Avansert søk

236 treff

Bokmålsordboka 86 oppslagsord

ete

verb

Opphav

norrønt eta

Betydning og bruk

  1. spise (2 (grådig)
    Eksempel
    • hesten eter høy;
    • de satt og åt;
    • ete grøt;
    • gjestene åt dem ut av huset;
    • ete kakeboksen tom
  2. Eksempel
    • ete seg innpå;
    • rusten eter seg innover;
    • ete seg inn i sparepengene;
    • posten som eter siste del av budsjettet
  3. Eksempel
    • nederlaget har ett ham i lang tid

Faste uttrykk

  • ete i seg ordene sine
    ta tilbake det en har sagt

dekke 1

substantiv intetkjønn

Opphav

fra lavtysk; beslektet med dekke (2

Betydning og bruk

  1. noe som dekker;
    dekkende lag
    Eksempel
    • legge nytt dekke på en vei;
    • et dekke av jord
  2. Eksempel
    • et dekke for å lage atomvåpen
  3. teppe til hest og andre husdyr;
    Eksempel
    • legge dekket over hesten

Faste uttrykk

  • under dekke av
    under påskudd av;
    med noe som skjul
    • komme seg inn i landet under dekke av falskt pass

byks

substantiv intetkjønn

Opphav

av bykse

Betydning og bruk

brått og kraftig hopp;
kast, sprang
Eksempel
  • hesten gjorde et byks til siden;
  • prisene gjorde et byks oppover

bedagelig

adjektiv

Uttale

bedaˊgeli

Opphav

av tysk bedächtlich

Betydning og bruk

langsom og rolig;
Eksempel
  • et bedagelig tempo
  • brukt som adverb
    • hesten luntet bedagelig av sted

bakfot

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

hver av de to bakre føttene på et firbeint dyr
Eksempel
  • hesten reiste seg på bakføttene

Faste uttrykk

  • bare kjeften og bakføttene
    stor i kjeften, men ellers lite tess
  • sette seg på bakføttene
    slå seg vrang, stritte imot;
    sette seg på bakbeina

av 2

preposisjon

Opphav

norrønt af

Betydning og bruk

  1. står til betegnelse for utgangspunktet for bevegelse eller for det som noe blir skilt fra
    Eksempel
    • falle av hesten;
    • hogge grenene av treet;
    • ikke komme av flekken;
    • gå ut av huset;
    • stå opp av senga;
    • komme ned av fjellet;
    • slite helsa av seg;
    • komme ut av kontroll
  2. står til betegnelse for opphav
    Eksempel
    • være av samme slekt;
    • abortloven av 1978;
    • ny av året;
    • ha glede av noe;
    • lære av sine feil;
    • et musikkstykke av Edvard Grieg;
    • leie et hus av noen
  3. står til betegnelse for årsak til eller motiv for en gjerning eller en tilstand
    Eksempel
    • syk av sorg;
    • klok av skade;
    • gjøre noe av fri vilje;
    • det lysner av dag;
    • melde avbud på grunn av sykdom;
    • være avhengig av andre;
    • av sammenhengen ser vi at …;
    • ha et inntrykk av at …
  4. står til betegnelser for emne, slag, middel, redskap eller måte
    Eksempel
    • en ring av gull;
    • leve av fiske;
    • ta i av alle krefter;
    • være av samme mening;
    • i en fart av 80 km i timen;
    • han tar et bilde av henne med mobiltelefonen
  5. står til betegnelse for en helhet eller mengde
    Eksempel
    • hver og en av oss;
    • for mye av det gode;
    • penger har jeg nok av;
    • ta sin del av kaka;
    • mange av sakene;
    • i løpet av dagen
  6. med hensyn til;
    når det gjelder
    Eksempel
    • norsk av ætt og sinn;
    • liten av vekst
  7. brukt i uttrykk for eiendoms- eller samhørighetsforhold
    Eksempel
    • eieren av gården;
    • være datter av en bonde;
    • sitte ved enden av bordet;
    • summen av to tall;
    • fordelen av å ha erfaring
  8. står til det logiske subjektet i setningen
    Eksempel
    • boka er skrevet av en kjent forfatter;
    • uttrykket er brukt av mange
  9. står til en karakteristikk
    Eksempel
    • en mann av få ord;
    • en målskårer av rang
  10. brukt i visse uttrykk der av er omtolkning av opphavlig norrønt at (eller dansk ad);
    jamfør ad (1
    Eksempel
    • han er sin far opp av dage;
    • én av gangen
  11. brukt i uttrykk for mengde
    Eksempel
    • ni av ti ganger;
    • ha bilen full av tyvegods
  12. står til noe eller noen som blir formål for handling
    Eksempel
    • fredning av kulturminner;
    • han gjorde narr av henne
  13. står til refleksivt pronomen som tillegg til et adjektiv eller adverb for å beskrive en person
    Eksempel
    • være redd av seg;
    • de var triste og ute av seg
  14. står til noe eller noen som blir sammenlignet med noe annet
    Eksempel
    • en thriller av en håndballkamp;
    • et råskinn av en langrennsløper
  15. brukt som adverb: bort, i vei, til side, unna;
    jamfør av sted
    Eksempel
    • veien bøyer av sørover;
    • ta av til venstre;
    • vike av fra den rette veien;
    • legge av penger
  16. brukt som adverb: om løsrivelse, atskillelse, deling, etterligning
    Eksempel
    • ta av lokket;
    • gå av bussen;
    • ta av seg skoene;
    • skille seg av med noe;
    • skrive av noe
  17. brukt som adverb: betegner at noe blir avbrutt eller avsluttes
    Eksempel
    • slå av radioen;
    • skru av lyden på fjernsynet
  18. brukt som adverb: betegner at noe avtar eller får et resultat
    Eksempel
    • blomstre av;
    • stilne av;
    • fyre av et gevær;
    • det blir ingenting av det

Faste uttrykk

  • av og til
    nå og da, til sine tider
  • av seg selv
    ved egen kraft
    • dette kommer til å gå av seg selv
  • fra ___ av
    i uttrykk for tid: fra (et gitt tidspunkt) og på uviss tid framover
    • fra morgenen av;
    • fra nå av

Nynorskordboka 150 oppslagsord

yr 3

adjektiv

Opphav

Tyding og bruk

Døme
  • hesten var yr;
  • ein yr ungdom;
  • ein yr ungjentelått;
  • yr av glede;
  • han vart så yr og rar i hovudet

ygg

adjektiv

Opphav

av ugg (2

Tyding og bruk

Døme
  • hesten, sauen er så ygg;
  • guten vart noko ygg av seg

vrinske

vrinska

verb

Opphav

av vrinsk (2

Tyding og bruk

Døme
  • hesten heiv med hovudet og vrinska

vrinsk 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

av vrinske

Tyding og bruk

Døme
  • hesten sette i eit vrinsk

vrine

vrina

verb

Opphav

jamfør norrønt reini ‘hest’; samanheng med vrinske

Tyding og bruk

  1. kneggje kvast
    Døme
    • hesten vrin til merra
  2. lyfte nasen og øvreleppa;
    flekkje tenner
    Døme
    • vrine av det sure eplet;
    • hesten vrein på nosa
  3. gjere vondt;
    Døme
    • kulden vrin i nasen

vike 2, vikje

vika, vikja

verb

Opphav

av vike (1

Tyding og bruk

  1. bøye ut frå ei rett linje eller eit plan;
    føre til sides
    Døme
    • vike hesten
  2. bøye ut annakvar sagtann til same sida for å lette skjeringa;

vasstro

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

tro (1 til å ha vatn i
Døme
  • hesten drakk av vasstroa

uge, ugge 4

uga, ugga

verb

Opphav

norrønt ǫfga; samanheng med avig

Tyding og bruk

flytte (seg), tokke (seg);
særleg: gå baklengs, hope, ryggje
Døme
  • hesten ugar

tågjengar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

pattedyr som trør berre på tåspissane når det går; til skilnad frå solegjengar;
i fleirtal: pattedyrgruppa Digitigrada
Døme
  • hesten er tågjengar

tygle

tygla

verb

Opphav

av tygel

Tyding og bruk

  1. styre (hest) med tyglar eller taumar
    Døme
    • tygle hesten godt
  2. halde styr på, halde i age, tøyme
    Døme
    • tygle seg;
    • tygle hugen sin