Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
35 treff

Bokmålsordboka 17 oppslagsord

munne ut i

Betydning og bruk

Se: munne
  1. renne ut i
    Eksempel
    • elva munner ut i havet
  2. ende med
    Eksempel
    • talen munnet ut i en appell om samhold
Artikkelside

slutte

verb

Opphav

av lavtysk sluten

Betydning og bruk

  1. ikke lenger fortsette med;
    holde opp med;
    ta slutt
    Eksempel
    • slutte av for dagen;
    • hun har sluttet å drikke;
    • jeg vil slutte i jobben;
    • skolen slutter 20. juni
  2. gjøre ferdig;
    ende
    Eksempel
    • slutte møtet med en appell
  3. være tett inntil;
    legge seg stramt omkring;
    sitte, passe
    Eksempel
    • vinduet slutter tett til karmen;
    • skoen slutter godt rundt foten
  4. danne, samle
    Eksempel
    • slutte en ubrytelig ring rundt noe
    • brukt som adjektiv:
      • gå i sluttet tropp;
      • arrangementer for sluttede selskaper
  5. binde sammen;
    lukke et kretsløp eller lignende
    Eksempel
    • bryteren skal kunne slutte og bryte strømmen
    • brukt som adjektiv:
      • en sluttet strømkrets
  6. bli enige om;
    avtale;
    Eksempel
    • slutte en kontrakt;
    • slutte fred;
    • ha lett for å slutte vennskap
  7. inngå kontrakt om
    Eksempel
    • slutte skip;
    • bruke mekler for å slutte fraktene
  8. konkludere
    Eksempel
    • slutte fra det kjente til det ukjente

Faste uttrykk

  • slutte opp om
    samle seg om;
    støtte opp om
    • slutte opp om forslaget
  • slutte seg sammen
    samle seg;
    slå seg sammen
  • slutte seg til
    • slå følge med
    • erklære seg enig med noen eller enig i noe
      • de sluttet seg til kritikken
    • tenke seg til;
      resonnere seg til
Artikkelside

munne

verb

Opphav

av munn

Faste uttrykk

  • munne ut i
    • renne ut i
      • elva munner ut i havet
    • ende med
      • talen munnet ut i en appell om samhold
Artikkelside

bevege

verb

Uttale

beveˊge

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. flytte på;
    få til å røre på seg
    Eksempel
    • vinden beveger bladene på trærne
  2. gjøre inntrykk på;
    Eksempel
    • brevet beveget meg sterkt;
    • hennes flammende appell beveget hele salen
  3. Eksempel
    • hun greide å bevege ham til å slutte å røyke

Faste uttrykk

  • bevege seg
    • røre eller flytte på seg
      • jorden beveger seg omkring sola;
      • skal vi bevege oss videre?
      • hunder har behov for å bevege seg fritt
    • i overført betydning: flytte oppmerksomheten
      • bevege seg utenfor emnet
Artikkelside

innanking

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

det å anke (2, 3) inn;
Eksempel
  • innanking av sak for høyere domstol
Artikkelside

anke 1

substantiv hankjønn

Opphav

av anke (2

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • en anke mot noen
  2. i jus: krav om at en dom eller avgjørelse skal inn for en høyere instans;
    Eksempel
    • forkaste en anke;
    • inngi anke
Artikkelside

fengende

adjektiv

Betydning og bruk

oppildnende;
som fanger interesse
Eksempel
  • fengende rytmer;
  • en fengende appell, melodi
Artikkelside

folkelig

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som gjelder eller omfatter et folk;
    Eksempel
    • folkelig minnedag;
    • et folkelig opprør;
    • folkelig engasjement;
    • folkelig oppslutning
  2. som gjelder, fins hos eller er særmerkt for vanlige folk
    Eksempel
    • folkelig språk;
    • folkelige former
  3. som slår an hos vanlige folk;
    Eksempel
    • en folkelig politiker;
    • ha folkelig appell;
    • en folkelig omgangsmåte
  4. som er i tråd med rådende normer;
    Eksempel
    • te seg folkelig
Artikkelside

appellant

substantiv hankjønn

Uttale

apelanˊt

Betydning og bruk

person som appellerer;
jamfør appell
Eksempel
  • fire appellanter holdt tale under markeringen
Artikkelside

appell

substantiv hankjønn

Uttale

apelˊl

Opphav

fra fransk; jamfør appellere

Betydning og bruk

  1. sterk oppfordring;
    Eksempel
    • politikeren holdt appell under demonstrasjonen;
    • rette en sterk appell til styresmaktene
  2. evne til å appellere (2);
    kraft til å påvirke
    Eksempel
    • ha stor appell
  4. lett slag i gulvet med foten i fekting, gymnastikk eller for å markere takten under marsjering
  5. i militærstell: samlingssignal;
  6. evne som en hund har til å lystre (1
    Eksempel
    • hunden har god appell
Artikkelside

Nynorskordboka 18 oppslagsord

slutte

slutta

verb

Opphav

av lågtysk sluten

Tyding og bruk

  1. ikkje lenger fortsetje med;
    halde opp med;
    ta slutt
    Døme
    • slutte arbeidet for dagen;
    • dei har slutta av for dagen;
    • ho slutta i songkoret;
    • du bør slutte å drikke;
    • skulen sluttar 20. juni
  2. gjere ferdig, ende
    Døme
    • møtet slutta med ein appell
  3. vere tett inntil;
    leggje seg stramt omkring;
    høve, passe;
    Døme
    • langrennsdressen slutta tett kring kroppen;
    • pakninga slutta kring skøyten og tetta godt
  4. danne, samle
    Døme
    • ta kvarandre i hendene og slutte ein ring
    • brukt som adjektiv:
      • gå i slutta tropp;
      • eit festlokale for slutta lag
  5. binde saman
    Døme
    • straumen blir slutta på nytt når vi slår på brytaren
    • brukt som adjektiv:
      • ein slutta straumkrins
  6. semjast om;
    avtale;
    Døme
    • slutte ein kontrakt;
    • slutte venskap med nokon;
    • dei slutta fred
  7. skrive kontrakt om
    Døme
    • slutte ein tankbåt;
    • slutte ei frakt
  8. konkludere
    Døme
    • slutte frå det kjende til det ukjende

Faste uttrykk

  • slutte opp om
    samle seg om;
    stø opp om
  • slutte seg saman
    samle seg;
    slå seg saman
  • slutte seg til
    • slå følgje med
    • seie seg samd med nokon eller samd i noko
      • dei slutta seg til framlegget
    • tenkje seg til;
      resonnere seg til
Artikkelside

munne

munna

verb

Opphav

av munn

Faste uttrykk

  • munne ut i
    • renne ut i
      • elva munnar ut i havet
    • ende med
      • tala munna ut i ein appell om samhald
Artikkelside

loge 3

loga

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

av loge (2

Tyding og bruk

  1. brenne med flamme;
    Døme
    • det logar i omnen
  2. i overført tyding: skine, glø, brenne
    Døme
    • auga loga;
    • hatet logar
    • brukt som adjektiv
      • logande auge;
      • ein logande appell;
      • logande hat

Faste uttrykk

Artikkelside

munne ut i

Tyding og bruk

Sjå: munne
  1. renne ut i
    Døme
    • elva munnar ut i havet
  2. ende med
    Døme
    • tala munna ut i ein appell om samhald
Artikkelside

publikumsappell

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

appell (2) hos allmenta eller tilskodarane
Døme
  • arrangementet har stor publikumsappell
Artikkelside

kjensleboren

adjektiv

Tyding og bruk

som er bygd på eller driven av kjensler
Døme
  • halde ein kjensleboren appell
Artikkelside

kjensleladd

adjektiv

Tyding og bruk

ladd med kjensler
Døme
  • kjensleladde emne;
  • halde ein kjensleladd appell;
  • det vart eit kjensleladd møte mellom dei to gamle venene
Artikkelside

anke 1

substantiv hankjønn

Opphav

av anke (2

Tyding og bruk

  1. Døme
    • ein anke mot nokon
  2. i jus: krav om at dom eller avgjerd skal inn for ein høgare instans;
    Døme
    • retten godtok anken
Artikkelside

innanking

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å anke (2, 4) inn;
Døme
  • innanking av sak for høgare domstol
Artikkelside

fengje 3, fenge 3

fengja, fenga

verb

Opphav

frå lågtysk; samanheng med fange (3 og få (2

Tyding og bruk

  1. ta fyr, fate
    Døme
    • veden, elden fengjer (i)
  2. skape eldhug, gripe, slå an, breie seg
    Døme
    • diktet, ideen fengde (i hugen, i folket)
    • i presens partisipp: som vekkjer eldhug;
      oppglødande;
      eggjande;
      frisk (2
      • fengjande tale, appell, musikk
  3. gå til åtak (på);
    Døme
    • sotta fengde
    • i perfektum partisipp:
      • vere fengd av sott;
      • vere fengd med lus – jamfør -fengd (2)
Artikkelside
Side 1 av 2