive tida
få tida til å gå;
underhalde seg
fordrive tida med lesing;
fordrive tida så godt ein kan
forut for si tid
lenger framme i utvikling enn samtida
musikken var forut for si tid
frå alders tid
frå (svært) langt attende i tid
folk langs kysten har levd av fiske frå alders tid
frå aralds tid
frå dei eldste tider
frå gammal tid
frå langt attende i tid
kjende julesongar frå gammal tid
frå tid til anna
av og til
følgje med i tida
vere oppdatert på det som er nytt;
hengje med på kva som er moderne
før i tida
tidlegare
før i tida måtte ungane arbeide
gløyme tid og stad
bli så oppteken av noko at ein gløymer alt anna;
bli heilt fortumla
gå ut av tida
døy
heile tida
støtt og stadig;
jamleg, ofte
vi vart avbrotne heile tida;
de må vurdere tiltaka heile tida;
heile tida avbraut studentane han
i gammal tid
før i tida
i grevens tid
i siste eller rette augeblinken
kome i grevens tid
i lange tider
veldig lenge
ho har vore sjuk i lange tider
i lengre tid
temmeleg lenge
i mi tid
da eg var ung;
da eg var aktiv
dette ville ikkje skjedd i mi tid som leiar
i/til rette tid
på rett eller passande tidspunkt
vi kjøpte huset i rette tid;
han dukka opp til rette tid
i si tid
ein gong, særleg i fortida
boka var i si tid særs provoserande
i tide
til rett tidspunkt;
før det er for seint
vi kom fram i tide til middag;
hugs å snu i tide
i tide og utide
heile tida;
støtt og stadig
dei kjem innom i tide og utide;
mase i tide og utide
kjem tid, kjem råd
det kjem til å løyse seg med tida
korte tida
få tida til å gå (så ein ikkje keiar seg)
dei korta tidan med å fortelje historier
kva tid
når
kva tid er møtet?
eg vil gjerne vite kva tid du kjem
med tid og stunder
med tida;
etter kvart;
før eller seinare
huset må med tid og stunder rivast
med tida
etter kvart;
litt etter litt
det blir betre med tida
nattars tider
om natta
nyare tid
1. historisk periode frå cirka 1500 til 1800;
  tidleg moderne tid
2. dei siste tiåra eller hundreåra
  dette året hadde den høgaste gjennomsnittstemperaturen i nyare tid;
  den beste filmen frå nyare tid
på høg tid
i siste liten;
på tide (2)
det er på høg tid å setje i gang;
det er på høg tid at vi går heim no
på lange tider
på veldig lenge
eg har ikkje sett han på lange tider
på lånt tid
med svært lite tid som står att
leve på lånt tid
på tide
1. på rett tidspunkt;
  det at eit tidspunkt er kome
  det er på tide å gå
2. i siste liten;
  på høg tid
  no var det sanneleg på tide at du kom heim
på ubestemt tid
i ein ikkje nærmare definert periode;
til så lenge
vi har utsett reisa på ubestemt tid
rett tid
tidspunkt som høver for ei sak eller hending;
frist
betal kontingenten i rett tid
sjå tida an
vente og sjå
slå i hel tida
få tida til å gå (så ein ikkje keiar seg);
fordrive tida
ho slo i hel tida med ei bok
somme tider
stundom;
av og til;
iblant (2)
somme tider kunne han vere rasande
svunnen tid
gamle dagar;
fjern fortid
han drøymer om ei svunnen tid;
memorarar frå svunne tider
ta si tid
ta lang tid
det tok si tid å lese heile boka
ta tida
måle kor mykje tid som blir bruk til dømes under eit løp eller på ei oppgåve;
utføre tidtaking
ho tok tida med stoppeklokke;
ta tida når du koker egga
ta tida til hjelp
bruke den tida som trengst;
la vere å forsere;
vente og tru at noko bli betre etter som tida går
tida lækjer alle sår
sorg og smerte blir mindre etter som tida går
tidas tann
den langsame, uavbrotne og forvitrande krafta som verkar når tida går
tåle tidas tann;
dei er prega av tidas tann
tidenes morgon
byrjinga av universet;
starten av historia;
noko som er uendeleg lenge sidan
han har jobba her sidan tidenes morgon
tidleg moderne tid
historisk periode frå om lag 1500 til 1800;
nyare tid (1)
til alle tider
alltid
det har budd folk her til alle tider;
til alle tider var mor klar til å vere barnevakt
til alle tider på døgnet
både om dagen og om natta;
heile tida, støtt
telefonen ringjer til alle tider på døgnet
til evig tid
utan å ta slutt;
for alltid
dei vil vere saman til evig tid
til sine tider
av og til
til tider
av og til;
ein gong imellom
til tider er eg ganske frustrert

Artikkelside

velstand

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør stand (

Tyding og bruk

det å ha god utkome (1)
Døme
- kome til velstand;
- leve i velstand;
- ein heim i velstand og trivnad
godt tilhøve (2);
venskap
Døme
- det er slik velstand mellom dei to smågutane

Artikkelside

stand 1

substantiv hankjønn

Opphav

av eldre stande, jamfør stå (

Tyding og bruk

tilstand;
orden, skipnad
Døme
- huset var i god stand;
- bilen er i køyrande stand
sosial rang, status (1)
Døme
- i hennar stand og stilling;
- gifte seg under sin stand
i jakt: det at ein jakthund står stille for å vise jegaren kvar viltet er
Døme
- fuglehunden fekk stand
etterledd som karakteriserer kvar eller korleis noko står eller er;
i ord som barometerstand, fråstand, motstand og vasstand
etterledd som karakteriserer sivilstand;
i ord som ektestand, frøkenstand og ungkarsstand

Faste uttrykk

få/stelle/lage i stand
lage til, organisere;
ordne
vi stelte i stand til fest;
ho fekk i stand eit stort selskap;
ho laga i stand ei utstilling
gjere seg i stand
gjere seg klar;
førebu (1) seg
eg dusja og gjorde meg i stand til festen;
skulen gjorde seg i stand til å ta imot dei nye elevane
halde stand
stå fast;
ikkje gje etter eller svikte
soldatane heldt stand under åtaket;
kulda held stand ut veka
kome i stand
bli skipa eller arrangert
avtalen kom i stand etter lange forhandlingar
setje/gjere i stand
få i orden;
ordne, reparere
dei sette i stand huset;
han gjorde i stand romma
vere i stand til
ha krefter eller makt til;
orke, makte;
greie
dei må vere i stand til å gjere arbeidet sjølve;
han er ikkje i stand til å kome på jobb i dag
vere ute av stand til
ikkje ha krefter eller makt til;
ikkje makte, ikkje orke
ho er ute av stand til å forsørgje seg sjølv

Artikkelside

squash 1, skvåsj 1

substantiv hankjønn

Uttale

skvåsˊj

Opphav

frå engelsk, av squash ‘presse’

Tyding og bruk

ballspel med to eller fire spelarar, som ein spelar på innebygd bane der ein slår ballen med racket mot veggene og golvet

Døme

å spele squash er god trening

Artikkelside

vel og vakkert

Tyding og bruk

i god behald;

velberga;

Sjå: vakker

Døme

katta kom seg vel og vakkert ned frå treet

Artikkelside

Resultat per side:

Avansert søk

Bokmålsordboka 1013 oppslagsord

kalasform

Betydning og bruk

Eksempel

tidlig 1I

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

til 2II

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

tid

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

tidsnok

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

utømmelig

Betydning og bruk

Eksempel

utviklingsfremmende

Betydning og bruk

Eksempel

uverdig

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

vel og vakkert

Betydning og bruk

Eksempel

vakker

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

Nynorskordboka 1139 oppslagsord

kalasform

Tyding og bruk

Døme

til 3III

Opphav

Tyding og bruk

Døme

Døme

Døme

tidlig 1

til 2

til 3

tidleg 1

tid 1

stand 1

squash 1, skvåsj 1