Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
608 treff

Bokmålsordboka 324 oppslagsord

mæle 2

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt mæli; av mål (2

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • snakke med rustent mæle
  3. i sammensetninger: ord, tale

Faste uttrykk

  • miste munn og mæle
    bli stum;
    ikke få fram et ord
  • miste mål og mæle
    bli stum;
    ikke få fram et ord
Artikkelside

lys 2

adjektiv

Opphav

av dansk lys, jamfør norrønt ljóss; jamfør lys (1

Betydning og bruk

  1. som sender ut lys;
  2. som er fylt av lys;
    opplyst, klar;
    motsatt mørk
    Eksempel
    • lyse sommernetter;
    • midt på lyse dagen;
    • den lyse årstiden;
    • det er lyst ute;
    • rommet er lyst og trivelig
  3. om farge: som nærmer seg hvit;
    Eksempel
    • lyse klær;
    • lys saus;
    • være lys i huden;
    • ha lyst hår
    • brukt som adverb:
      • en lys gul kjole
  4. om lyd: som ligger høyt på toneskalaen
    Eksempel
    • snakke med lys stemme;
    • hun har en lys sopran
  5. glad, lykkelig;
    Eksempel
    • ha et lyst sinn;
    • hun har alltid hatt et lyst humør;
    • ha gode og lyse minner;
    • de hadde lyse framtidsutsikter
    • brukt som adverb:
      • det ser ikke så lyst ut
  6. skarp (2, 7), klartenkt
    Eksempel
    • ha et lyst hode;
    • få en lys idé;
    • han har sine lyse øyeblikk

Faste uttrykk

  • i lys lue
    i flammer;
    i brann
    • båten stod i lys lue
Artikkelside

lun

adjektiv

Opphav

samme opprinnelse som logn (2

Betydning og bruk

  1. skjermet mot vær og vind;
    i ly
    Eksempel
    • en lun krok;
    • det er lunere her
    • brukt som adverb:
      • stedet ligger lunt til
  2. passelig varm;
    Eksempel
    • lune vinder;
    • en lun strikkegenser
  3. stillferdig og morsom;
    Eksempel
    • et lunt smil;
    • hun har en lun humor;
    • han er en lun kar
    • brukt som adverb:
      • snakke lunt
Artikkelside

lydbånd, lydband

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

om eldre forhold: magnetbånd til å ta opp og lagre lyd;
del av filmstrimmel med optisk eller magnetisk lydopptak
Eksempel
  • snakke inn på lydbånd;
  • ta opp noe på lydbånd
Artikkelside

heve

verb

Opphav

norrønt hefja, trolig av tysk heben; jamfør dansk hæve

Betydning og bruk

  1. gjøre eller sette høyere;
    løfte
    Eksempel
    • heve taktstokken;
    • heve en sunket båt;
    • heve taket i stua
    • brukt som adjektiv:
      • sitte til bords med med hevet glass
  2. gjøre bedre;
    styrke, øke
    Eksempel
    • heve prisene;
    • nivået må heves
    • brukt som adjektiv:
      • økende velstand og hevet levestandard
  3. få utbetalt
    Eksempel
    • heve lønn;
    • heve et beløp i banken
  4. gjøre slutt på;
    bryte
    Eksempel
    • heve forlovelsen;
    • heve en kontrakt;
    • møtet ble hevet klokka 23

Faste uttrykk

  • føle seg hevet over
    • føle seg bedre enn
      • noen føler seg hevet over resten av oss
    • mene at regler, normer og lignende ikke gjelder en selv
      • han føler seg hevet over loven
  • heve seg over
    ikke bry seg om;
    ikke ta hensyn til
    • hun hevet seg over kritikken
  • heve seg
    stige, vokse
    • deigen hever seg;
    • landet har hevet seg etter istiden;
    • langt der ute hever åsene seg over slettene
  • heve stemmen
    snakke høyere
  • heve taffelet
    avslutte måltidet
  • heve øyebrynene
    vise kritisk forbauselse
  • med hevet hode
    stolt, selvbevisst
  • på tå hev
    • på tærne
      • stå på tå hev
    • i skjerpet, våken tilstand
      • folk har stått på tå hev for å hjelpe ham
  • være hevet over
    • være upåvirket av
      • de er hevet over kritikk
    • ikke være til å ta feil av
      • han ville tjene penger, det er hevet over tvil
Artikkelside

hogge i

Betydning og bruk

snakke hardt og brått;
Se: hogge
Eksempel
  • han hogde i så vi hoppet i stolene
Artikkelside

hogge, hugge

verb

Opphav

norrønt hǫggva

Betydning og bruk

  1. svinge eller slå et skarpt redskap mot eller inn i noe eller noen
    Eksempel
    • løfte øksa og hogge til;
    • motstanderne ble hogd ned;
    • hogge ved;
    • hogge hull på isen;
    • hogge til et emne;
    • bokstavene var hogd inn i fjellet;
    • båten var hogd ut av en trestamme;
    • hogge seg i foten;
    • hogge seg vei gjennom krattet;
    • hogge ned for fote
  2. Eksempel
    • hogge tennene i kjøttet;
    • ormen hogg i støvelen min;
    • hogge kloa i noe;
    • hun hogg tak i ham
  3. Eksempel
    • skipet hogg i den grove sjøen;
    • båten lå og hogg mot bryggekanten

Faste uttrykk

  • hogge i
    snakke hardt og brått
    • han hogde i så vi hoppet i stolene
  • hogge opp
    ta fra hverandre (skip, biler) for å bruke materialet på annen måte
  • hogge ut
    tynne ut (skog)
    • hogge ut et skogsfelt
Artikkelside

kakle

verb

Opphav

lydord

Betydning og bruk

  1. særlig om høns: gi fra seg en skrattende lyd
  2. snakke høyt og skingrende
    Eksempel
    • de kaklet og skrek i munnen på hverandre
Artikkelside

forsnakke seg

Betydning og bruk

si noe annet enn en mente å si;
si for mye;
Eksempel
  • hun forsnakket seg overfor velgerne;
  • være redd for å forsnakke seg
Artikkelside

norsktalende

adjektiv

Betydning og bruk

som kan snakke norsk
Eksempel
  • en norsktalende tolk
Artikkelside

Nynorskordboka 284 oppslagsord

lydband, ljodband

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

om eldre forhold: magnetband til å ta opp og lagre lyd;
del av filmstrimmel med optisk eller magnetisk lydopptak
Døme
  • snakke inn på lydband;
  • ta opp noko på lydband
Artikkelside

horg

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt hǫrgr m

Tyding og bruk

  1. om norrøne forhold: heidensk offerstad;
    gudshus av stein eller tre
  2. fjelltopp, særleg med bratte sider og flat topp;
  3. Døme
    • heile horga
  4. Døme
    • snakke bort i horg og hei(m) – snakke bort i veggene, i ørska
Artikkelside

kakle

kakla

verb

Opphav

lydord

Tyding og bruk

  1. særleg om høner: gje frå seg ein særmerkt skvatrande lyd
  2. snakke høgt, fort og gjerne inkjeseiande
    Døme
    • dei kakla i veg
Artikkelside

forsnakke seg

Tyding og bruk

seie noko anna enn ein meinte å seie;
seie for mykje;
Sjå: forsnakke
Døme
  • han forsnakka seg overfor veljarane;
  • vere redd for å forsnakke seg
Artikkelside

nøytral

adjektiv

Opphav

frå latin, av neuter ‘ingen av to’; jamfør nøytrum

Tyding og bruk

  1. som ikkje tek parti;
    upartisk
    Døme
    • halde seg nøytral;
    • Sverige var nøytralt under siste verdskrigen
  2. som blir halden utanfor ein strid
    Døme
    • nøytralt område
  3. som det ikkje er strid eller usemje om
    Døme
    • snakke om nøytrale emne
  4. som ligg midt mellom ytterpunkt
    Døme
    • ein nøytral farge
  5. i kjemi: som korkje reagerer surt eller basisk
    Døme
    • nøytrale løysningar
  6. i grammatikk: som er eller høyrer til nøytrum (1)
Artikkelside

mållaus 2

adjektiv

Opphav

av mål (2

Tyding og bruk

som ikkje kan snakke;
Døme
  • eg var så forkjølt at eg var reint mållaus;
  • bli mållaus av skrekk
Artikkelside

målemne

substantiv inkjekjønn

Opphav

av mål (2

Tyding og bruk

sak som ein skal snakke om eller avgjere
Døme
  • bere fram målemnet sitt
Artikkelside

mumle

mumla

verb

Opphav

frå lågtysk; jamfør mule (1

Tyding og bruk

snakke lågt og utydeleg;
mulle
Døme
  • stå og mumle for seg sjølv;
  • resten av svaret mumla han berre;
  • mumle i skjegget
Artikkelside

munn-til-munn-metode

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. metode for kunstig anding med innblåsing av luft når andedråtten har stansa eller er så svak at blodet ikkje får tilstrekkeleg oksygen;
  2. i overført tyding: spreiing av informasjon eller liknande ved å snakke med folk
Artikkelside

mulle

mulla

verb

Opphav

jamfør mule (1

Tyding og bruk

  1. snakke lågt og utydeleg (for seg sjølv);
    Døme
    • han mulla noko om at han ville fare
Artikkelside
Side 6 av 33