Avansert søk

330 treff

Bokmålsordboka 167 oppslagsord

hug

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt hugr

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • være tung i hugen;
    • legge all sin hug i å tjene Gud
  2. Eksempel
    • ha hug på noe;
    • hugen hans stod til bøkene

Faste uttrykk

  • komme i hug
    huske på, tenke på

gode 1

substantiv hankjønn

Uttale

gåde

Opphav

norrønt goði, av goð ‘gud’

Betydning og bruk

islandsk høvding i fristatstiden (tiden før 1261)

herre 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt herra, herri, av gammeltysk herro, komparativ av her ‘fornem’; jamfør herlig

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • herre konge!
    • herren til Austråt;
    • gjøre seg til herre over hele landet;
    • de høye herrer i Kreml og Washington
  2. overhode for husstand;
    Eksempel
    • husets herre;
    • tjene to herrer;
    • være sin egen herre;
    • være herre i eget hus
  3. Eksempel
    • oppføre seg som en herre;
    • mine damer og herrer;
    • en herre på byen;
    • et trimparti for herrer
  4. brukt som egennavn: Gud
    Eksempel
    • du skal elske Herren din Gud;
    • Herren være med deg!
    • være en synder for Herren;
    • Herrens bønn;
    • i det Herrens år 1739
    • i genitiv brukt for å forsterke et utsagn
      • det er mange herrens år siden;
      • et herrens vær;
      • hva i herrens navn skal det bety?

Faste uttrykk

  • leve herrens glade dager
    være sorgløst opptatt med fest og moro
  • være/bli herre over
    beherske, mestre
    • være herre over situasjonen

hellig

adjektiv

Opphav

norrønt heilagr, opprinnelig av et germansk substantiv haila ‘lykke, lykkebringende’, jamfør norrønt heill; beslektet med hel (1

Betydning og bruk

  1. som er knyttet eller viet til en guddom;
    som er gjenstand for religiøs ærbødighet eller dyrking;
    opphøyd over alt verdslig;
    Eksempel
    • Gud er hellig;
    • Den hellige ånd;
    • den hellige skrift;
    • hellige kuer;
    • hellige bøker;
    • den hellige Birgitta;
    • Olav den hellige;
    • stå på hellig grunn;
    • pilegrimsferd til det hellige land;
    • et tempel i den hellige byen Varanasi
  2. verdifull, dyrebar, umistelig
    Eksempel
    • et hellig minne;
    • fedrelandets hellige jord
  3. Eksempel
    • det er min hellige overbevisning
    • brukt som adverb
      • love noe dyrt og hellig
  4. Eksempel
    • i hellig vrede

Faste uttrykk

  • det aller helligste
    • det innerste rommet i Salomos tempel i Jerusalem, der paktens ark stod
    • rom der det mest verdifulle oppbevares;
      bestestue, sjefskontor eller lignende
      • bli med inn i det aller helligste
  • hellig krig
    krig som føres av religiøse grunner
    • oppfordre til hellig krig
  • holde hellig
    vie til gudsdyrking;
    vise ærbødighet overfor
    • holde hviledagen hellig;
    • holde Guds navn hellig

hvermann

substantiv ubøyelig

Opphav

av hver og mann

Faste uttrykk

  • gud og hvermann
    absolutt alle;
    alle og enhver
    • dette er ikke musikk for gud og hvermann

havgud

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

gud (1) som er knyttet til havet
Eksempel
  • havguden Poseidon

himmelkonge

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. i religiøst språk: Gud, Kristus

halvgud

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. i gresk mytologi: menneske som er opptatt blant gudene;
  2. menneske som blir dyrket eller lar seg dyrke som en gud
    Eksempel
    • fotballspilleren ble nærmest en halvgud

gydje

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt gyðja; av gud

Betydning og bruk

gi

verb

Opphav

norrønt gefa

Betydning og bruk

  1. la få, (over)rekke, levere
    Eksempel
    • gi noen avisen;
    • gi gjenlyd;
    • gi tapt;
    • gi noen skylden for noe;
    • gi noen juling;
    • gi noen bank;
    • gi en anledning til noe;
    • gi eksempel;
    • gi svar;
    • gi lov;
    • gi samtykke;
    • gi hjelp;
    • gi gass;
    • gi akt;
    • gi tål;
    • gi til et godt formål
  2. brukt for å uttrykke ønske
    Eksempel
    • Gud gi det var sant!
  3. Eksempel
    • gi dyra mat
  4. la få som gave;
    Eksempel
    • gi penger;
    • gi gaver;
    • gi rabatt
  5. bruke alle sine krefter og all sin tid på noe;
    Eksempel
    • gi livet sitt for noen eller noe
  6. dele ut kort
    Eksempel
    • det er du som skal gi
  7. framføre, holde
    Eksempel
    • gi en konsert;
    • gi en middag;
    • gi privattimer
  8. i passiv: finnes, eksistere
    Eksempel
    • det gis ingen annen forklaring;
    • det gas ingen annen mulighet
  9. kaste av seg;
    yte, prestere;
    skaffe;
    produsere
    Eksempel
    • gi resultater;
    • gi liten avkastning;
    • jorda gir lite av seg;
    • det gir meg ingenting;
    • gi av seg selv
  10. Eksempel
    • hva gav du for bildet?
    • jeg skulle gitt mye for å vite det

Faste uttrykk

  • gi blaffen i
    ikke bry seg om eller ta hensyn til
    • gi blaffen i forbudet;
    • gi blanke blaffen i vedtaket;
    • hun gir fullstendig blaffen
  • gi bryst
  • gi en god dag i
    ikke bry seg om;
    gi blaffen i
    • mange gir en god dag i fredningsbestemmelsene
  • gi etter
    • om underlag: svikte (1)
      • isen gav etter under ham;
      • bjelkene gav etter
    • om person: føye seg, vike
      • gi etter for fristelsen;
      • til slutt gav foreldrene etter
  • gi fra seg
    (motvillig) overdra til noen
    • gi fra seg gården;
    • gi fra seg pengene;
    • gi fra seg makten;
    • gi fra seg kontrollen
  • gi igjen
    gi vekslepenger
    • kan du gi igjen på en tier?
  • gi inn
    skjelle (noen) ut
    • hun gav ham inn
  • gi og ta
    være villig til å inngå kompromiss
  • gi opp
    • opplyse om;
      offentliggjøre
      • gi opp navn og adresse;
      • gi opp inntekten fra det siste året
    • slutte å kjempe, resignere; bryte;
      jamfør oppgi
      • gi opp håpet
  • gi seg av sted
    begynne å fare eller
  • gi seg i kast med
    gå i gang med
  • gi seg i vei
    begynne å fare eller
  • gi seg over
    overgi seg; bli helt maktesløs eller himmelfallen
  • gi seg selv
    være selvsagt;
    være innlysende
    • svaret gir seg selv
  • gi seg til å
    begynne å
    • jenta ble redd og gav seg til å gråte
  • gi seg til
    bli værende, slå seg til ro
  • gi seg ut for
    påstå å være eller spille noen
  • gi seg
    • avta i styrke;
      gå over
      • kulda har gitt seg;
      • stormen har gitt seg;
      • sykdommen har gitt seg
    • gi etter (2);
      bøye seg
      • hun måtte gi seg på det
    • slutte (7)
      • nå får du gi deg for i dag;
      • gi deg med det tullet
  • gi ut
    • dele
      • gi ut informasjon helsetilstand
    • sende bøker, blad og lignende ut på markedet;
      publisere
  • hva gir du meg for det?
    hva synes du om slikt?
  • ikke gi fra seg en lyd
    være stille;
    tie (1)
    • han gav ikke fra seg en lyd
  • ikke gi mye for
    verdsette (noe) lavt;
    se ned på (noen)

Nynorskordboka 163 oppslagsord

herre 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt herra, herri, av gammallågtysk herro, komparativ av her ‘fornem’; jamfør herleg (1

Tyding og bruk

  1. Døme
    • herre konge!
    • bli herre over heile landet;
    • dei høge herrane i Kreml og Washington
  2. overhovud for huslyd;
    Døme
    • tene to herrar;
    • vere herre i huset;
    • vere herre i eige hus;
    • vere sin eigen herre
  3. Døme
    • te seg som ein herre;
    • mine damer og herrar;
    • ein herre på byen;
    • eit trimparti for herrar
  4. brukt som særnamn: Gud
    Døme
    • Herren vår Gud;
    • Herren vere med deg!
    • i genitiv brukt for å forsterke ei utsegn
      • eit herrens vêr;
      • for mange herrens år sidan;
      • kva i herrens namn er dette?

Faste uttrykk

  • leve herrens glade dagar
    vere sorglaust oppteken med fest og moro
  • vere/bli herre over
    meistre
    • vere herre over situasjonen

heimsøkje, heimsøke

heimsøkja, heimsøka

verb

Opphav

norrønt heimsǿkja ‘vitje’

Tyding og bruk

  1. straffe eller prøve med ulykke, motgang eller liknande
    Døme
    • Gud vil heimsøkje dei for syndene deira
  2. om ulykke, plage, motgang: råke (2, plage (2
    Døme
    • bli heimsøkt av ei ulykke;
    • landet var heimsøkt av eit jordskjelv;
    • dei vonde minna heimsøkte han med jamne mellomrom
  3. om spøkjelse, ånd eller liknande: oppsøkje ein person eller ein stad, særleg for å plage eller hemne seg
    Døme
    • bli heimsøkt av ei vond ånd;
    • ho blir stadig heimsøkt av sin avlidne bror
    • brukt som adjektiv
      • heimsøkte hus

heilag

adjektiv

Opphav

norrønt heilagr, opphavleg av eit germansk substantiv haila ‘lykke’, jamfør norrønt heill; samanheng med heil (1

Tyding og bruk

  1. som er knytt eller vigd til eller står nær guddomen;
    som er føremål for religiøs vørdnad eller dyrking;
    opphøgd over alt verdsleg;
    Døme
    • heilage Gud;
    • Den heilage ande;
    • den heilage skrifta;
    • heilage bøker;
    • heilage kyr;
    • Olav den heilage;
    • den heilage Birgitta;
    • stå på heilag grunn;
    • få sjå det heilage landet
  2. verdifull, dyrebar, umisseleg
    Døme
    • eit heilagt minne
  3. Døme
    • det er mi heilage overtyding
    • brukt som adverb
      • love noko dyrt og heilagt
  4. Døme
    • i heilag vreide

Faste uttrykk

  • det aller heilagaste
    • det inste rommet i Salomos tempel i Jerusalem, der paktas ark stod
    • rom med det mest verdifulle;
      bestestova, kontoret til sjefen eller liknande
      • bli med inn i det aller heilagaste
  • halde heilag
    vie til gudsdyrking;
    syne audmykt framfor
    • halde kviledagen heilag
  • heilag krig
    krig som blir ført av religiøse grunnar
    • kalifen erklærte heilag krig mot dei vantru

heim 2

adverb

Opphav

norrønt heim

Tyding og bruk

  1. til heimen eller heimstaden
    Døme
    • reise heim;
    • kome heim;
    • bli med nokon heim
  2. til heimlandet
    Døme
    • ta heim varer frå utlandet;
    • reise heim til Noreg
  3. Døme
    • kome heim til Gud

Faste uttrykk

  • gå heim
    slå godt an
    • denne boka vil gå heim hos unge gutar
  • ikkje mykje å skrive heim om
    ikkje noko å skryte av
  • ta heim sigeren
    vinne

kvarmann

substantiv hankjønn

Faste uttrykk

  • gud og kvarmann
    absolutt alle
    • han skrytte av det til gud og kvarmann

havgud

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

gud (1) som er knytt til havet
Døme
  • havguden Poseidon

himmel

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt himinn; av tysk Himmel

Tyding og bruk

  1. Døme
    • sola står høgt på himmelen;
    • ein regntung himmel;
    • sveve mellom himmel og jord
  2. Guds bustad, paradis (2)
    Døme
    • Gud i himmelen;
    • kome til himmelen
  3. overbygnad som lagar eit tak over noko;
    jamfør tronhimmel
  4. i overført tyding: stad der det er godt å vere, tilstand utan konfliktar
    Døme
    • den politiske himmelen er ikkje skyfri
  5. brukt i utbrot
    Døme
    • du store himmel, korleis skal dette gå?
    • milde himmel!
    • å himmel!

Faste uttrykk

  • alt mellom himmel og jord
    alt mogleg
  • i den sjuande himmelen
    (etter eldre verdsoppfatning om sju himlar og den sjuande som Guds bustad) overlykkeleg
  • setje himmel og jord i rørsle
    setje alle krefter inn
  • som send frå himmelen
    som uventa og gledeleg hjelp i ytste naud
  • under open himmel
    ute i det fri

himmelkonge

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. i religiøst språk: Gud, Kristus

bønhøyring, bønnhøyring

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det at ei bøn blir høyrd og ynsket oppfylt;
Døme
  • takke Gud for bønhøyring

gydje

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt gyðja; av gud

Tyding og bruk