Avansert søk

31 treff

Bokmålsordboka 16 oppslagsord

uta blank, inna krank

Betydning og bruk

om folk: med finere fasade enn innhold;
Se: krank

berge fasaden

Betydning og bruk

berge æren;
vise seg upåvirket;
Se: fasade

orientere

verb

Opphav

fra fransk , opprinnelig ‘bygge (kirke) med fasade mot øst’; jamfør orient

Betydning og bruk

  1. plassere eller vende i en bestemt retning
    Eksempel
    • husene er orientert nord–sør;
    • orientere kartet
  2. i landmåling: tegne inn himmelretningene på kart
  3. sette inn i;
    Eksempel
    • formannen vil orientere medlemmene om saken;
    • hun ble orientert om den siste utviklingen
  4. drive med orientering (4);
    delta i orienteringsløp

Faste uttrykk

  • orientere seg
    • finne ut hvor en er
      • orientere seg ved hjelp av kart og kompass;
      • jeg har problem med å orientere meg i storbyen
    • finne seg til rette;
      sette seg inn i;
      få oversikt over hovedlinjene
      • jeg sliter med å orientere meg i alle arbeidsoppgavene;
      • det er enkelt å orientere seg på den nye nettsiden
    • vende oppmerksomhet, interesse eller sympati i en bestemt retning
      • bedriften orienterer seg mot nye kundegrupper;
      • han orienterte seg mot kommunismen

krank 2

adjektiv

Opphav

norrønt krankr; fra lavtysk ‘krum’

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • kranke tider;
    • få en krank skjebne
  2. Eksempel
    • jeg er krank i dag

Faste uttrykk

  • uta blank, inna krank
    om folk: med finere fasade enn innhold

front

substantiv hankjønn

Opphav

fra fransk; fra latin ‘panne’

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • husets front;
    • bilene kolliderte front mot front
  2. fremste linje av en hær;
    til forskjell fra flanke og rygg
    Eksempel
    • rykke fram på bred front;
    • kjempe på vikende front
  3. aksjonsgruppe
    Eksempel
    • danne en front mot;
    • gjøre felles front mot
  4. skillelinje mellom to luftmasser
  5. område med krig, fremste linje i kamp
    Eksempel
    • kjempe ved fronten
  6. Eksempel
    • på den sosiale fronten

Faste uttrykk

  • ha front mot
    være rettet mot; være i angrep mot
  • med front mot
    vendt mot
  • på vikende front
    i ferd med å gi opp, gi etter eller lignende;
    på defensiven
    • epidemien er på vikende front

fasade

substantiv hankjønn

Opphav

av fransk face ‘ansikt’

Betydning og bruk

  1. yttervegg på en bygning, ofte om framsiden med hovedinngangen
    Eksempel
    • vedlikehold av fasader og tak på huset;
    • kameraene er plassert på byggets fasade
  2. Eksempel
    • ha fasaden i orden

Faste uttrykk

  • berge fasaden
    berge æren;
    vise seg upåvirket

ispanser

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. tykt dekke eller panser (1) av is
    Eksempel
    • sjøvannet la seg som et ispanser på seilduken
  2. i overført betydning: ugjennomtrengelig fasade (2) noen gjemmer seg bak

frontal

adjektiv

Opphav

fra latin; av front

Betydning og bruk

som gjelder eller er i retning mot forside eller fasade
Eksempel
  • et frontalt portrett;
  • store skader etter de frontale angrepene på ubåtene;
  • frontale blodkar i pannen

eksteriør

substantiv intetkjønn

Opphav

gjennom fransk; fra latin exterior ‘ytre’

Betydning og bruk

  1. til forskjell fra interiør
    Eksempel
    • bygningen har et uvanlig eksteriør;
    • bilen har et moderne og glatt eksteriør
  2. utseende og kroppsbygning, særlig hos dyr som brukes til avl eller utstilling;
    Eksempel
    • legge vekt på eksteriør og ren rase
  3. filmscene som er tatt opp utendørs
    Eksempel
    • filmens eksteriører er tatt opp i Bergen

husfasade

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

fasade (1) på hus

Nynorskordboka 15 oppslagsord

orientere

orientera

verb

Opphav

frå fransk , opphavleg ‘byggje (kyrkje) med fasade mot aust’; jamfør orient

Tyding og bruk

  1. plassere eller vende i ei viss lei
    Døme
    • husa er orienterte nord–sør;
    • orientere kartet
  2. i landmåling: teikne himmelretningane inn på kart
  3. setje inn i;
    Døme
    • leiaren orienterte dei tilsette om saka;
    • han er orientert om vedtaket
  4. drive med orientering (4);
    vere med i orienteringsløp

Faste uttrykk

  • orientere seg
    • finne ut kvar ein er
      • terrenget er vanskeleg å orientere seg i;
      • dei brukte kart og kompass for å orientere seg
    • finne seg til rette;
      setje seg inn i;
      få oversyn over hovuddraga
      • det er eit stort materiale å orientere seg i;
      • det er vanskeleg å orientere seg på nettsida
    • vende merksemd, interesse eller sympati i ei viss retning
      • partiet orienterer seg meir mot høgresida i politikken;
      • ho orienterte seg mot katolisismen

dekkje, dekke 2

dekkja, dekka

verb

Opphav

frå lågtysk; same opphav som tekkje (2

Tyding og bruk

  1. Døme
    • landskapet er dekt av flaumvatn;
    • snøen dekte marka;
    • dekkje matrestane med plast;
    • flisene dekte veggen
  2. gjere eit bord klart for måltid;
    setje fram tallerkenar, glas, bestikk, dukar og liknande
    Døme
    • dekkje bordet;
    • bordet var dekt til selskap;
    • vi dekte til 12 mann
  3. vere stor nok til å utlikne (2) eller betale;
    Døme
    • dekkje eit behov;
    • bedrifta dekte reisekostnadene;
    • dekkje etterspurnaden etter ei vare;
    • få dekt utgiftene sine
  4. vere identisk eller kongruent med;
    svare til, vere lik;
    vere likeverdig med
    Døme
    • figurane dekkjer kvarandre;
    • dei to omgrepa dekkjer ulike fenomen
  5. omfatte, femne (2) om;
    gjelde
    Døme
    • lærebok som skal dekkje ein periode på fleire hundre år;
    • kulturhuset skal dekkje heile regionen;
    • legen dekkjer eit stort område;
    • norskfaget skal dekkje mange emne;
    • politiet treng meir ressursar for å dekkje alle oppgåvene sine
  6. verne mot angrep, mistanke eller liknande;
    Døme
    • dekkje nokon med falsk forklaring;
    • finne ord å dekkje seg bak;
    • har du ein skriftleg kontrakt, er du dekt mot det meste;
    • dekkje seg bak ein fasade
  7. referere eller rapportere frå;
    skildre alt om
    Døme
    • dekkje landsmøtet for avisa;
    • reporteren som dekte vinter-OL
  8. om hund, særleg i kommando: leggje seg ned
    Døme
    • dekk!

Faste uttrykk

utsmykke

utsmykka

verb

Tyding og bruk

Døme
  • hallen er utsmykka med måleri
  • brukt som adjektiv:
    • ein utsmykka fasade

ispanser

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. tjukt dekke eller panser (1) av is
    Døme
    • regnet la seg som eit ispanser på bakken
  2. i overført tyding: ugjennomtrengeleg fasade (2) nokon gøymer seg bak

berge fasaden

Tyding og bruk

berge æra;
vise seg upåverka;
Sjå: fasade

frontispis, frontispise

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk, frå mellomalderlatin frontispicium ‘fasade’; jamfør front

Tyding og bruk

  1. (framskote eller gavlforma) midtparti på ein husfasade;
  2. side med bilete eller illustrasjon som er vend mot tittelbladet i ei bok

rappellering

substantiv hokjønn

Opphav

av rappellere

Tyding og bruk

det å fire seg ned med tau, til dømes frå ein fjellvegg, ein fasade eller eit helikopter

eksteriør

substantiv inkjekjønn

Opphav

gjennom fransk; frå latin exterior ‘ytre’

Tyding og bruk

  1. til skilnad frå interiør (1)
    Døme
    • eksteriøret på huset bør moderniserast;
    • eit klassisk eksteriør
  2. utsjånad og kroppsbygnad, særleg hos dyr som blir brukte til avl eller utstilling;
    Døme
    • ei ku med bra eksteriør
  3. filmscene som er teken opp utandørs
    Døme
    • eksteriøra i filmen

rappell

substantiv hankjønn

Opphav

frå fransk, av rappeler ‘rope attende’

Tyding og bruk

det å fire seg ned med tau, til dømes frå ein fjellvegg, ein fasade eller eit helikopter;
jamfør rappellere

frontal

adjektiv

Opphav

frå latin; av front

Tyding og bruk

som gjeld eller er i retning mot framside eller fasade
Døme
  • bli fotografert i ein meir frontal positur