Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
354 treff

Bokmålsordboka 175 oppslagsord

konkludere

verb

Opphav

fra latin ‘stenge inne, slutte’

Betydning og bruk

komme fram til en konklusjon;
trekke en slutning;
Eksempel
  • de konkluderte med at ulykken kunne vært unngått
Artikkelside

inderlig

adjektiv

Opphav

av dansk inderlig; jamfør norrønt innarliga ‘langt inne’

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • et inderlig vennskap;
    • et inderlig ønske
  2. brukt som adverb: veldig;
    Eksempel
    • det vet du så inderlig godt;
    • nå er jeg så inderlig lei
Artikkelside

infiks

substantiv intetkjønn

Opphav

av latin infixum, av infigere ‘sette inn i’, av in- og figere ‘feste’

Betydning og bruk

i språkvitenskap: affiks, betydningsbærende orddel, som står inne i en ordstamme
Artikkelside

indre 2

adjektiv

Opphav

norrønt iðri, innri; jamfør inn (2 og innerst (2

Betydning og bruk

  1. som er lenger inne;
    som ligger innenfor;
    som er inne i, innvendig
    Eksempel
    • indre bydeler;
    • Indre Sogn;
    • indre leia;
    • indre organer;
    • indre blødning;
    • de indre forholdene i et land;
    • tunnelen har en indre diameter på 16 meter
    • brukt som substantiv
      • det indre av øya
  2. som hører til eller skriver seg fra sjelelivet
    Eksempel
    • hun har en sterk indre motivasjon
  3. som fins i noe;
    Eksempel
    • en indre sammenheng;
    • indre struktur
Artikkelside

in, inn 1

adjektiv

Opphav

av engelsk in

Betydning og bruk

populær;
moderne;
jamfør inne (6)
Eksempel
  • denne moten er ikke in lenger;
  • dette stedet er in blant ungdommen
Artikkelside

kasematt

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk, fra italiensk; opphavlig gresk khasma ‘kløft’

Betydning og bruk

bombesikkert rom på festning
Eksempel
  • det stod to store kanoner inne i kasematten
Artikkelside

kjenne 2

verb

Opphav

norrønt kenna; beslektet med kunne

Betydning og bruk

  1. vite hvem noen er, identifisere;
    ha kunnskap om;
    være godt inne i
    Eksempel
    • kjenne noen godt;
    • kjenne igjen stemmen;
    • de kjente henne på ganglaget;
    • politiet kjenner til saken
  2. oppfatte med sansene;
    merke, føle (2)
    Eksempel
    • kjenne smerte;
    • de kjente en rar lukt;
    • hun kjenner seg uvel
  3. sanse inni seg;
    Eksempel
    • kjenne sorg;
    • hun kjente på presset;
    • få kjenne følgene av feiltrinnet
  4. røre ved, ta på, føle (1);
    undersøke, prøve
    Eksempel
    • kjenne på stoffkvaliteten;
    • de kjente på brygget
  5. Eksempel
    • bli kjent skyldig

Faste uttrykk

  • kjenne etter
    undersøke med sanser eller følelser
    • kjenne etter om det gjør vondt noe sted
  • kjenne på seg
    ha en forutanelse om noe
  • kjenne ut og inn
    ha svært god kjennskap til
Artikkelside

kjennes ved

Betydning og bruk

  1. innrømme at en kjenner eller er fortrolig med;
    vite av
    Eksempel
    • de ville ikke kjennes ved ham
  2. stå inne for, være bekjent av;
    vedgå, tilstå
    Eksempel
    • han ville ikke kjennes ved uttalelsene i intervjuet
Artikkelside

kjennes

verb

Betydning og bruk

  1. sanse eller oppleve (på en bestemt måte);
    Eksempel
    • stoffet kjennes glatt;
    • det kjennes urettferdig;
    • kjennes godt;
    • kjennes hardt;
    • det kjennes så underlig;
    • dette kjentes, tenker jeg
  2. kjenne hverandre (igjen)
    Eksempel
    • de møttes og kjentes

Faste uttrykk

  • kjennes ved
    • innrømme at en kjenner eller er fortrolig med;
      vite av
      • de ville ikke kjennes ved ham
    • stå inne for, være bekjent av;
      vedgå, tilstå
      • han ville ikke kjennes ved uttalelsene i intervjuet
Artikkelside

skåle 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt skáli

Betydning og bruk

  1. skjul eller gang inne i uthus
  2. om norrøne forhold: hovedbygning på gård;
    et slags langhus;
Artikkelside

Nynorskordboka 179 oppslagsord

kverve 3

kverva

verb

Opphav

norrønt hverfa

Tyding og bruk

  1. i eventyr: gøyme (2;
    føre, bere bort
    Døme
    • han kvervde kongsdottera
  3. kringgå, ringe inne

Faste uttrykk

  • kverve synet
    gjere at ein ikkje ser tinga som dei er;
    jamfør synkverve
Artikkelside

konkludere

konkludera

verb

Opphav

frå latin ‘stengje inne, slutte’

Tyding og bruk

kome fram til ein konklusjon;
dra ei slutning;
Døme
  • dei konkluderte med at funna var urovekkjande
Artikkelside

inderleg

adjektiv

Opphav

av dansk inderlig; jamfør norrønt innarliga ‘langt inne’

Tyding og bruk

  1. Døme
    • ein inderleg venskap;
    • eit inderleg ynske
  2. brukt som adverb: særs;
    veldig
    Døme
    • det veit du inderleg vel!
    • det gjorde så inderleg godt!
    • eg er så inderleg forbanna!
Artikkelside

in, inn 1

adjektiv

Opphav

av engelsk in

Tyding og bruk

populær;
moderne;
jamfør inne (6)
Døme
  • gammaldans er in;
  • denne moten er ikkje in lenger
Artikkelside

infiks

substantiv inkjekjønn

Opphav

av latin infixum, av infigere ‘setje inn i’, av in- og figere ‘feste’

Tyding og bruk

i språkvitskap: affiks, betydningsbærande orddel, som står inne i ei ordstamme
Artikkelside

indre 2

adjektiv

Opphav

norrønt iðri, innri; jamfør inn (2 og inst

Tyding og bruk

  1. som er eller ligg lenger inne;
    som ligg innanfor;
    som er inne i, innvendes
    Døme
    • indre bydelar;
    • indre bløding;
    • indre organ;
    • indre leia;
    • dei indre tilhøva i eit land
    • brukt som substantiv
      • det indre av Austlandet
  2. som høyrer til eller skriv seg frå sjelelivet
    Døme
    • indre opprør;
    • han har ein sterk indre motivasjon
  3. som finst i noko;
    Døme
    • den indre logikken i argumentet;
    • indre struktur
Artikkelside

kjenne 2

kjenna

verb

Opphav

norrønt kenna; samanheng med kunne (2

Tyding og bruk

  1. vite kven nokon er, identifisere;
    vite om noko;
    vere godt inne i
    Døme
    • kjenne nokon godt;
    • kjenne nokon på stemma;
    • dei kjenner si plikt;
    • ho kjende han att;
    • dei kjende til saka
  2. oppfatte med sansane;
    merke, føle (2, 2), bli var
    Døme
    • kjenne kulde;
    • dei kjende målingslukt;
    • ho kjenner seg kvalm
  3. sanse inni seg;
    Døme
    • kjenne sorg;
    • han kjenner på eit sinne;
    • ho kjende seg nøydd til å gripe inn;
    • få kjenne følgjene av det ein har gjort
  4. røre ved, ta på, føle (2, 1);
    undersøkje, prøve
    Døme
    • kjenne på tøykvaliteten;
    • kjenne nokon på pulsen;
    • dei har kjent på ølet
  5. rekne for
    Døme
    • bli kjend skuldig

Faste uttrykk

  • kjenne etter
    undersøkje med sansar eller kjensler
    • kjenne etter om det gjer vondt nokon stad
  • kjenne på seg
    ha ei førekjensle om noko
  • kjenne ut og inn
    ha svært god kjennskap til
Artikkelside

kjennast ved

Tyding og bruk

Sjå: kjennast
  1. vedgå at ein kjenner eller er fortruleg med
    Døme
    • hennar eigne ville ikkje kjennast ved henne
  2. stå inne for, sanne (2);
    vedgå, tilstå
    Døme
    • ei haldning mange nektar å kjennast ved
Artikkelside

kjennast

verb

Tyding og bruk

  1. sanse eller oppleve (på ein viss måte);
    Døme
    • stoffet kjennest glatt;
    • det kjennest urettvist;
    • kjennast hardt;
    • kjennast vondt;
    • dette kjendest, tenkjer eg
  2. kjenne kvarandre (att)
    Døme
    • dei møttest og kjendest

Faste uttrykk

  • kjennast ved
    • vedgå at ein kjenner eller er fortruleg med
      • hennar eigne ville ikkje kjennast ved henne
    • stå inne for, sanne (2);
      vedgå, tilstå
      • ei haldning mange nektar å kjennast ved
Artikkelside

keie

keia

verb

Tyding og bruk

gjere eller vere kei (2, 1);
Døme
  • læraren vil ikkje keie elevane

Faste uttrykk

  • keie seg
    ha det keisamt
    • dei sit ikkje inne og keiar seg
Artikkelside
Side 6 av 18