Nynorskordboka
bønhøyring, bønnhøyring
substantiv hokjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ei bønhøyring | bønhøyringa | bønhøyringar | bønhøyringane |
| ei bønnhøyring | bønnhøyringa | bønnhøyringar | bønnhøyringane |
Tyding og bruk
det at ei bøn blir høyrd og ynsket oppfylt;
Døme
- takke Gud for bønhøyring