Nynorskordboka
rotte 2
rotta
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å rottaå rotte | rottar | rotta | har rotta | rott!rotta!rotte! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| rotta + substantiv | rotta + substantiv | den/det rotta + substantiv | rotta + substantiv | rottande |
Opphav
frå tysk, av Rotte ‘skare, bande’Faste uttrykk
- rotte seg samanslå seg saman for å skade nokon, gjere ugagn eller liknande