Bokmålsordboka
kamel
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en kamel | kamelen | kameler | kamelene |
Uttale
kameˊlOpphav
norrønt kamell, gjennom lavtysk og gresk kamelos; fra semittisk gamal ‘pukkeldyr’Betydning og bruk
Faste uttrykk
- svelge/sluke kamelergodta noe som en egentlig er imot for å oppnå noe annet