Bokmålsordboka
tang 1
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en tang | tangen | tenger | tengene |
| hunkjønn | ei/en tang | tanga | ||
Opphav
norrønt tǫngBetydning og bruk
redskap til å holde fast, klippe eller få det en arbeider med til å endre form
Eksempel
- nebbtang, knipetang, krølltang