Avansert søk

16 treff

Bokmålsordboka 8 oppslagsord

klemme 2

verb

Opphav

fra lavtysk; jamfør klamme

Betydning og bruk

  1. trykke, presse noe hardt sammen slik at det endrer form
    Eksempel
    • klemme noe flatt;
    • klemme fingeren i dørsprekken;
    • skoen klemmer
  2. gi en klem (1)
    Eksempel
    • kysse og klemme
  3. presse (2, 1) i en viss retning;
    Eksempel
    • klemme seg fram;
    • klemme seg sammen
  4. Eksempel
    • noe klemmer for brystet

Faste uttrykk

  • klemme i vei
    sette i gang
  • klemme på
    drive på, henge i
  • klemme til
    • sette i gang for fullt
    • slå til noen

klem

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. det å klemme kinnet sitt inntil en annens kinn som kjærtegn
    Eksempel
    • gi en god klem;
    • få en klem
  2. Eksempel
    • ha klem for brystet
  3. Eksempel
    • klem på noe
  4. liten åpning;

Faste uttrykk

  • på klem
    om dør, vindu eller lignende: litt åpen;
    på gløtt
    • døra stod på klem

vrimaskin

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

om eldre forhold: maskin til å klemme ut vann av nyvasket tøy

tvinge 1

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

samme opprinnelse som norrønt þvengr ‘skoreim’; beslektet med tvinge (2

Betydning og bruk

redskap (med skruinnretning) til å klemme sammen eller holde fast arbeidsstykker med

klammer 2

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

redskap til å klemme noe fast eller sammen med;

rørtang

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

regulerbar tang (1 med gap med tenner til å klemme runde gjenstander som rør med

klemme 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av klemme (2

Betydning og bruk

  1. det å klemme eller bli klemt
    Eksempel
    • få foten i klemme
  2. i overført betydning: knipe, vanskelig stilling
    Eksempel
    • komme i en lei klemme;
    • sitte i klemma
  3. redskap til å klemme noe fast eller sammen med;

neseklype

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

redskap til å klemme neseborene sammen med for ikke å få vann i nesa under bading eller for å slippe vond lukt
Eksempel
  • bruke badehette, neseklype og svømmebriller i bassenget;
  • ha på seg neseklype for å slippe den intense kloakklukten

Nynorskordboka 8 oppslagsord

klemme 2

klemma

verb

Opphav

frå lågtysk; jamfør klemre og klamme

Tyding og bruk

  1. trykkje, presse noko hardt saman så det endrar form
    Døme
    • klemme fingeren i dørsprekken;
    • klemme flat;
    • klemme kakene i posen;
    • skoen klemmer
  2. Døme
    • kysse og klemme
  3. presse (2 i ei viss retning;
    snevre inn
    Døme
    • klemme seg fram;
    • klemme seg saman
  4. tyngje ned, vere tungt
    Døme
    • noko klemmer for brystet

Faste uttrykk

  • klemme i veg
    setje i gang
  • klemme på
    drive på, henge i
  • klemme til
    • setje hardt i gang, leggje i veg med stor innsats
    • slå til nokon

tommeskrue

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

torturreiskap til å klemme tommelfingeren med

klem

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. det å klemme eller bli klemd;
    kjærteikn med kinn mot kinn
    Døme
    • få ein god klem;
    • gje ein klem
  2. Døme
    • kjenne ein klem for bringa
  3. Døme
    • få klem på noko
  4. lita opning;

Faste uttrykk

  • på klem
    om dør, vindauge eller liknande: litt open;
    på gløtt
    • døra stod på klem

vrimaskin, vridemaskin

substantiv hankjønn eller hokjønn

Tyding og bruk

om eldre forhold: maskin til å klemme ut vatn av nyvaska ty

klammer 2

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

reiskap til å klemme noko fast eller saman med;

naseklype

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

reiskap til å klemme naseborene saman med for ikkje å få vatn i nasen under bading eller for å sleppe vond lukt
Døme
  • bruke naseklype, badehette og symjebriller i bassenget;
  • ha på seg naseklype for å sleppe den intense kloakklukta

røyrtong

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

regulerbar tong (1) med gap med tenner til å klemme runde gjenstandar som røyr med

klemme 1

substantiv hokjønn

Opphav

av klemme (2

Tyding og bruk

  1. det å klemme eller bli klemd
    Døme
    • få foten i klemme
  2. i overført tyding: knipe, vanskeleg stode
    Døme
    • kome i ei klemme
  3. reiskap til å klemme noko fast eller saman med;