Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
154 treff

Bokmålsordboka 79 oppslagsord

vederfares

verb

Opphav

etter lavtysk egentlig ‘fare imot, ramme’

Betydning og bruk

nå sjelden: bli til del;
Eksempel
  • at dette skulle vederfares oss!
Artikkelside

utsette

verb

Opphav

betydning delvis etter tysk, lavtysk

Betydning og bruk

  1. vente med, oppsette
    Eksempel
    • de utsatte møtet på ubestemt tid;
    • adj i pf pt: gå opp til utsatt prøve
  2. kritisere for
    Eksempel
    • ha litt av hvert å utsette på naboene
  3. la risikere, la ramme
    Eksempel
    • miljøet utsetter barna for uheldige påvirkninger;
    • han ble utsatt for en ulykke
    • refleksivt:
      • utsette seg for mange farer
  4. i musikk arrangere
    Eksempel
    • melodien ble utsatt for fiolin og orkester
Artikkelside

tråde

verb

Betydning og bruk

sette tråd i, mest i forbindelse med biavl:
Eksempel
  • tråde en ramme – sette tråd i ramme til vokstavle
Artikkelside

truge

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

beslektet med tro (1 egentlig ‘spaltet trestykke’

Betydning og bruk

ramme med flettverk inni til å spenne på føttene (til hest eller folk) så en ikke skal synke nedi snøen;
Artikkelside

treffsikker

adjektiv

Betydning og bruk

som er dyktig til å ramme eller treffe (2)
Eksempel
  • en treffsikker skytter;
  • en treffsikker polemiker;
  • en treffsikker replikk
Artikkelside

treff

substantiv intetkjønn

Opphav

av treffe

Betydning og bruk

  1. det å ramme eller treffe (2)
    Eksempel
    • hun skjøt, og det ble treff
  2. Eksempel
    • møtes ved et merkelig treff
  3. ofte i sammensetninger: det å møtes eller treffes, sammenkomst, møte
    Eksempel
    • pensjonisttreff, ungdomstreff
Artikkelside

stol

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt stóll, egentlig ‘noe faststående’

Betydning og bruk

  1. møbel til å sitte på
    Eksempel
    • sette en stolen for døren – tvinge en til et valg;
    • falle mellom to stoler – passe verken til det ene eller det andre formål;
    • pinnestol, kurvstol, lenestol, liggestol, kubbestol
    • i sammensetninger: symbol på embete, verdighet, makt
      • kongestol, bispestol, domstol
  2. mest i sammensetninger: opphøyd plattform til å tale fra
    Eksempel
    • prekestol, talerstol, lærestol;
    • presten stod alt på stolen
  3. bærende ramme, stativ til noe
    Eksempel
    • vevstol, takstol
    • brett på strykeinstrument til å spenne strengene over

Faste uttrykk

  • stikke noe under stol
    skjule, fortie noe
Artikkelside

spenne 1

substantiv hankjønn, hunkjønn eller intetkjønn

Opphav

av spenne (2

Betydning og bruk

  1. liten ramme med bevegelig nål i enden av reim, belte og lignende
    Eksempel
    • beltespenne;
    • sko med spenner i
  2. pyntenål
Artikkelside

sokkel

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom italiensk, fra latin; beslektet med sokk

Betydning og bruk

  1. fotstykke til statue, søyle;
    den synlige delen av grunnmuren på en bygning;
    ramme, fotstykke under visse møbler
    Eksempel
    • kommoden kan fås med sokkel eller bein
Artikkelside

slå 2

verb

Opphav

norrønt slá

Betydning og bruk

  1. svinge, bevege hånd, redskap eller lignende raskt (mot noe)
    Eksempel
    • slå i en spiker;
    • slå noe i stykker;
    • slå til en;
    • slå neven i bordet;
    • slå hesten med svepe;
    • slå en helseløs, i hjel;
    • være helt slått ut av varmen – helt utenfor, satt ut av spill;
    • slå seg igjennom som musiker – overleve som;
    • slå seg for sitt bryst – se bryst (2);
    • slå seg på brystet – se bryst;
    • slå ut med armene;
    • slå med vingene;
    • slå takten;
    • slå inn 20 kr på kasseapparatet;
    • slå asken av sigaretten;
    • slå på harpe, tromme;
    • slå en pasning – i fotball;
    • hesten slo bakut
    • hogge av, skjære
      • bjørnen slo fem sauer – drepte;
      • slå gress med ljå
  2. Eksempel
    • slå seg fordervet;
    • slå ut en tann;
    • slå hodet mot noe
  3. Eksempel
    • mitt hjerte slår for deg
  4. Eksempel
    • i overført betydning: japansk fotoindustri slår ut den amerikanske;
    • bli slått ut i en turnering – satt utenfor;
    • slå en i samløp;
    • fienden er slått
    • tvinge (2
      • slå under seg store landområder;
      • slå angrepet tilbake;
      • slå fienden på flukt
  5. Eksempel
    • det slo meg at dette var noe å satse på – syntes plutselig klart;
    • bli slått av en ulykke
    • som adjektiv i presens partisipp:
      • en slående karakteristikk – rammende
    • gjøre virkning
      • et teaterstykke som slår
  6. lage lyd, smell
    Eksempel
    • seilene slo friskt i vinden;
    • vinduet stod og slo;
    • tordenen slo;
    • klokka slår
  7. Eksempel
    • slå leir;
    • slå krøll på halen;
    • slå en strek over – i overført betydning: betrakte som glemt ; se strek;
    • slå en sirkel;
    • slå en ring om noe
    • utføre
      • slå mynt – prege; også: tjene penger ; se mynt (1);
      • slå triller;
      • slå alarm;
      • slå ild;
      • muren slo sprekker;
      • slå en tunnel;
      • slå stiften – se stift (1
  8. binde, legge omkring
    Eksempel
    • slå armene rundt halsen på en;
    • slå papir rundt noe;
    • slå et tau rundt seg
  9. helle (raskt)
    Eksempel
    • slå lens – se lens (2;
    • slå i seg en dram;
    • slå en bøtte vann på varmen
  10. bevege noe raskt
    Eksempel
    • slå øynene ned – rette;
    • slå opp, etter noe i et leksikon – åpne for å undersøke;
    • slå boka sammen;
    • slå opp boka;
    • slå opp døra;
    • slå døra igjen
    • bevege seg raskt
      • viseren slo ut
  11. Eksempel
    • granatene slo gjennom jordvollen
    • i overført betydning:
    • styrte, komme (farende)
      • en rar lukt slo mot oss – møtte oss;
      • lynet slo ned;
      • bølgene slo over båten
    • blaffe
      • flammene slo i været
  12. Eksempel
    • slå av en prat – prate;
    • slå noen konkurs
  13. Eksempel
    • slå et slag over golvet
    • baute
      • båten slo seg opp mot vinden
  14. med ulik betydning i faste uttrykk:
    Eksempel
    • dette vil slå ut i høyere priser – føre til;
    • slå ut i full blomst – springe ut;
    • slå sammen – forene;
    • slå av, på lyset, motoren – kople inn, ut
  15. brukt refleksivt med ulik betydning
    Eksempel
    • slå seg i lag med – gi seg i lag med;
    • sykdommen slo seg på lungene – angrep;
    • slå seg til ro – roe seg;
    • slå seg til ro med – nøye seg med
    • vri
      • døra har slått seg

Faste uttrykk

  • få/slå kloa i
    også: få tak i
  • slå an på
    flørte med en gutt, ei jente
  • slå an
    være ettertraktet
  • slå av på
    redusere (pris, kvalitet)
  • slå bort
    også: ikke ville snakke om
  • slå en plate
    fortelle en skrøne, lyve
  • slå et slag for
    gå i bresjen for
  • slå fast
    konstatere
  • slå feil
    mislykkes; ikke gå i oppfyllelse
  • slå fra seg
    forsvare seg
  • slå frampå om
    antyde
  • slå følge med
    gi seg i følge med
  • slå gjennom
    bli anerkjent (som kunstner, forfatter)
  • slå i hjel tiden med
    fordrive tiden med
  • slå inn på
    styre inn på, begynne med
  • slå lag med
    gi seg i lag med
  • slå ned på
    kaste seg over
  • slå ned
    også: knekke, knuse
  • slå noe fra seg
    slutte å tenke på
  • slå om
    skifte om
  • slå opp med
    avslutte et kjæresteforhold, forlovelse
  • slå opp
    kunngjøre (i avis, blad) under store underskrifter
  • slå på tråden
    ringe
  • slå seg fram
    også: arbeide, streve seg fram
  • slå seg løs
    riktig more seg
  • slå seg ned
    sette seg; bosette seg
  • slå seg opp
    komme ovenpå
  • slå seg på
    begynne med
  • slå seg til
    gi seg til
  • slå seg vrang
    bli umulig
  • slå seg
    også: bli fuktig eller rimet
  • slå stort på
    leve flott, sløse
  • slå til
    gå i oppfyllelse; gi godt resultat
  • slå til
    godta, si ja
  • slå til
    også: gripe (hardt) inn
Artikkelside

Nynorskordboka 75 oppslagsord

vevskei

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

lang, smal ramme som ein trær renningstrådane til ein vev (1, 1) gjennom
Artikkelside

varskie

substantiv hokjønn

Opphav

av var (1 og skie

Tyding og bruk

laus ramme, karm til å feste på ei vogn kring eit lass
Artikkelside

truge 1

substantiv hokjønn

Opphav

samanheng med tro (1; eigenleg ‘kløyvd trestykke’

Tyding og bruk

slags ramme med flettverk inni til å spenne under føtene (på hest eller folk) så ein ikkje skal søkke nedi snøen;
Døme
  • gå på snøen med truger
Artikkelside

tidsramme

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

grense, ramme (1, 3) for kor lang tid noko skal ta
Døme
  • tidsramme for eit studium
Artikkelside

tavle

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt tafla ‘tavle, brikke’, gjennom lågtysk; frå latin tabula

Tyding og bruk

  1. flat og tynn helle av stein (særleg skifer) eller plate, skive av papp, tre eller liknande til å hogge, risse inn eller skrive tekst på
    Døme
    • steintavle;
    • veggtavle;
    • læraren skriv på tavla
    • rektangulær plate av papp, kork eller tre til å slå opp meldingar, kunngjeringar og liknande på
      • oppslagstavle
  2. samling av bod, reglar eller visse opplysningar
    Døme
    • hustavle;
    • stamtavle;
    • ættetavle
  3. (ramme med) plate av voks som biene byggjer i kuben og forsyner med celler for honning eller yngel
    Døme
    • vokstavle
  4. brett, bord, panel (2) med brytarar, kontroll- og måleinstrument o l
    Døme
    • apparattavle;
    • brytartavle;
    • instrumenttavle
Artikkelside

tamburere

tamburera

verb

Opphav

frå tysk

Tyding og bruk

brodere i ramme
Artikkelside

spegelramme

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

ramme kring ein spegel
Artikkelside

sokkel

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom italiensk, frå latin; samanheng med sokk

Tyding og bruk

  1. fotstykke på ein statue, ei søyle
  2. synleg del av grunnmuren på ein bygning
  3. fotstykke under visse møblar;
    Døme
    • kommoden finst både med sokkel og med føter
Artikkelside

snever

adjektiv

Opphav

norrønt snæfr; samanheng med snapp (1

Tyding og bruk

  1. Døme
    • ei snever drakt;
    • skaftet er snevert – skaftet er vel stutt;
    • ha ei snever økonomisk ramme for tiltaket
  2. Døme
    • ein snever krins
  3. trongt avgrensa
    Døme
    • ein snever definisjon;
    • i snevraste meining
Artikkelside

skjå 2

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt skjár; samanheng med skine

Tyding og bruk

  1. gjennomsynleg eller gjennomskinleg hinne, særleg av magehinna frå ei ku
    Døme
    • berre ha ein skjå til glas
  2. ramme med skjå (2, 1) brukt som luke i ein glugge
    Døme
    • dra skjåen for ljoren
Artikkelside
Side 6 av 8