Avansert søk

210 treff

Bokmålsordboka 100 oppslagsord

tenntemperatur

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

laveste temperatur et stoff må holde for at det skal kunne antenne og brenne

tenne

verb

Opphav

mellomnorsk tenda; jamfør norrønt tendra

Betydning og bruk

  1. få noe til å brenne
    Eksempel
    • tenne bål;
    • tenne en fyrstikk;
    • tenne fyr på noe;
    • hun tente seg en sigarett
  2. skru på elektrisk lys
    Eksempel
    • tenne en fyrlykt;
    • tenne taklampa;
    • gatelysene tennes kl 19
  3. få en sprengladning til å gå av
    Eksempel
    • tenne fyrverkeri;
    • tenne en bombe
  4. aktivere tenning (2)
    Eksempel
    • motoren tente på første forsøk
  5. gjøre oppglødd og engasjert
    Eksempel
    • la seg tenne av ideen
  6. bli eller gjøre seksuelt opphisset
    Eksempel
    • kjærtegnene tente ham;
    • de tente hverandre umiddelbart
  7. vekke til live
    Eksempel
    • tenne gnisten i laget;
    • budskapet tente et håp i øynene deres

Faste uttrykk

  • tenne opp
    lage ild
    • tenne opp i peisen
  • tenne på
    • starte brann
      • kirken ble forsøkt tent på
    • bli oppglødd, føle seg tiltrukket av
      • tenne på muskuløse kropper;
      • sjefen tente på ideen
  • tenne på alle pluggene
    bli eitrende sint

lue opp

Betydning og bruk

Se: lue
  1. begynne å brenne med kraftig flamme;
  2. komme voldsomt til uttrykk;
    Eksempel
    • opprøret luet opp

flamme opp

Betydning og bruk

Se: flamme
  1. begynne å brenne kraftig igjen
    Eksempel
    • bålet flammer opp;
    • skogbranner flammet opp rundt byen
  2. ta til med ny styrke;
    brått og kraftig komme til syne
    Eksempel
    • borgerkrigen flammet opp;
    • diskusjonen flammet opp igjen;
    • lidenskapen flammet opp
  3. brått vise tegn på sterk affekt
    Eksempel
    • blikket flammet opp

stå i flammer

Betydning og bruk

stå i brann;
brenne;
Se: flamme
Eksempel
  • huset stod i flammer

brenne løs

Betydning og bruk

Se: brenne
  1. avfyre (mange) skudd
    Eksempel
    • han grep hagla og brente løs
  2. sende av gårde ball med stor kraft
    Eksempel
    • han brente løs med høyrebeinet
  3. ytre seg kontant og bryskt
    Eksempel
    • hun brenner løs mot toppledelsen

brenne av

Betydning og bruk

Se: brenne
  1. i skyting eller ballspill: sende av gårde (ball, prosjektil eller lignende);
    fyre av
    Eksempel
    • hun brente av et skudd som gikk i mål
  2. bruke opp
    Eksempel
    • brenne av alle pengene med en gang

brenne ut

Betydning og bruk

Se: brenne
  1. brenne til det ikke er noe igjen
    Eksempel
    • bålet har brent ut;
    • bilen brant ut
  2. om sykdom: slutte å være aktiv
    Eksempel
    • leddgikta hennes har brent ut

brenne ned

Betydning og bruk

Se: brenne
  1. brenne til det er oppbrukt
    Eksempel
    • lysene brant ned
  2. bli tilintetgjort av brann
    Eksempel
    • hele kvartalet brant ned

stå i brann

Betydning og bruk

Se: brann
  1. Eksempel
    • huset stod i brann
  2. være i krig eller opprør
    Eksempel
    • Europa stod i brann
  3. ha kraftig rød farge som minner om ild og brann (1)
    Eksempel
    • kveldshimmelen står i brann

Nynorskordboka 110 oppslagsord

tenntemperatur

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

lågaste temperatur som eit stoff må varmast opp til for at det skal ta fyr og brenne

tenne 1

tenna

verb

Opphav

mellomnorsk tenda; jamfør norrønt tendra

Tyding og bruk

  1. få noko til å brenne;
    Døme
    • tenne bål;
    • tenne ei fyrstikk;
    • tenne seg ein sigarett
  2. skru på elektrisk lys
    Døme
    • tenne ei fyrlykt;
    • tenne taklampa;
    • tenne blinklyset i rundkjøringar
  3. få ein sprengladning til å gå av
    Døme
    • tenne fyrverkeri;
    • tenne ei bombe
  4. aktivere tenning (2)
    Døme
    • motoren tende på første forsøk
  5. fate eld, fengje
    Døme
    • det tende i flishaugen
  6. gjere oppglødd;
    inspirere
    Døme
    • talaren tende tilhøyrarane
  7. bli eller gjere seksuelt lysten
    Døme
    • tanken tende ho;
    • dei tende kvarandre med ein gong
  8. få til å loge opp;
    vekkje til live
    Døme
    • tenne ei von;
    • tenne gneisten i partiet

Faste uttrykk

  • tenne opp
    lage eld
    • tenne opp i peisen
  • tenne på
    • starte brann
      • nokon prøvde å tenne på huset
    • bli oppglødd;
      kjenne seg tiltrekt av
      • tenne på utstrålinga til nokon;
      • sjefen tende på ideen
  • tenne på alle pluggane
    bli eitrande sinna

brun 2

adjektiv

Opphav

norrønt brúnn; samanheng med brenne (1

Tyding og bruk

  1. som har ein farge som jord (og som er ei blanding av svart, raudt og gult)
    Døme
    • brun saus;
    • ha brunt hår og brune auge;
    • vere brun og vêrbarka i huda
  2. om person: med medfødd mørk hudfarge;
    Døme
    • eg vart kjend med brune barn på skulen
  3. prega av nazistisk ideologi;
    jamfør brunskjorte

Faste uttrykk

  • brun kafé
    kafé med tradisjonelt interiør, særleg vitja av stamgjester

blå 2

adjektiv

Opphav

norrønt blár ‘blå, mørk, svart’

Tyding og bruk

  1. som har ei farge som skyfri himmel (og som ligg mellom grønt og fiolett i fargespekteret)
    Døme
    • blå himmel;
    • blå jakke;
    • blå bil;
    • blå auge;
    • fryse så ein er blå i andletet;
    • slå seg både gul og blå
  2. politisk konservativ;
    høgreorientert;
    til skilnad frå raud (2)
    Døme
    • ei blå regjering;
    • vere politisk blå
  3. som er knytt til kulde og kuldegrader
    Døme
    • strålande sol og blått føre;
    • det var blå grader og gnistrande skiføre
  4. brukt som substantiv: kuldegrad
    Døme
    • det var 15 blå ute
  5. forsterkande: rein (3, 6), skir;
    berre
    Døme
    • dei sprang på blåe livet
  6. Døme
    • vere berre blåe barnet

Faste uttrykk

  • bli blå for
    vere viss på ikkje blir noko av;
    ikkje lukkast i
  • blå resept
    resept for visse legemiddel og medisinsk utstyr som folketrygda dekkjer
  • blå tone
    tone eller melodi med melankolsk preg som blir laga ved å senke tersen (1 eller septimen, særleg i jazz og blues
    • publikum fekk servert både blå tonar og klassisk gitarmusikk
  • blått blod
    brukt i uttrykk for å ha adeleg opphav
    • ha blått blod i årene;
    • ei kvinne av blått blod
  • brenne eit blått lys for
    nærme seg slutten for
    • det brenn eit blått lys for skyssbåten
  • i det blå
    i det uvisse
    • ei fredsavtale synest å vere heilt i det blå;
    • ombyggingsplanane er skotne ut i det blå

ulme

ulma

verb

Opphav

samanheng med olm og øl (1

Tyding og bruk

  1. brenne veikt (utan loge), gløde
    Døme
    • det ulmar i glørne
  2. Døme
    • kjenne ei ulmande uro;
    • det ulmar i folket;
    • misnøyet ulmar
  3. vere olm eller gretten
    Døme
    • gå der og ulme
    • refleksivt:
  4. vere mørk i vêret
    Døme
    • det ulmar (opp) til regn

Faste uttrykk

  • ulme seg
    morske seg

svi 2, svide 2

svida

verb

Tyding og bruk

  1. brenne noko lett (i overflata) så det får skade
    Døme
    • svi håret sitt;
    • svi fingertuppane på omnen;
    • gloa svidde hol på skjorta;
    • sola svidde avlinga
  2. brenne inn (eit merke)
    Døme
    • svi namnet sitt på fjøla
  3. koke så det lagar seg skover
    Døme
    • ho har svidd grauten

Faste uttrykk

  • lukte svidd
    verke mistenkjeleg
    • heile saka luktar svidd
  • svi av
    • brenne bort (vegetasjon)
      • dei svidde av lyngen
    • bruke opp;
      øyde opp
      • svi av millionar på uteliv

røyk

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt reykr

Tyding og bruk

  1. synleg forbrenningsprodukt som stig opp i lufta, og som er samansett av gassar, damp og faste partiklar
    Døme
    • røyken stig opp frå pipa
  2. (det å røykje) tobakk eller sigarett
    Døme
    • ta seg ein røyk;
    • kjøpe ei pakke røyk;
    • rulle seg ein røyk;
    • stumpe røyken

Faste uttrykk

  • gå opp i røyk
    • brenne opp
    • bli til ingenting;
      gå i vasken
      • heile investeringa gjekk opp i røyk da det vart dårlegare tider
  • gå som ein røyk
    gå lett og fort
    • arbeidsdagen gjekk som ein røyk
  • ingen røyk utan eld
    det ligg alltid noko under, til dømes at det er ei viss sanning i eit laust rykte

oske

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt aska

Tyding og bruk

  1. pulverliknande rest som blir att etter at eit organisk materiale er brent opp
    Døme
    • ta oska ut av omnen;
    • koke lut av oske
  2. fint steinpulver som blir slengt ut under vulkanutbrot
    Døme
    • vulkansk oske

Faste uttrykk

  • frå oska til elden
    frå ein vanskeleg situasjon til ein enda verre
  • kle seg i sekk og oske
    vise ytre teikn på sorg eller anger
  • leggje i oske
    brenne ned
  • reise seg frå oska
    bli bygd opp på nytt;
    reise seg opp att
    • laget har reist seg frå oska og vunne mange kampar denne sesongen

opp

adverb

Opphav

norrønt upp

Tyding og bruk

  1. frå lågare til høgare stad, grad, steg eller liknande;
    motsett ned (1)
    Døme
    • klatre opp på taket;
    • dra opp i åsen;
    • kom hit opp;
    • lyfte noko opp;
    • vatnet steig opp til merket;
    • brette opp skjorteermane;
    • gå opp til eksamen;
    • saka skal opp i retten
    • brukt som preposisjon
      • gå opp bakken
  2. til sitjande eller ståande stilling
    Døme
    • reise seg opp;
    • stå opp om morgonen
  3. frå eit punkt under ei overflate og gjennom henne;
    fram i lyset, til syne
    Døme
    • grave opp ein skatt;
    • dukke opp;
    • leite opp bortkomne ting;
    • ugjerninga kom til slutt opp;
    • finne opp noko
  4. frå kysten, innover i landet;
    nordover
    Døme
    • reise opp til Finnmark
    • brukt som preposisjon
      • segle opp elva;
      • dei er på veg opp dalen
  5. brukt i uttrykk for at noko aukar eller stig
    Døme
    • svelle opp;
    • eg har gått opp to kilo;
    • prisane gjekk opp;
    • varme opp maten;
    • lade opp bilen;
    • lære opp elevane;
    • dobbelt opp
  6. brukt i uttrykk for at noko har retning fram mot noko eller er tett ved det
    Døme
    • gå opp mot scena;
    • leggje båten opp mot vinden;
    • stå opp med veggen
  7. om tid: fram
    Døme
    • heilt opp til våre dagar
  8. brukt i uttrykk for at noko går frå lukka til open tilstand eller at noko blir oppløyst eller splitta
    Døme
    • late opp døra;
    • låse opp;
    • få opp auga;
    • få opp ein knute;
    • løyse opp sukkeret;
    • rive opp arket;
    • skjere opp steika
  9. brukt i uttrykk for at noko blir samla i ein hop eller kjem i ei viss rekkjefølgje eller ein viss skipnad
    Døme
    • dunge opp;
    • setje opp ein rekneskap;
    • dei stilte seg opp;
    • telje opp varene;
    • rope opp
  10. brukt i uttrykk for at ein prosess blir ført heilt til endes
    Døme
    • ete opp maten;
    • brenne opp noko;
    • vaske opp;
    • rydde opp;
    • pusse opp

Faste uttrykk

  • opp og ned
    • att og fram (på)
      • gå opp og ned på stovegolvet;
      • gå opp og ned hovudgata
    • frå ein tilstand til ein annan
      • det går opp og ned på børsen
  • rett opp og ned
    • i rak, oppreist stilling
    • stiv, rådvill
      • ho sat rett opp og ned og stirte framfor seg
  • setje seg opp mot
    gjere motstand mot
    • dei set seg opp mot tradisjonen
  • sjå opp til
    setje høgt;
    beundre, dyrke (2, 4)
  • vere opp til nokon
    brukt for å uttrykkje at nokon har rett (og makt) til, eller ansvar for, å avgjere noko
    • hadde det vore opp til meg, ville vi utsett reisa;
    • no var det berre opp til henne

loge 3

loga

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

av loge (2

Tyding og bruk

  1. brenne med flamme;
    Døme
    • det logar i omnen
  2. i overført tyding: skine, glø, brenne
    Døme
    • auga loga;
    • hatet logar
    • brukt som adjektiv
      • logande auge;
      • ein logande appell;
      • logande hat

Faste uttrykk