Bokmålsordboka
tåke
substantiv hunkjønn eller hankjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en tåke | tåken | tåker | tåkene |
| hunkjønn | ei/en tåke | tåka | ||
Opphav
norrønt þokaBetydning og bruk
- samling av små, svevende vanndråper som danner seg ved avkjøling under doggpunktet, og som gir dårlig eller ingen sikt;
Eksempel
- tåka ligger tykk;
- tåka letter
- i astronomi: lyst eller mørkt område på himmelen som ligner tåke (1);jamfør stjernetåke
- uklar tilstand
Eksempel
- hun snakket i tåka
Faste uttrykk
- bort i/borti tåkai hytt og vær;
på måfå- han svarte borti tåka;
- forslaget er helt bort i tåka