Nynorskordboka
uge, ugge 4
uga, ugga
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å ugaå uge | ugar | uga | har uga | ug!uga!uge! |
| å uggaå ugge | uggar | ugga | har ugga | ugg!ugga!ugge! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| uga + substantiv | uga + substantiv | den/det uga + substantiv | uga + substantiv | ugande |
| ugga + substantiv | ugga + substantiv | den/det ugga + substantiv | ugga + substantiv | uggande |
Opphav
norrønt ǫfga; samanheng med avigTyding og bruk
flytte (seg), tokke (seg);
særleg: gå baklengs, hope, ryggje
Døme
- hesten ugar