Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
190 treff

Bokmålsordboka 93 oppslagsord

tåke

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt þoka

Betydning og bruk

  1. (klam) luft fylt med små, svevende vanndråper som danner seg ved avkjøling under duggpunktet, og som gir dårlig eller ingen sikt
    Eksempel
    • tåka ligger tjukk;
    • tåka letter;
    • svare borti tåka – i hytt og vær
  2. i astronomi: stjernetåke
Artikkelside

tørr

adjektiv

Opphav

norrønt þurr

Betydning og bruk

  1. som ikke inneholder eller er dekket av væte;
    motsatt fuktig og våt
    Eksempel
    • få tøyet tørt;
    • tørr ved, luft;
    • tørre kaker;
    • en tørr sommer;
    • være tørr i munnen;
    • spise tørt – spise uten drikke til;
    • gråte tørre tårer – (fra norr) ikke sørge
  2. som ikke står under vann, som er på landjorda
    Eksempel
    • få tørt land under føttene igjen
  3. uten (vanlig) tilbehør
    Eksempel
    • tørre og magre hender;
    • tørr hud, tørt hår – med lite fett;
    • spise brødet tørt – uten smør eller pålegg
  4. om vin: skarp (2, bitter (2, snerpende;
    motsatt søt
    Eksempel
    • tørr sherry til suppe
  5. om lyd: skarp (2, knirkende;
    motsatt myk
    Eksempel
    • tørr stemme, latter
  6. Eksempel
    • en tørr pedant av en lærer;
    • et tørt studium;
    • framstillingen falt vel tørr
  7. (tilsiktet) kjølig, behersket, objektiv (2
    Eksempel
    • svare tørt;
    • tørr humor;
    • holde seg til de tørre fakta

Faste uttrykk

  • bli tørr
    om småbarn: holde opp å væte seg
  • ha sitt på det tørre
    ikke risikere noe, ha gardert seg
  • holde seg tørr
    også om alkoholiker: avstå fra alkohol
  • slåss på tørre never
    slåss uten våpen
  • tørr akustikk
    liten eller ingen etterklang
  • tørr bak ørene
    (ikke) være voksen, erfaren
  • tørr hoste
    hoste uten løsnet slim
Artikkelside

turnere 1

verb

Opphav

gjennom fransk, fra latin tornare ‘vende, dreie’; beslektet med tur (1 og turnus i betydning 3 jamfør norrønt turnera

Betydning og bruk

  1. svare (på en replikk) på en viss (elegant, snedig) måte
    Eksempel
    • turnere replikker med stort vidd
Artikkelside

tore 2, tørre 2

verb

Opphav

norrønt þora

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • jeg tør ikke tenke på hva som kunne ha hendt;
    • hun torde ikke svare;
    • bare gjør det om du tør;
    • de torde ikke forstyrre henne;
    • hva gjør dere her, om jeg tør spørre?
    • (ikke) tore å gjøre noe
  2. sjelden: kunne (kanskje)
    Eksempel
    • det torde være flere som kommer
Artikkelside

tilsvare

verb

Betydning og bruk

  1. svare til, være lik
    Eksempel
    • 1 cm på kartet tilsvarer 1 km i terrenget
  2. som adjektiv i presens partisipp:
    Eksempel
    • etterspørselen synker, og prisene faller tilsvarende
Artikkelside

tilnærme

verb

Betydning og bruk

bevege seg i retning av
  • som adjektiv i perfektum partisipp:
  • som adverb:
    • svare tilnærmet riktig – praktisk talt

Faste uttrykk

  • tilnærmede tall
    avrundede
Artikkelside

svar

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt svar

Betydning og bruk

  2. muntlig eller skrevet ytring eller tegn, bevegelse som en svarer med
    Eksempel
    • få svar på tiltale;
    • gi gode svar;
    • skrive et svar i avisen;
    • få bare et skuldertrekk til svar
  3. Eksempel
    • Snorre er Nordens svar på Homer;
    • sangeren er Norges svar på Frank Sinatra

Faste uttrykk

  • være til svars
    være å få i tale
Artikkelside

strev

substantiv intetkjønn

Opphav

av streve

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • etter flere års strev lyktes det;
    • slit og strev;
    • ha et svare strev med noe
  2. mest i sammensetninger: bestrebelse, organisert arbeid
    Eksempel
    • målstrev, bakstrev
Artikkelside

spørreleik, spørrelek

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

konkurranse, lek som går ut på å svare på forskjellige spørsmål, gjettekonkurranse
Artikkelside

skuffe 4

verb

Opphav

lavtysk schoven ‘bedra’

Betydning og bruk

ikke oppfylle, ikke svare til håp eller forventning
Eksempel
  • han skuffer sjelden;
  • bli skuffet over noe(n)
Artikkelside

Nynorskordboka 97 oppslagsord

usikker

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som kan vere eller bli farleg;
    Døme
    • usikker is;
    • stoda er usikker;
    • usikkert vêr
  2. som ein ikkje kan vite noko om;
    Døme
    • bransjen har ei usikker framtid;
    • det er usikkert korleis det går
  3. dårleg fundert;
    Døme
    • det er eit usikkert grunnlag å byggje på
  4. som er i tvil;
    lite overtydd;
    med dårleg (sjølv)tillit
    Døme
    • eg er usikker på kva som er rett;
    • vere usikker på seg sjølv;
    • svare usikkert
  5. ustø, vaklande, famlande
    Døme
    • usikre steg, rørsler;
    • gå usikkert
Artikkelside

urett 2

adjektiv

Tyding og bruk

  1. Døme
    • urette opplysningar;
    • svare urett
  2. Døme
    • gjere noko urett
Artikkelside

uforskamma

adjektiv

Opphav

frå lågtysk, tysk; samanheng med skam

Tyding og bruk

skamlaus, frekk, uhøfleg (med vilje)
Døme
  • uforskamma åtferd;
  • svare uforskamma;
  • sjå uforskamma ung ut
Artikkelside

ubestemd, ubestemt

adjektiv

Tyding og bruk

  1. ikkje avgjord eller fastsett
    Døme
    • utsetje saka på ubestemd tid – til så lenge, på uviss tid
  2. Døme
    • ei ubestemd indre uro
  3. usikker, tvilfull, vag
    Døme
    • du verkar så ubestemd;
    • svare ubestemt
Artikkelside

tåke

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt þoka

Tyding og bruk

  1. Døme
    • tåka ligg tjukk i dalen;
    • tåka lettar;
    • gå seg vill i tåka
  2. i astronomi: lyst eller mørkt område på himmelen som liknar skodde
    Døme
    • stjernetåke
  3. Døme
    • alt er berre tåke;
    • svare bort i tåka – i hør og heim
Artikkelside

tvert

adverb

Opphav

n av tverr

Tyding og bruk

  1. Døme
    • tvert over fjorden;
    • tvert igjennom
    • med substantivisk funksjon etter preposisjon:
      • dele seg på tvert;
      • liggje på tvert (i senga)
  2. brått, plutseleg, momentant
    Døme
    • bli tvert slutt;
    • bli tvert borte;
    • bestemme seg tvert;
    • eg kjem tvert
  3. heilt, beint, plent
    Døme
    • svare tvert nei;
    • det er tvert umogleg;
    • er du glad? – Nei, eg er tvert imot lei meg;
    • slik er det ikkje, tvert om er det slik at …

Faste uttrykk

  • bryte over tvert
    bryte, slutte heilt
  • på tvert
    vrang, uvillig
  • tvert imot
    heilt motsett
  • tvert om
    heilt motsett
Artikkelside

tull 2

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

dum handling;
Døme
  • gjere noko tull;
  • finne på tull;
  • slutt med dette tullet!
  • kome heilt på tullet – tulle el. rote seg bort;
  • svare borti tull – i hør og heim;
  • gjere noko på tull – ikkje på alvor;
  • snakke tull;
  • det var berre tull og tøys med han
Artikkelside

turnere

turnera

verb

Opphav

gjennom fransk, frå latin tornare ‘vende, dreie’, i tyding 1 jamfør norrønt turnera, i tyding 2 nylaging etter turné; samanheng med tur (1 og turnus

Tyding og bruk

  1. vere med i turnering
  2. reise på turné
    Døme
    • gruppa turnerer i Nord-Noreg
  3. forme (ein replikk), vende eller svare på (ein replikk) på ein viss (elegant, snedig) måte
    Døme
    • turnere svaret, replikken med stort vidd
  4. snu på eller meistre elegant
    Døme
    • turnere situasjonen
  5. Døme
    • det er fælt kor de turnerer
Artikkelside

truskuldig, truskyldig

adjektiv

Tyding og bruk

som ikkje har mistanke eller baktanke;
barnleg tillitsfull;
Døme
  • eit truskuldig barn;
  • sjå på ein med truskuldige auge;
  • svare så truskuldig
Artikkelside

tore 3

tora

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt þora

Tyding og bruk

  1. våge, ha mot til
    Døme
    • ho torer ikkje (å) svare;
    • berre kom, om du torer;
    • kva vil du, om eg torer spørje?
    • refleksivt (jf òg torast):
      • (ikkje) tore seg til – (ikkje) ha mot til
  2. kunne, finne råd eller utveg til
    Døme
    • det torer vel hende;
    • han torer kome snart – han kjem vel snart
Artikkelside
Side 7 av 10