Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
33 treff

Bokmålsordboka 16 oppslagsord

rotte 2

verb

Opphav

fra tysk, av Rotte ‘skare, bande’

Faste uttrykk

  • rotte seg sammen
    slå seg sammen for å skade noen, gjøre ugagn eller lignende
Artikkelside

ungdomsbande

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

kriminell gjeng med ungdommer;
Artikkelside

gjeng

substantiv hankjønn

Opphav

av engelsk gang

Betydning og bruk

  1. gruppe arbeidere som er sammen om et arbeid;
  2. gruppe av personer som holder sammen;
    Eksempel
    • høre med til gjengen;
    • den faste gjengen;
    • en gjeng med unger
  3. gruppe som driver med kriminalitet eller annen lyssky virksomhet;
Artikkelside

liga

substantiv hankjønn

Opphav

fra italiensk og spansk; av latin ligare ‘binde’

Betydning og bruk

  1. (politisk eller religiøst) forbund, forening
  3. i ballspill: sammenslutning av klubber som spiller på et bestemt nivå
    Eksempel
    • spillere på høyt nivå i utenlandske ligaer
Artikkelside

smuglerbande

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

bande som driver smugling
Artikkelside

band 2

substantiv intetkjønn

Uttale

bann eller  bænn

Opphav

fra engelsk; samme opprinnelse som bande (1

Betydning og bruk

gruppe av musikere som spiller og opptrer sammen
Eksempel
  • spille i band;
  • bandet legger snart ut på turné
Artikkelside

banditt

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk, fra italiensk , opprinnelig bandito ‘forvist, bannlyst’; beslektet med bann

Betydning og bruk

  1. person som handler mot lover (1, normer eller regler, ofte som medlem av bande (1, 1);
    Eksempel
    • mordere og banditter
  2. i overført betydning: person som opptrer uredelig eller truer til seg goder
    Eksempel
    • din banditt!
Artikkelside

bandefører

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

Artikkelside

bande 2

verb

Opphav

av bånd

Betydning og bruk

  1. sette i bånd (1), binde
  2. sette bånd (4) på
    Eksempel
    • bande en tønne
Artikkelside

bande 1

substantiv hankjønn

Opphav

fra fransk, eller italiensk; opprinnelig fra germansk ‘flokk under felles banner’

Betydning og bruk

  1. kriminell gjeng (3)
    Eksempel
    • en bande forbrytere
  2. Eksempel
    • be hele banden til middag
Artikkelside

Nynorskordboka 17 oppslagsord

bølle 1

substantiv hokjønn eller hankjønn

Opphav

etter namnet på staden Bøllemosen i Danmark, der ein bande gutar frå København heldt til i fritida

Tyding og bruk

rå og brutal person;
Døme
  • vere ei bølle og ein bråkmakar;
  • oppføre seg som ei bølle
Artikkelside

rotte 2

rotta

verb

Opphav

frå tysk, av Rotte ‘skare, bande’

Faste uttrykk

  • rotte seg saman
    slå seg saman for å skade nokon, gjere ugagn eller liknande
Artikkelside

ungdomsbande

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

kriminell gjeng med ungdommar;
Artikkelside

gjeng

substantiv hankjønn

Opphav

av engelsk gang

Tyding og bruk

  1. gruppe arbeidarar som er saman om eit arbeid;
  2. gruppe personar som held saman;
    Døme
    • vere med i gjengen;
    • den faste gjengen;
    • ein gjeng med ungdomar
  3. gruppe som driv med kriminalitet eller annan lyssky verksemd;
Artikkelside

bandeførar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

førar (1), leiar for ein bande (1
Artikkelside

band 2

substantiv inkjekjønn

Uttale

bann, band eller  bænd

Opphav

frå engelsk; same opphav som bande (1

Tyding og bruk

gruppe av musikarar som spelar og opptrer saman
Døme
  • spele i band;
  • han og bandet legg snart ut på turné
Artikkelside

bande 2

banda

verb

Opphav

av band (1

Tyding og bruk

  1. setje i band (1, 1), binde
  2. setje band (1, 4) på;
    Døme
    • bande ei tønne
Artikkelside

bande 1

substantiv hankjønn

Opphav

frå fransk, eller italiensk; opphavleg frå germansk ‘flokk under felles banner’

Tyding og bruk

  1. kriminell gjeng (3)
    Døme
    • ein bande av forbrytarar
  2. Døme
    • be heile banden til middag
Artikkelside

bandemedlem

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

Døme
  • eitt av bandemedlemane vart arrestert
Artikkelside

banditt

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk, frå italiensk , opphavleg bandito ‘forvist, bannlyst’; samanheng med bann

Tyding og bruk

  1. person som handlar mot lover (1, normer eller reglar, ofte som medlem av bande (1, 1);
    Døme
    • mordarar og bandittar
  2. i overført tyding: person som ter seg ureieleg eller trugar til seg gode
    Døme
    • din banditt!
Artikkelside
Side 1 av 2